Misvisende om privat i barnevern

Maria Reklev er fagsjef for barn og unge i NHO Service.

Innlegget 10.mai 2017 i DN er som følger

Gøril Bjerkan skriver 2. mai interessant om hvilke av det offentliges pålagte tjenester som egner seg for konkurranse. Vi deler oppfatningen om at konkurranse er best egnet der kvalitet kan måles og etterprøves.

Nettopp derfor har NHO Service tatt til orde for systematisk måling av kvalitet i eldreomsorgen.

Bjerkan fremhever barnevern som en tjeneste uegnet for private leverandører. Her er vi uenige. Hun nevner til støtte for sin skepsis at en privat fosterhjemsplass koster 1,3 millioner kroner, mens det koster 180.000 kroner for en plass i et kommunalt fosterhjem (2015). Dette er en misvisende sammenligning.

De nevnte kommunale barnevernskostnadene er knyttet til fosterhjem som ikke er forsterkede, og hvor det ikke er snakk om frikjøp fra ordinært arbeid av en voksenperson til å ivareta barnet.

Prisen i privat barnevern dreier seg om barn med ekstra oppfølging, der en eller begge foreldre er frikjøpt fra ordinært arbeid, og hvor det i tillegg tilkommer kostnader til avlastning, veiledere, miljøterapeuter eller andre støttetjenester. Her er alternativet til forsterket fosterhjem ofte institusjon. Bjerkans sammenligning gir ikke mening.

Når kommunene selv ikke klarer å finne egnet fosterhjem blir, det innhentet tilbud fra de private tilbyderne (ideelle og øvrige private). For forsterkede fosterhjem bistår Bufetat i innkjøpsprosessen. Innkjøpene er nøye regulert og alle fosterhjem er underlagt offentlig tilsyn og krav til rapportering. Slik må det være, selvsagt.