- Jeg drømmer fortsatt om min egen restaurant

Fikk ny jobb under korona-krisen: Over 80.000 mennesker får hvert år jobb gjennom bemanningsbransjen. Korona-krisen har dramatisk økt behovet for å hjelpe folk over i ny jobb. Her er gode eksempler og viktige erfaringer.

- Jeg elsker norsk sjømat. Og jeg mener at mat er en totalopplevelse – det handler om mer enn å spise. Restauranten Under på Lindesnes, der folk sitter under vann og spiser … Å servere mat i matens rette element … Jeg skrev om Under i Masteroppgaven min, og det er noe slikt jeg drømmer om. Men det er langt dit, og akkurat nå er jeg glad for at jeg i det hele tatt har jobb. Det er ingen selvfølge midt i korona-krisen.

- Jeg kom jo hjem fra New York i mars. Norge hadde stengt ned, og partneren min og jeg bodde hos familie mens vi var i karantene. Alt kjentes veldig usikkert.

Ville jeg få jobb?

- Koronaen er et globalt problem som rammer restaurantbransjen hardt. Jeg visste at mange av medstudentene mine slet med å få jobb etter praksisperioden – ikke bare i Norge, men overalt. Og jeg måtte være forberedt på at det kunne bli vanskelig for meg også. Men jeg var heldig.

En dag fant jeg en annonse på Finn. Det var Manpower som søkte etter kokker til Sjøforsvarets leir på Madla. Jeg søkte, og deretter gikk det raskt. Jeg fikk først en korttidskontrakt, og den er forlenget. Koronaen kommer til å vare en stund, og jeg sanker mye god erfaring i forsvaret. Ikke bare som kokk, men også som leder.

Det er jo ikke bare å starte opp sitt eget. Særlig ikke i disse tider.

Fra stjernerestaurant til telt

- Egentlig startet jeg opp et helt annet sted. Jeg tok først en bachelor i idrett, men så bestemte jeg meg for å satse på drømmen, som altså er å være kokk i min egen restaurant. Dermed dro jeg til Sveits.

Jeg har vokst opp i Norge, men jeg er født i Sveits og det var dit jeg dro for å studere. Jeg tok en Master i kokkekunnskap og restaurantdrift, og siden partneren min bodde i New York, valgte jeg å ta den siste praksisperioden der. Jeg fikk jobbe 12 måneder på Gramercy Tavern, som har en Michelain-stjerne.

Selvfølgelig var det moro. Og selvfølgelig er overgangen stor fra en trendy NY-restaurant til en militærleir på Madla. Og det i en tid hvor smitteverntiltakene har gjort at vi ikke kan bruke kantinen, men må skille troppene og servere maten i egne telt. Klart det er spesielt, men jeg trives, og jeg får med meg viktig erfaring.

En gang ….

- Det er ikke bare å starte opp en restaurant, vet du. Det er ikke nok å være kokk, du må være god bak kjøkkenet også – markedsføring, forretningsdrift, planlegging og ledelse – alt det der du ikke ser. Noe av dette får jeg trening i nå. Jeg har ansvaret for ett av teltene, og det betyr at jeg både må planlegge, organisere og lede min egen lille enhet.

- Når jeg skal realisere drømmen? Nei, det vet jeg ikke. Det handler om å følge med i tiden. Finne ut når markedet er der- og ikke minst: Kjenne når jeg er klar.

- Hva drømmerestauranten skal hete? He he … Du får vente og se.