NHO Service og Handel

Innhold

IA-avtalen treffer skjevt

Nyhet, Arbeid og inkludering

Publisert

#205

Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO.

- En eventuell ny IA-avtale må gi effekt i hele arbeidslivet, sier Nina Melsom i NHO. Ny rapport slår fast at det er store forskjeller mellom hvor mye offentlig og privat sektor har klart å redusere sykefraværet.

IA-avtalen (Intensjonsavtalen om et inkluderende arbeidsliv) ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001. Målet var å redusere sykefraværet med 20 prosent fra 2001-nivået. Nå, 17 år etter, er sykefraværet totalt sett redusert med 9,7 prosent, men det er store forskjeller mellom sektorer og næringer. Sykefraværet i Norge er høyere enn i andre land. I følge sykefraværstall fra Eurostat er sykefraværet i Norge dobbelt så høyt som i Finland og Danmark. Det er også betydelig høyere enn i Sverige og Tyskland.

Disse bransjene har nådd IA-målet om 20 prosents reduksjon i sykefraværet (kilde SSB):

  • Overnattings og serveringsvirksomhet – 34,5 prosent.
  • Industri – 25,3 prosent.
  • Forretningsmessig tjenesteyting – 21,7 prosent.
  • Personlig tjenesteyting – 21,6.

Mens NHOs medlemsbedrifter i gjennomsnitt har nådd IA-målet, ligger deler av offentlig sektor langt etter. IA-avtalen går ut i 2018 og partene vurderer nå om den skal videreføres og hvilke grep som må gjørs for at sykefraværet skal gå ytterligere ned.

Må snu hver stein

- En eventuelt ny IA-avtale må designes slik at den gir effekt i hele arbeidslivet. Hittil har kun privat sektor nådd sykefraværsmålet, mens utviklingen i kommunal sektor har gått i feil retning. I en ny avtale må virksomhetenes innsats synliggjøres, og målene må utformes slik at de fremmer aktiviteter hos alle involverte parter. Det gjelder både myndighetene, leger, arbeidstakere, tillitsvalgte og arbeidsgiver, sier Nina Melsom, arbeidslivsdirektør i NHO.

Hun er tydelig på at en ny IA-avtale bør vektlegge at det som skjer på arbeidsplassen er avtalens primærfokus.

- IA-avtalen må treffe problemstillinger bedriftsledelse og tillitsvalgte er opptatt av, og oppleves nyttig og relevant, sier hun.

Bedre virkemidler

Bedriftene må få bedre tilgang til virkemidler som har reell verdi for dem. En ny IA-avtale bør få nye virkemidler som er tilpasset mindre og private bedrifters behov, og som svarer på utfordringer bedriftene opplever. Dette kan for eksempel være bistand ved lange fravær og krevende saker, eller støtte til å mobilisere partssamarbeidet.

- En eventuelt ny IA-avtale må ha som mål at lange, passive sykefravær skal unngås hvis det er mulig, og da må arbeidsgiverne ha gode og treffsikre virkemidler som støtter opp under dette, sier Nina Melsom.

- Vi vet av erfaring at jo lengre fraværet løper i tid, jo mindre er sjansen for at personer kommer tilbake i arbeid. Når det er åpenbart at en som blir sykmeldt ikke vil komme tilbake til sin arbeidsplass, bør vedkommende umiddelbart få bistand og ikke bli passivt værende på sykmelding ut sykepengeåret, avslutter hun.

Dette er IA-avtalen

Intensjonsavtalen for et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) ble inngått mellom myndighetene og partene i arbeidslivet første gang i 2001. Gjeldende avtale ble undertegnet 4. mars 2014 og gjelder ut 2018. Myndighetene har tatt initiativ til forhandlinger med partene i arbeidslivet om avtalens fremtid høsten 2018.

IA-avtalen bygger på samarbeid og tillit mellom myndigheter, arbeidsgivere og arbeidstakere. Det overordnede målet for IA-samarbeidet er å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet.

Det overordnede målet for IA-samarbeidet er videre nedfelt i tre delmål:

  • Reduksjon i sykefraværet med 20 prosent i forhold til nivået i andre kvartal 2001.
  • Hindre frafall og øke sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne.
  • Yrkesaktivitet etter fylte 50 år forlenges med tolv måneder (sett i forhold til 2009–tall).

Særlig høyt sykefravær i Norge

Sykefraværet er høyere i Norge enn i andre land. I følge sykefraværstall fra Eurostat er sykefraværet i Norge dobbelt så høyt som i Finland og Danmark. Det er også betydelig høyere enn i Sverige og Tyskland. Det er visse usikkerhetsmomenter ved internasjonale sammenligninger av sykefraværstall. Men selv etter justering for forskjeller i registreringen, blir konklusjonen at Norge har høyere sykefravær enn andre sammenlignbare land.

Mens privat næringsliv har redusert sitt sykefravær, er sykefraværet i kommunal sektor økt fra et nivå på 8,4% i 2001 til 9,6% i 2017. Forskere finner at høy andel kvinner og belastende arbeidsmiljø forklarer store deler, men ikke alene dette høye nivået.

Pr. 31/12 2017 er det registrert 59 750 IA-virksomheter med til sammen 1 563 255 sysselsatte. Dette utgjør 28,9 prosent av norske virksomheter og 58 prosent av alle sysselsatte totalt.