Langsomt blir livet ganske bra

Publisert

Nils Vaarlund (47) går forsiktig fremover i livet (Foto: Baard Fiksdal).

Nils er 47 år og har for første gang i livet en fast jobb. Det er en ny verden av muligheter som åpner seg, takket være Ringer i Vannet og bemanningsbedriften Lenas Helsepersonell i Oslo.

Universitet i Oslo mot slutten av 1980-tallet er for mange en sosial steinørken. Det er lett å bli ensom og føle seg utenfor i en gigantisk kvern med 30.000 studenter. Nils Vaarlund fra Oslo har gjort seg ferdig med videregående skole, militærtjeneste og forberedende studier. Nå starter han på realfag. I løpet av seks år lærer han matte, statistikk, fysikk, kjemi, biologi, astronomi og mye mer. Han tar mange eksamener, men studiene leder ingen steder. Gutten sliter med mistrivsel og depresjon.

- De første årene etter Universitetet gjorde jeg ingen ting, men etter hvert fikk jeg noen småjobber. Jeg fungerte blant annet som vaktmester i Tonsenhagen Velhus, i samme område som mine foreldre bor.

- Var det bortkastet å gå på Universitetet?

- Det er aldri bortkastet å studere. Kunnskapen har jeg jo, selv om jeg ikke har brukt den i arbeidslivet. Alle som har studert har lært seg å tilegne seg kunnskap. Det kommer godt med uansett hva du skal jobbe med, sier Nils.

Vendepunktet 

Vendepunktet kommer våren 2013. Lenas HelsePersonell er medlem av NHO Service og er engasjert i NHO-prosjektet Ringer i Vannet. Nå blir det arrangert to informasjonsmøter hos KAREA-Varbas, som er en arbeidsmarkedsbedrift eid av Oslo Kommune. Over 40 håpefulle deltar på møtene, og fem personer blir plukket ut til jobbintervju hos Lenas HelsePersonell. Nils er en av tre som blir valgt ut og får prøve seg. Jobben består i å skrive legejournaler på vegne av sykehus over hele landet. 

Det er sommeren 2013. Nils sitter i syv uker og øver seg på å skrive journaler.

- Jeg oppdaget at en del leger snakker raskt og ganske utydelig. Jeg må konsentrere meg for å høre hva de sier og ikke gjøre feil. Samtidig må jeg ikke jobbe for sakte. Når jeg har gjort meg ferdig blir journalen godkjent av legen slik at man er sikker på at det ikke er noen misforståelser. Jeg liker denne jobben. Det er veldig meningsfylt, sier Nils. Skrivestua kutter ventetid og bidra til at pasienter raskere får det de trenger.

Nils skriver journaler for Radiumhospitalet, Oslo Universitetssykehus og andre.  Han har en medisinsk ordbok på 25.000 ord som han slår opp når han er i tvil.

- Det hender også at jeg googler ord og utrykk. Medisin er beslektet med realfag, så jeg syns ikke dette er vanskelig. Å jobbe her er veldig utviklende. Jeg lærer stadig noe nytt.

- Nå har det gått 2,5 år siden du startet i Lenas HelsePersonell. Hvordan vil du beskrive tiden som har gått?

Å jobbe gjør verden større

- Jeg trives veldig godt. Her er gode kolleger og et hyggelig arbeidsmiljø med 30 ansatte. Jeg har en 63 prosent stilling som jeg kan øke til full jobb hvis jeg ønsker det. Det kommer jeg nok til å gjøre. Jeg er også åpen for å søke andre jobber, sier Nils. Noe av det han liker best på fritida er å gå turer. Studiene i zoologi og botanikk gjør at gutten har mye glede av naturen og han har foto som hobby. Livet er forsiktig anlagt. Men å jobbe gjør verden større. Nils er blitt mer sosial. Det julebord og det er lønningspils. Det er tur med jobben til utlandet.

- Jeg har aldri følt behov for å ha pass. Jeg har aldri reist utenfor Scandinavia. Men det skal jeg snart gjøre. Jeg må skaffe meg pass. Det gleder jeg meg til, sier Nils.