Økende uro for fremtidens helsekapasitet

Nyhet, Helse og velferd

Publisert

#205

Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.

En fersk Kantar-undersøkelse viser at 51 prosent av befolkningen er skeptiske til at det offentlige helsevesenet alene vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester. Andelen er økende.

Her er funnene fra Helsepolitisk barometer

Tirsdag (13. april) offentliggjøres Norges største undersøkelse av nordmenns holdninger i helsepolitikken, Helsepolitisk barometer. Undersøkelsen gjennomføres hvert år. Årets utgave er den sjette i rekken og utviklingen er derfor interessant for mange.

Et av de sentralene funnene i Kantar-undersøkelsen (eller helsebarometeret) er at stadig flere i den norske befolkningen er skeptiske til at det offentlige helsevesenet vil være i stand til å dekke samfunnets fremtidige behov for helse- og omsorgstjenester uten hjelp fra private aktører. Hele 51 prosent av befolkningen er helt eller delvis uenige i at det offentlige helsevesenet vil klare seg alene. Dette er en økning på fem prosentpoeng sammenlignet med 2020.

Bekymret for fremtiden

- Vi må ta uroen på alvor. Koronapandemien har vist folk flest hvor viktig det er å ha et offentlig helsevesen med kvalitet og tilstrekkelig kapasitet. Men det har også vist hvor sårbart systemet vårt er når krisen rammer, og at det er ekstremt viktig med fleksibilitet, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel.

- De fleste av oss har gode erfaringer med helsevesenet, men vi er samtidig bekymret for fremtiden, sier Eva Fosby Livgard, avdelingsleder i Kantar TNS og ansvarlig for Helsepolitisk barometer.

- Ett av funnene vi merker oss er at over halvparten av befolkningen er tvilende til at det offentlige helsevesenet vil klare seg alene i møte med fremtidens utfordringer, legger hun til. 

- Vi må satse i fellesskap

Kaltenborn mener koronakrisen med all tydelighet har vist hvor viktig et godt samspill mellom offentlige og private aktører er.

- Pandemien har på mange måter gitt oss en forsmak på hvordan det kan bli når kapasiteten i helsevesenet er på bristepunktet. Private bidrar, på oppdrag fra stat og kommuner, med testing, vaksinasjon og rehabilitering av koronasmittede. Det er dette som er velferdsmiks i praksis, et samarbeid vi har lang tradisjon for i Norge, sier Kaltenborn.

NHO Service og Handel-sjefen er urolig for den norske velferdsmodellen, som står foran sin største prøvelse.

- Antall eldre over 80 år vil mer enn fordobles de neste tiårene. Det krever enorm kapasitet, fagfolk og økonomiske ressurser. Fordi behovene blir så formidable, utfordrer dette alle velferdsordningene våre. Det krever at vi satser i fellesskap. Offentlige, ideelle og private aktører har forskjellige styrker og svakheter, og vi må jobbe sammen for å trygge den norske velferden. Vi må dyrke både mangfold og læring, som vi gjør i andre sammenhenger i samfunnet, sier hun.

Flere funn fra Helsepolitisk barometer:

  • For 68 prosent av befolkningen spiller det ingen rolle hvilke helseaktører som leverer de offentlige finansierte helse- og omsorgstjenestene hvis kvaliteten i tjenestene er god. Opp fra 65 prosent i 2020.
  • For 75 prosent av befolkningen er det viktigere å få den hjelpen man trenger enn hvem som leverer den. Opp fra 73 prosent i 2020.
  • Majoriteten av befolkningen mener at vi trenger private og ideelle aktører i helse- og omsorgstjenestene for å kunne sammenligne pris og kvalitet i de offentlige tjenestene.
  • 53 prosent er enige i at det er naturlig at private selskaper må kunne tjene penger på å utføre velferdstjenester hvis de har oppdrag for det offentlige, andelen øker fra 2020 (49 prosent).
  • Ved behov for hjemmehjelp ønsker de fleste (73 prosent) å kunne velge hvem som kommer hjem til dem og når hjelpen skal komme.

Om Helsepolitisk barometer:

  • Kantar Helsepolitisk barometer er en uavhengig undersøkelse.
  • Samarbeidspartnere for Helsepolitisk barometer er blant andre NHO Service og Handel, Norsk Sykepleierforbund, Kreftforeningen, Kirkens Bymisjon, Rådet for et aldersvennlig Norge, Psykologforeningen, Forskningsrådet m.m.
  • Målingen er utviklet og eies av Kantar.
  • Formålet med undersøkelsen er å kartlegge befolkningens holdninger i helsepolitiske spørsmål.
  • Dette er sjette året undersøkelsen gjennomføres.
  • Mer enn 2000 respondenter.
  • Datainnsamling er gjort mellom 11. desember 2020 og 12. januar 2021.

Les mer om Helsepolitisk barometer her.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt