Om Hero Norges rolle under Ukraina-krisen

Grindaheim asylmottak i Vang i Valdres.

Vårt medlem Hero Norges klargjøre her sin rolle i den store samfunnsoppgaven virksomheten har tatt fatt på med innkvarteringer for ukrainske flyktninger.

Dette er hentet fra bedriftens nettside her
Hero Norge har den siste tiden fått en del oppmerksomhet for våre nyetablerte akuttinnkvarteringer for ukrainske flyktninger. De fleste steder har oppstarten gått bra. Andre steder er det avdekket mangelfullt renhold eller andre forhold som ikke har vært gode nok. Det er naturlig og riktig at vi som en stor og synlig aktør får kritiske blikk. Samtidig utløser kritiske medieoppslag dessverre også en del hets og usakligheter, særlig i sosiale medier. Våre ansatte jobber tett på flyktninger hver eneste dag. De har valgt dette yrket fordi de har kompetanse, de er engasjerte og de ønsker å hjelpe mennesker i nød. Mange har erfaring og kunnskap fra tidligere, andre er under opplæring. Vi er takknemlige for at en rekke tidligere ansatte ønsket å søke permisjon fra nåværende jobb for å bidra med sin verdifulle kunnskap og erfaring inn i den store oppbygningen av akuttinnkvarteringer. Det gjorde at vi raskt var i stand til å etablere en erfaren ledelse både sentralt og regionalt, samt en dyktig fagstab som støttefunksjon.

Vi ønsker å klargjøre Hero Norges rolle i den store samfunnsoppgaven vi nå har tatt fatt på.

Tre døgns frist på å mobilisere 6000 mottaksplasser

Som en veletablert driftsoperatør av asylmottak er Hero Norge viktig del av myndighetenes beredskapsløsning ved masseankomster av flyktninger. Vi har en avtale med UDI om beredskapsplasser i Sør-Varanger, og vi har en rekke andre beredskapsavtaler om akuttinnkvartering som kan utløses når det kommer mange flyktninger på kort tid. Slike akuttplasser ble sist tatt i bruk da Norge evakuerte afghanere fra Kabul i august i fjor. Dette er avtaler som er inngått etter anbudskonkurranser. Flere andre aktører har samme type avtaler, men de er lite attraktive siden det ikke gis noen form for kompensasjon når avtalene ikke er i bruk.

Flyktningefeltet er uforutsigbart. Situasjonen i Ukraina utviklet seg veldig raskt etter at Russland invaderte landet 24. februar. I løpet av kort tid var tidligere inngåtte beredskapsavtaler ikke lenger tilstrekkelig for å håndtere situasjonen. Fredag 4. mars kl. 19.00 inviterte UDI alle etablerte driftsoperatører til å levere nye tilbud om akuttinnkvartering. Innleveringsfrist var satt til mandag 7. mars kl. 16.00. Da hadde norske myndigheter et prekært behov for å skaffe innkvartering for flere tusen nye ukrainske flyktninger. I en slik situasjon er vår rolle å mobilisere. Ved hjelp av nøkkelpersoner i vår organisasjon, vår konsernstruktur og våre nettverk, tidligere ansatte og samarbeidspartnere, kunne Hero Norge påfølgende mandag ettermiddag tilby norske myndigheter mer enn 6000 nye plasser fordelt på 30 ulike lokasjoner.

Allerede tirsdag 8. mars takket UDI ja til 26 av tilbudene. De første innkvarteringsstedene åpnet lørdag 12. mars og fikk beboere tilsendt med en gang. Alle parter var innforstått med at mange av de nye plassene trengte klargjøring i form av personell, innredning, bygningsmessig oppgradering eller vask. Dette var innkvarteringsløsninger som norske myndigheter ikke kunne vente på. Både Hero, våre utleiere og øvrige samarbeidspartnere har derfor på kort tid brukt betydelige ressurser for å få alt i orden. Til tross for stor innsats, var det dessverre enkelte mangler på noen av anleggene da de første beboerne ankom. Vi kan forsikre om at alt som står i vår makt blir gjort for å rette mangler som dukker opp. Det skal naturligvis være rent og akseptabel standard i alle våre botilbud!

UDIs retningslinjer: «nøktern men forsvarlig» bostandard

Det fremgår av myndighetens retningslinjer at standard i norske asylmottak skal være «nøktern men forsvarlig». Det betyr blant annet at hygieniske forhold og brannsikkerhet skal være godt ivaretatt. Det gis retningslinjer for hvor mange personer som kan dele en dusj, et toalett og en komfyr. Som driftsoperatør er Hero Norges rolle å sikre etterlevelse av myndighetenes krav. Vertskommune og UDI vurderer de løsninger som tilbys. For mottak med kantinedrift utfører i noen tilfeller også Mattilsynet kontroll. Hvis det blir avdekket feil og mangler må naturligvis driftsoperatør utbedre disse.

Generelt vil nok de fleste innbyggere i Norge oppleve at bostandard i asylmottak er lavere enn det man ønsker for seg selv og sin egen familie. Dette har vært en diskusjon i mange år, der blant annet Norges Røde Kors har engasjert seg. Mange akuttinnkvarteringer har langt høyere standard enn det som er normalt for asylmottak ellers. Andre lokasjoner holder mer vanlig mottaksstandard. Når ressurssterke europeere blir tilbudt slike boforhold, er det lett å forstå at noen blir misfornøyde. Da er det vår oppgave å gjøre det beste ut av situasjonen, samt forklare at akuttinnkvartering er et midlertidig botilbud mens man venter på bosetting i en kommune.

Om mattilbudet i akuttinnkvartering

Beboere i akuttinnkvartering får enten servert mat gjennom felles kantine, eller de lager maten sin selv der det finnes kjøkken og komfyrer i boligene. I startfasen nå har det vært utfordringer knyttet til selvhushold ettersom løsning for utbetaling av såkalte basispenger eller lommepenger ikke har vært klar. Derfor har noen lokasjoner med selvhushold vært nødt til å kjøpe inn matvarer som en midlertidig løsning. Det er også frivillige som har kommet med mat til flyktningene mange steder.

På noen av de nye akuttinnkvarteringene kom det flere hundre beboere kort tid etter åpning. De fleste steder har det gått greit, men på noen få lokasjoner har det vært utfordringer med organisering av matserveringen, særlig den første dagen. Da blir det kjøpt inn ekstra mat, og alle skal naturligvis kunne spise seg mette. Maten skal være kulturelt og religiøst tilpasset, næringsrik, variert og tilstrekkelig mengde mat som er i tråd med anbefalinger fra Helsedirektoratet. Det skal serveres minimum fire måltider per dag for alle beboere, hvorav ett måltid kan være matpakke.

Det ble raskt klart at norske brødmåltider ikke var spesielt populært blant ukrainske flyktninger. De ønsker varm suppe til flere måltider. Dette er relativt enkle justeringer å få til. Samarbeid med beboere om menyen inngår i konseptet beboermedvirkning, og er helt vanlig i våre innkvarteringstilbud.

Akuttmottak – første steg på veien mot egen kommunal bolig

I den første fasen før man blir bosatt i en kommune, er det statens ansvar å skaffe innkvartering for flyktninger. Derfor bor flyktninger i statlige asylmottak eller akuttinnkvartering mens kommunene gjør klar for bosetting. Men også de som bor i statlige mottak har krav på tjenester fra vertskommunen – den kommunen der mottaket er lokalisert. Derfor må UDI, driftsoperatør og vertskommune samarbeide om å organisere tjenesteleveransene på best mulig måte. Fra vertskommunen har flyktningene blant annet rett på helsetjenester, skole, barnehage, hjelp fra barnevernet, etc. I tillegg samarbeider akuttinnkvartering og asylmottak nært med lokalsamfunn og frivillige aktører for å fremme inkludering, læring og en meningsfull hverdag mens man venter på å bli bosatt.

På denne måten jobber mottakene aktivt med å etablere nettverk og godt samarbeid med sine omgivelser. I 2016, da vi opplevde at mange var redde og skeptiske til asylsøkere, etablerte vi nettstedet www.hilspå.no for å gjøre det lettere å bli kjent med våre beboere. Nettverk og godt samarbeid tar alltid litt tid å få på plass, særlig når det kommer mange beboere på kort tid i nyetablerte anlegg.

Et godt mottak er helheten av innsats. Lokalsamfunnet og frivillige aktører spiller en veldig viktig rolle i ventefasen mens man bor i akuttinnkvartering eller asylmottak. Det er viktig at vi forstår hverandres roller og samarbeider for å skape trygghet og ro.

Informasjonsbehov

Noe av det aller viktigste for en nyankommen flyktning er informasjon. UDI har tydelige retningslinjer for obligatorisk informasjonsarbeid i asylmottak. Alle leverandører må forholde seg til disse kravene. Så ser vi at flyktningene fra Ukraina kanskje har enda større informasjonsbehov, og annerledes informasjonsbehov enn mange andre flyktninger. De har vært flyktninger i kort tid og er sterkt orientert mot det som skjer i hjemlandet. Vi jobber aktivt for å møte deres informasjonsbehov på best mulig måte. Men store informasjonsmøter de første dagene er ikke nok. Det tar tid å bli kjent og etablere tillit. Blant annet kan noen bli mistenksomme, og lure på om vi holder noe skjult, hvis det er noe vi ikke har svar på. Dette er helt naturlig skepsis for mange i en ny og ukjent situasjon.

Vi opplever at mange lurer på hvor lenge de må vente før de kan flytte til egen bolig i en kommune, de lurer på hvor de skal bo, osv. Dette er spørsmål som ingen kan svare presist på foreløpig. I den første fasen er vår oppgave å bruke tid med beboerne og etablere tillit til at svarene kommer etter hvert. Og at de skal få hjelp. Også i dette må frivillige organisasjoner, vertskommune og mottaksansatte samarbeide godt sånn at det ikke skapes feil forventninger og utrygghet for beboerne.

Åpenhet, likeverd og profesjonalitet er våre kjerneverdier som er synlige i vår driftsmodell. Vi har fokus på ansvarliggjøring og informasjonsarbeid slik at beboerne i våre mottak skal være i stand til å ta reflekterte valg og ta ansvar for egen fremtid, enten den er i Norge, eller et annet land.

I tiden framover

Krigen i Ukraina går over i nye faser. Vi ser krigens sanne ansikt gjennom grufulle bilder av en brutal, unødvendig og primitiv invasjon på et fritt land. Vi ser den heroiske innsatsen til ukrainere som kjemper for sitt land. Vi lurer alle på hvor mange ukrainere som kommer til Norge, når krigen skal ta slutt, hvordan Ukraina vil bli etter krigen, om flyktningene blir værende, eller om de reiser hjem igjen.

For oss i Hero handler det om flyktninger både når vi er på jobb og når vi kommer hjem. Vi kjenner oss betydningsfulle og takknemlige som får jobbe med noe så meningsfylt som å hjelpe mennesker i nød. Vi involverer oss og berøres av flyktningenes sterke historier. Og vi går hjem til det lokalsamfunn der vi bor, og tar del i den samme frivilligheten som alle andre. Det norske samfunn klarer den oppgaven vi blir satt til når vi samarbeider og tar i bruk alle gode krefter.

Om Hero Norges historie
  • Hero Norge har vært en aktør i arbeidet med flyktninger og asylsøkere i Norge siden 1987. Vårt første asylmottak på Arna innkvarterte chilenske asylsøkere på oppdrag fra Bergen kommune.
  • Etter at Utlendingsdirektoratet (UDI) ble etablert i 1988 ble det etablert stadig klarere nasjonale retningslinjer for både tjenesteinnhold og bostandard i asylmottak. Hero har i alle år vært en viktig bidragsyter i dette.
  • På 1990-tallet arbeidet vi med beboermedvirkning, en form for medbestemmelse og demokratiopplæring på Dale i Sandnes kommune.
  • Vi initierte en felles bransjeforening for kommunale, ideelle og private driftsoperatører fra midten av 2000-tallet. Hensikten var å lære av hverandre, dele erfaringer og utvikle fagfeltet videre.
  • Vi deltok i mange år som Norges representant i ENARO, enn felles europeisk sammenslutning som statlige, ideelle og private driftsoperatører. Formålet var igjen å lære og utveksle erfaringer mellom ulike europeiske land.
  • Fra begynnelsen av 2000-tallet har vi vært en pådriver for skikkelige lønns- og arbeidsvilkår i mottaksbransjen gjennom aktivt tariffsamarbeid med Fagforbundet.
  • Vi utviklet kortløsninger for utbetaling av beboernes lommepenger etter et ran på vårt mottak i Tromsø i 2009.
  • Fra 2010 og utover arbeidet vi mye med brannsikkerhet i asylmottak. Sammen med UDI har vi bidratt til en vesentlig forbedring av risikobildet på dette området.
  • I 2019 ble Hero Norge som første driftsoperatør i Norge sertifisert etter ISO 9001-standarden for systematisk kvalitetsarbeid.
  • Vi har i alle år jobbet for utvikling og profesjonalisering av mottakstjenester.
  • Mange ansatte, ledere og mellomledere i vår organisasjon har selv flyktningbakgrunn. I mange år ble selskapet ledet av Ahmed Bozgil, som også hadde bakgrunn som flyktning. Vårt viktigste mål er at flyktninger og asylsøkere som kommer til Norge skal oppleve trygghet og få en best mulig start på sitt nye liv i vårt samfunn.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt