Godt fornøyd med BHT

Nyhet, Bedriftshelsetjeneste

Publisert

SINTEF har kartlagt kvalitet, kompetanse og hvordan bedriftshelsetjenster (BHT) brukes. De fleste er godt fornøyd med tjenestene.

BHT skal forebygge arbeidsmiljø. Klarer de oppgaven? Det har SINTEF har satt seg fore å finne ut av. Rapporten er basert på spørreundersøkelser og intervjuer. NHO Service har bidratt med innspill.

Undersøkelsen viser at norske virksomheter stort sett er fornøyde med tjenestene. Virksomhetene oppgir at det er godt samsvar mellom behovene de har og omfanget av de lovpålagte tjenestene som ytes, og at de hjelpes til å jobbe bedre med HMS og arbeidsmiljø. Verneombudene svarer imidlertid i større grad enn daglig leder at BHT-en burde ha bistått virksomheten mer. Samtidig oppgir verneombudene at de har en god støtte i BHT-ene. I større virksomheter har verneombudet en stor og ansvarsfull jobb, og i spørsmål om kjemiske stoffer, arbeidsprosesser og verneutstyr er det godt å finne støtte.

BHT skal støtte opp under HMS- og arbeidsmiljøarbeidet i bedrifter. Men skjerpet konkurranse gjør at flere også tilbyr kurs i røykestopp, kostholdsveiledning og individuelle støttesamtaler, skriver gemini.no.

Tilbudet fra BHT har blitt større og bredere, og flere «underleverandører» trekkes inn, skriver gemini.no. Det er svært vanlig med innleieavtaler og samarbeid med aktører utenfor eget hus. Sju av ti BHT-er bekrefter at de har slikt samarbeid, og at dette dekker både tjenester som loven pålegger dem og andre tjenester.

De viktigste funnene i undersøkelsen er:

• Et flertall av virksomhetene i utvalget opplever at BHT bidrar i utviklingen av virksomhetenes HMS-rutiner, og til å styrke fokuset på arbeidsmiljø og arbeidet med å skape sunne og trygge arbeidsforhold i virksomheten.

• Det er et relativt godt samsvar mellom de behovene virksomhetene har på mange av de lovpålagte områdene, og det omfanget tjenestene leveres i. Både virksomhetene og BHTene vurderer samsvaret mellom behov og tjenesteomfang som best for mange av de lovpålagte tjenestene.

• Det er likevel en relativt utbredt oppfatning blant BHTene at de i for liten grad jobber forebyggende, og at de skulle jobbet mer med enkelte av de lovpålagte tjenestene.

• Kontakten og dialogen mellom BHT og virksomhetene i utvalget fremstår som relativt begrenset; over halvparten av virksomhetene oppgir at fysiske besøk forekommer "sjeldnere enn hvert halvår" eller "årlig eller sjeldnere". Kontakt per epost eller telefon forekommer litt oftere.

•BHT oppleves som en god støtte for verneombudene/ansattrepresentantene i virksomhetene.

•Det er forskjeller i bruk og nytte av BHT på tvers av bransje og virksomhetsstørrelse, og opplevelsen av at BHT bidrar positivt i utviklingen av HMS-rutiner og i arbeidsmiljøarbeidet.

•Det er en etterspørsel etter tjenester BHT ifølge forskriften ikke skal dekke, men som BHT ser seg nødt til å levere – både for å holde på eksisterende kunder og for å tiltrekke seg nye. Samarbeid med eksterne aktører gjøres for å dekke både lovpålagte tjenester og tjenester som ikke er lovpålagt.

•Hvorvidt BHT er tilgjengelig for de ansatte ved behov, varierer i stor grad på tvers av virksomheter.

•Daglig leder og verneombud vurderer spørsmålet om BHT har en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljøspørsmål svært likt. Nesten 60 prosent i begge grupper er helt enig i påstanden, mens henholdsvis 81 og 75 prosent sier seg helt eller delvis enig.

•Godkjenningsordningen vurderes som en viktig ordning, men det er en klar tilbakemelding fra mange BHTer at det er for lett å tilpasse seg godkjenningskravene, og at praksisen har vært for romslig. Arbeidstilsynet vurderes jevnt over som en god samarbeidspartner for BHT.

•Bedriftshelsetjenesten er i endring, og det er økt fokus på psykososialt arbeidsmiljø. Det må jobbes mer med å definere hva "BHT-faget" skal være, og regelverket på arbeidsmiljøområdet må i større grad ses i sammenheng med dagens arbeidsliv og nye utfordringer i arbeidsmiljøet.

Rapporten "Evaluering av bedriftshelsetjenesten i Norge"