NHO Service og Handel

Innhold

Eldre befolkning, nye tjenester – sammen er de dynamitt

Nyhet, Næringspolitikk, Helse og velferd

Publisert

Eldre par på benk

NHO har en tallfestet ambisjon om økt sysselsetting og en mer tjenestebasert økonomi fram mot 2030, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn adm. dir. i NHO Service og Handel i Dagens Perspektiv.

Kaltenborns kronikk fortsetter som følger
Dette «Veikartet for fremtidens næringsliv» bør interessere langt ut over NHO og næringslivets rekker. En aldrende befolkning skaper nemlig et nytt marked for tjenester. Mens vi nylig passerte 1 mrd mennesker på jorda som er over 60 år gamle, vil vi i 2050 ha omtrent 2.1 mrd mennesker over 60.

At det «grå gullet» er et interessant marked, ser vi av reklamer, som i økende grad tar i bruk modeller som har passert middagshøyden. Eldre blir en mer kjøpesterk gruppe enn det vi har vært vant til, ikke minst fordi nye pensjonistkull inkluderer kvinner med høyere pensjon enn før, og fordi mange i Norge har tjent gode penger på sine boliger.

Mange eldre ønsker – og blir også pent nødt til – å bo hjemme, lenge. Kanskje i tre tiår etter at de har sluttet å jobbe.

Heldigvis er det bare 12-13 prosent av de mellom 69-80 år som faktisk mottar omsorgstjenester, ifølge SSB. De fleste er med andre ord friske og kommer til å greie seg helt fint i egen bolig – særlig hvis de “planlegger litt”, slik en fersk kampanje for et Aldersvennlig Norge foreslår. Og særlig hvis de i tillegg får hjelp til hverdagsoppgaver.

Noen kan få hjelp av familie og venner, men ikke alle har noen å spørre. Pårørendealliansen, en interesseorganisasjon for pårørende i Norge, understreker at kun et mindretall av de med omsorgsbehov tror at deres egne pårørende vil kunne dekke deres behov.

Derfor peker de på at det vil være behov for trygge, lovlige og registrerte tjenesteleverandører i norske hjem fremover.

Nye servicejobber

Mange land i Europa har innført en mulighet til å kjøpe tjenester i hjemmet subsidiert av staten, for å sikre at tjenestene, som er i vekst, ikke utvikler seg til å bli et svart marked, men heller et profesjonelt marked der det er trygt å jobbe, og med tjenester det er trygt å bruke.

Det er flere grunner til at vi bør merke oss dette i Norge. ILO, den internasjonale arbeidsorganisasjonen, kom i 2011 med konvensjon nr 189 for å sikre gode arbeidsforhold for de som jobber i andres hjem. Det er fordi mange hjemmetjenester, slik som renhold i private hjem, i stor grad utføres på det svarte markedet, uten at hverken arbeidet eller arbeidstaker er registrert. Det er også tilfellet i Norge i dag, der Arbeidstilsynet anslår at 40 prosent av renhold i private hjem er ulovlig, og at eldre ofte er blant dem som kjøper det.

Mange land i Europa har innført en mulighet til å kjøpe tjenester i hjemmet subsidiert av stater, Hva tror vi vil skje når dette markedet for tjenester i hjemmet vokser?

Som parter i arbeidslivet, som lenge har arbeidet sammen for å få slutt på svart arbeid, er det viktig at vi ikke kaster blår i øyene hverken på oss selv eller på folk flest ved å anta at svart arbeid vil forsvinne som dugg for solen.

Vi har kjørt informasjonskampanjer i mange tiår uten at det har skjedd. Selv om mange eldres betalingsevne øker, synes ikke betalingsviljen for tjenester i hjemmet å være tilsvarende, selv om behovet oppleves som stort.

Useriøse aktører har da et fortrinn fremfor seriøse aktører. Slik var det også i Europa, inntil flere land for over 10 år siden innførte et system med subsidierte tjenester i hjemmet for å utkonkurrere det svarte markedet.

Man ønsket å oppnå flere ting samtidig: at de som har behov for tjenester som er for store til å utføre selv, men for små til å tilkalle håndverker, skulle oppfordres til å kjøpe disse og på den måten skape et arbeidsmarked blant ufaglærte som trenger jobb.

Og at de som har behov for tjenester i hjemmet skal ha mulighet til å skaffe seg det på en trygg, lovlig måte som utkonkurrerer svart arbeid. Kinderegget er at reduserte NAV-ytelser, mer skatteproveny fra bedrifter, og flere som betaler inntektsskatt gjør at ordningen går i null eller i pluss, kommende an på hvordan man regner.

Tjenester for eldre som bor hjemme

I flere land er nå ordningen med “service vouchers”, eller tjenestekuponger, innført og grundig utprøvd med godt resultat. 30 prosent av de som bruker ordningen i Belgia er over 60 år. “Kupongene” er digitale, og forenkler en lovlig bruk av tjenester i hjemmet ved at lønn, skatt og sosiale utgifter allerede er inkludert og tatt hånd om når du kjøper en subsidiert kupong som er verdt en times arbeid i hjemmet.

57 prosent av de som jobber gjennom ordningen har vært arbeidsløse i minst to år, og over 70 prosent av dem er ufaglærte. I Belgia og andre land med liknende ordning er dette det viktigste jobbskapende tiltaket som er blitt iverksatt. Skiftende regjeringer har valgt å beholde ordningen som har fått bred anerkjennelse.

Tiden er kommet for å lage en norsk versjon av “service vouchers”. Vi har like stort behov for ordningens kindereggeffekt som andre land.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt