-Behov for å nyansere bildet av enetiltak i barnevernet

Morten Nybakk er leder av bransjeutvalget Barn og Unge i NHO Service og Handel. Han innledet slik:

- De siste ukene har det vært et betydelig fokus på enetiltak i VG og Dagbladet. Jeg har jobbet med barn og unge i mer enn 20 år og jeg har jobbet med enetiltak i 15 år. For alle tiltak fins det triste historier, slike som man kan lese om i VG og Dagbladet. Det er viktig å få frem slike enkelthistorier, men jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet media tegner. Det er behov for å nyansere, sa Morten Nybakk.

Han hadde en samtale med Kim Larsen (26) som har fått hjelp av barnevernet fra han var svært ung. Kim fortalte om sine erfaringer med enetiltak.

- Jeg hadde det svært vanskelig med meg selv i store deler av barndommen med rus og andre problemer. Som 13 åring var jeg redd og usikker. Å bli plassert i gruppetiltak og være sammen med andre, var veldig skummelt, fortalte Kim. Vendepunktet for ham kom først gjennom enetiltak og deretter i fosterhjem.

-Enetiltak tar man ikke lett på

Henriette Sandven er overlege BUP Follo og tilknyttet tenketanken Omnia. Hun fortalte om et prosjekt der 40 ungdommer deltok i ulike institusjoner, hvorav 10 hadde enetiltak. Hun understreket at enetiltak ofte er siste løsning, og at man aldri tar lett på å velge dette tiltaket.

-Når enetiltak velges, kunne det ofte med fordel ha blitt satt i gang før. Tiltaket kommer som en konsekvens av svært alvorlige hendelser, der den som er i tiltaket er en fare for seg selv og andre. Vi møtte flere ungdommer hvor dette var det som fikk livet tilbake, og de uttrykte tilfredshet, fortalte Sandven.

Rapport om enetiltak

Synne Engh Hellesvik fra Bufdir la frem en rapport om enetiltak. 70 prosent av de som får dette tiltaket er mellom 13 og 17 år. Det er 45 prosent jenter og 55 prosent gutter. Alle har alvorlige og sammensatte utfordringer. Barna har flere flyttinger enn andre. 79 prosent av plasseringene i enetiltak er i omsorgsinstitusjoner. De fleste er i private institusjoner, fortalte Engh Hellesvik. Rapporten anbefaler at det bør utredes bedre hva som skiller barn i enetiltak fra andre barn som er plassert i institusjon, og man bør se på om ressursbruk, dagens rutiner, kompetanse og bygningsmassens beskaffenhet er tilpasset målgruppen.

Et anekdotisk landskap

- Mye av det vi hører fra media er anekdoter. Når man beveger seg i anekdotiske landskap skal man være forsiktig med å være skråsikker. Det trengs åpenbart mer forskning på enetiltak som er viktig for en utsatt og sårbar gruppe. Min konklusjon er at man ikke kan si nei til enetiltak, men man kan gjerne ha et mål om at det brukes minst mulig og at alternativene utvikles bedre, sa James Stove Lorentzen (H) som er medlem av Helse- og sosialkomiteen i Oslo.

- Innen alt barnevern må det avgjørende være hva man putter inn i tiltaket av kvalitet. Jeg bryr meg ikke om det er privat eller offentlige som leverer. Det svikter i det offentlige. Det svikter i det private. Vi må derfor ha bedre kontrollmekanismer og skape forbedringer, sa Lorentzen.

Programmet på dagens seminar

• Min historie, "rett tiltak til rett tid", ved Kim Larsen, tidligere barnevernsbarn med erfaring fra enetiltak.
• Enetiltak – til barns beste? Henriette Sandven, overlege BUP Follo, Omnia. Se VG-kronikk
• Synne Engh Hellesvik fra Bufdir. Bufdirs rapport.
• Enetiltak – en politikers betraktninger. James Stove Lorentzen (H), medlem Helse- og sosialkomiteen.                 
• "Alt" du lurer på om enetiltak - Dialogcafe med gruppesamtaler fordelt slik: 1. Brukerperspektiv, 2. Fagperspektiv, 3. Økonomi, 4. System (godkjenning, kontroller, mm), 5. Institusjonsleder og ansattperspektiv.