Ny rapport: Distriktskommuner vil rammes hardt hvis de ikke får kjøpe hjelp fra private

Nyhet, Helse og velferd

Publisert

SAMARBEID: Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO, og Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, er sikker på at vi må satse videre på en velferdsmiks for å sikre gode helsetjenester også i småkommuner.

For første gang er det kartlagt hvilke konsekvenser det vil ha å fase ut private bedrifter fra helse- og omsorgssektoren. Rapporten slår fast at det er distriktskommuner som vil rammes hardest.

- Vi ønsker et samarbeid mellom kommunene og bedriftene. Hvis målet er å ha gode helsetjenester, som jeg er sikker på at det er, så må vi passe på å ikke gå i retning hvor man risikerer det motsatte. Og det må gjøres sammen med bedriftene. Det er særlig viktig i distriktene, for å sikre at man ikke får ulikt nivå på tjenestene rundt om i landet, sier Ole Erik Almlid, administrerende direktør i NHO til Nettavisen.

Unngår monopol 

Torsdag la Menon Economics frem rapporten Ideelle og kommersielle aktører i helse- og omsorgssektoren. Cirka 90 prosent av alle helse- og omsorgstjenester leveres i dag av det offentlige. Rundt 10 prosent leveres av private (ideelle og kommersielle). Analysebyrået har blant annet vurdert hvilke konsekvenser det vil ha dersom man skulle fase ut de kommersielle bedriftene.  

Konklusjonen er klar: En utfasing av private kommersielle aktører vil trolig føre til lengre helsekøer. I tillegg forventer Menon Economics at de negative effektene vil være størst i distriktskommuner.  

- Denne rapporten viser at ideelle virksomheter, som ofte er stiftelser, og andre private bedrifter innen helse og omsorg er ganske ulikt plassert og fordelt rundt omkring i landet. Det er faktisk ganske overraskende hvor tydelig det kommer frem at ideelle i all hovedsak er konsentrert rundt byene, mens de private helsebedriftene for øvrig finnes over hele landet, sier Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, som representerer helse- og velferdsbransjen.  

- De private bedriftene er et supplement til det offentlige. På denne måten unngår vi et offentlig monopol. Dette er viktig for at det offentlige skal ha noe å sammenligne seg med og det påvirker kvaliteten positivt, sier Kaltenborn.  

- Dette handler ikke bare om hvordan vi organiserer helsetjenestene våre. Det handler om mennesker. Det er barn som trenger rask og god hjelp fra et kompetent barnevern, det er mennesker som har fått psykose og trenger psykiatriske tjenester og det er eldre som må ha hjemmehjelp for å få hverdagen til å gå rundt hjemme. Alle bør få tjenester av høy kvalitet, sier hun. 

-Bør legges vekt på 

Kaltenborn mener at rapporten gir et godt faktagrunnlag i den politiske debatten om bransjen.  

- Vi vet at alle politiske partier i Norge ønsker at vi skal ha tilgang på gode helsetjenester. Men rapporten gir et bilde av hvor utfordrende det vil være, spesielt distriktskommuner, på kort sikt å skulle stille opp med svært komplekse tjenester, enten det er barnevernstjenester eller respirator-ekspertise. Dette bør legges vekt på og ta hensyn til når vi vet at vi får en dobling i antall 80-åringer om få år, sier Kaltenborn.  

- Vi ønsker oss et best mulig velferdstilbud, og da vet vi at offentlige og private må samarbeide. Private har alltid har vært en viktig del av vårt velferdssamfunn, og denne velferdsmiksen av offentlige, private og ideelle aktører har vært med på å bygge opp verdens beste velferdssamfunn, sier Kaltenborn. 

Om rapporten: 

  • Rapporten er utarbeidet av Menon Economics på oppdrag for NHO Service og Handel. 
  • Formålet med rapporten er å synliggjøre den private helse- og omsorgsnæringen rolle innenfor de offentlig finansierte velferdstjenestene, samt identifisere hvilke konsekvenser en utfasing av kommersielle aktører kan ha for den totale helse- og omsorgssektoren. 
  • Her kan du lese rapporten i sin helhet
  • Se lanseringen av rapporten her.

Noen hovedfunn:  

  • En utfasing av private kommersielle aktører fra den offentlige helse- og omsorgstjenesten vil trolig føre til en redusert kostnadseffektivitet i offentlige sektor og lengre helsekøer på kort sikt.  
  • 49 prosent av distriktskommunene kjøper helse- og omsorgstjenester både fra kommersielle og ideelle aktører, men hele 33 prosent av distriktskommunene kjøper kun tjenester fra kommersielle. 
  • Effektene av en utfasing vil være størst i distriktskommuner. Dette fordi kommersielle virksomheter er representert i hele landet, mens ideelle aktører i større grad er konsentrert rundt storbykommuner.  
  • Den samlede omsetningen til private virksomheter i helse- og omsorgssektoren var i 2019 på 28 milliarder kroner. Dette utgjør grovt sett mellom 5 og 10 prosent av de totale helse- og omsorgsutgiftene.  
  • Om lag 20 prosent av omsetningen blant de private helse- og omsorgsaktørene er inntjent av ideelle aktører. Det betyr at mellom en og to prosent av helse- og omsorgsutgiftene i Norge finansierer tjenester som ytes av ideelle aktører. Mellom fire og åtte prosent ytes av kommersielle aktører.  

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt