NHO Service og Handel

Innhold

Høring om helse og omsorg

Nyhet, Næringspolitikk, Helse og velferd

Publisert

stortinget

Kostnadene ved Covid-19 sto sentralt da vi dag ga innspill til Helse og omsorgskomiteen i budsjetthøring om statsbudsjettet. Rehabiliteringsvirksomhetene vet fortsatt ikke hva slags driftsrammer de får neste år.

Her er budskapet fra Torbjørn Furulund, direktør for helse og velferd i NHO Service og Handel:

Mange av våre medlemmer i NHO SH innen helse og velferdsbransjene har stått midt i pandemikrisen sammen med sine offentlige oppdragsgivere og den offentlige helsetjenesten. De har bidratt til å sikre liv og helse, stilt ressurser og tjenester til disposisjon for det offentlige, og vil også være en viktig samarbeidspartner og bidragsyter også fremover i krisen.

Kostnadene ved Covid-19 er imidlertid svært ulikt fordelt, både fra kommune til kommune og fra institusjon til institusjon og fra landsdel til landsdel. Et sykehjem som har opplevd smitte vil ha helt andre kostnader enn ett som har unngått smittetilfeller. Paulus sykehjem i Oslo måtte sette 65 personer i karantene etter ett eneste smittetilfelle hos dem i våres. En rehabiliteringsinstitusjon som har holdt stengt i to måneder som følge av pålegg av myndighetenes krav, vil ikke være i nærheten av å oppfylle en avtaleproduksjon på 95 prosent, som er kravet i en normalsituasjon.

Det er bra at Regjeringen foreslår betydelige ekstramidler til koronapandemien i kompensasjoner til Helseforetakene og kommunesektoren. Til tross for både penger i statsbudsjettet og tidligere løfter gitt av både Storting og Regjering er vi ikke trygge for at dette følges opp etter intensjonene i helseforetakene og kommunene.
«Helse- og omsorgsdepartementet ba i foretaksmøte 17. april i år de regionale helseforetakene om gå i dialog med de private aktørene de har avtaler med, for å finne fram til løsninger som gjør at virksomhetene ikke må legges ned. De regionale helseforetakene ble også bedt om å samarbeide med sikte på å finne mest mulig lik tilnærming.

Våre tilbakemeldinger fra flere av rehabiliteringsvirksomhetene som leverer spesialisert rehabilitering til helseforetak og sykehus er så langt urovekkende. De vet fortsatt ikke hva slags driftsrammer de har å forholde seg til for neste år. Kompensasjonsordningen som er presentert fra for eksempel Helse SørØst til noen virksomheter består av et generelt tiltak som omfatter reduksjon av aktivitetskrav fra 95% til 90% av inngåtte avtaler. Mange av virksomhetene har hatt betydelige lavere aktivitet som følge av pandemien.

Ingen kan forvente at ikke pandemien skal få noen konsekvenser overhodet hverken offentlig eller privat virksomhet. Men vi må kunne forvente en viss forutsigbarhet og et kompensasjonsnivå som gjør det mulig å planlegge driften forsvarlig og forutsigbart for 2021, også det et år som vil bli preget av Covid19.

Privat sektor innen helse og velferd kan bidra og bidrar i den lovpålagte offentlige helsetjenesten med ordinær kapasitet, ekstra kapasitet, eller kan bidra til rehabilitering av Covid 19 pasienter. Flere har bidratt også med økt testkapasitet i kommunene. Vi ber komiteen merke seg dette.

Avslutningsvis vil vi bemerke at vi ser frem til fremleggelsen av en samlet pårørende strategi og handlingsplan som det varsles om i statsbudsjettet. Pårørende til pasienter og brukere fortjener større annerkjennelse både for deres innsats og som ressurs for å vite hvordan tjenestetilbudet fungerer. Dette, sammen med målrettede nasjonale kvalitetsindikatorer, som setter kommunene istand til å styrke kunnskapen om kvaliteten på sine helse og omsorgstjenester på institusjonsnivå/tjenestenivå, vil gi økt myndighet og påvirkning for de som bruker tjenestene. Vi har forventninger til at det arbeidet Helsedirektoratet har under arbeid gir bedre verktøy for å måle kvalitet og jobbe systematisk med utvikling og forbedring.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt