Bjørn Henrik tok tak: – Ikke gi opp!

Hvorfor valgte du å bli tømrer?

– Jeg har snekra siden jeg var liten. Bestefaren min er også tømrer. Vi bygde fuglekasser, OLA-biler, gjerder og hageskur. Har alltid vært litt rastløs på skolen, men fant mye glede i å bygge ting, og bruke henda.

-Hva skjedde under fagprøven?

-Jeg ble så oppgitt da jeg så hva prøven bestod av: “montering av ytterdør”. Jeg hadde vært mye borte fra undervisning, bl.a. på grunn av laktoseintoleranse, og gikk glipp av en god del. Jeg visste det var store muligheter for å få noe jeg ikke hadde vært gjennom, så jeg var jo i utgangspunktet litt smånervøs kan du si.

– Hva gjorde du etterpå?

– Det var jo ikke så enkelt å få seg en jobb. Etter læretiden fikk jeg ikke tilbud om ny kontrakt, og man er ikke så attraktiv på arbeidsmarkedet uten fagbrev. Målet har jo hele tiden vært å få tatt den fagprøven, men det var ikke før jeg begynte i Eterni at det begynte å skje ting.

– De pusha meg og la til rette. De passa på at jeg alltid var i oppdrag – hele tiden nye prosjekter. Jeg har vært i jobb mer eller mindre kontinuerlig siden jeg startet.

– Også vet jeg at Martin som jobber på kontoret hos dere, har trukket i noen tråder, fortsetter han.

– Det var han personlig som tok kontakt med prøvenemnda, eller de som er ansvarlige, og fikk ballen til å begynne å rulle. Han er alltid blid og hyggelig, men veldig bestemt. Han sier det han mener, men uten å være nedlatende på en måte. Det var jo tøft og hardt en periode, men da Martin tok initiativ følte jeg han virkelig ville jeg skulle klare det, og da fikk jeg enda mer lyst til å klare det. Han ga meg en gnist på en måte.

Bjørn Henrik sier han nyter dagene som faglært: – Nå er jeg utleid som tømrer og ikke riggmann, så har fått nye, varierte arbeidsoppgaver. Jeg jobber mer selvstendig og med mer selvtillit.

– Hvilke tanker har du om fremtiden?

-Jeg trives godt i Eterni. Drømmesituasjonen hadde jo vært å jobbe i et mindre tømrerfirma som driver med nybygg, for der er man innom veldig mye. Jeg er glad i variasjon i hverdagen. Jeg har jo fått jobbtilbud i en del større bedrifter, men foreløpig ikke noen jeg kunne tenkt meg å jobbe for, så fortsetter i Eterni enn så lenge. Har så mange gode erfaringer, og har en veldig god tone med de som jobber på kontoret.

– Hvor ser du deg selv om 5-10 år?

– Jeg har egentlig veldig lyst å bli brannmann en gang. Det er en guttedrøm jeg har hatt. Det er jo en givende jobb å bygge til folk, men det å hjelpe folk er jo “next level”. Det å være brannmann virker så kult! Da er det lurt å ha fagbrev som tømrer i bunn.

– Har du noen ord du vil si til andre som stryker på fagprøven?

– Ikke gi opp. Fortsett å prøve. Det er lett å grave seg ned, bli litt furten, og tenke negative tanker. Min personlige erfaring er at det er den lysten til å klare det som pusha meg videre. Det er viktig å ikke gi opp selv om man har litt motgang og har fått et slag i selvtilliten. Man kommer seg videre.

– Har du noen råd å dele med nyutdannede som er på jakt etter jobb?

– Gjør det du har lyst til å gjøre. Ikke ta til takke med noe. Men det handler ikke bare om lønna. Du må drive med noe du liker. Hadde heller valgt 50 kr mindre i timen for å være et bra sted enn å være på en plass jeg ikke vil være. Noen byggeplasser har jeg følt meg veldig alene, der så og si alle er utenlandske. Nå trives jeg mye bedre. I Eterni snakker så og si alle enten norsk eller engelsk, i motsetning til andre selskaper jeg har vært innom.

– De som jobber på kontoret har dytta meg i riktig retning og alltid holdt det de har lovet. For min del har bemanningsbransjen vært en redning. Det ble en del av veien min videre til der jeg er i dag. Hadde det ikke vært for Eterni hadde det hvertfall tatt mye lenger tid å få tatt den fagprøven.

Saken er hentet fra Eterni