Ignorerer erfaringer fra norsk helsevesen

Nyhet, Næringspolitikk, Helse og velferd

Publisert

- Det amerikanske samfunnet, hvor man er avhengig av blant annet helseforsikring for å få behandling på offentlig sykehus, er ikke sammenlignbart med den norske og skandinaviske modellen. Det tror vi de aller fleste er enige om. Likevel er det akkurat dette Havig, Hollister og Harrington forsøker når de serverer en rekke udokumenterte påstander om private sykehjem i Norge i DN 28. mars, skriver Anne-Cecilie Kaltenborn og Karita Bekkemellem i Dagens Næringsliv.

Kaltenborn er adm. dir. i NHO Service og Handel og Karita Bekkemellem er  adm. dir. i Legemiddelindustrien (LMI). Innlegget fortsetter som følger:
Vi kan være helt enige om at det trengs mer og bedre dokumentasjon, men det finnes mengder med fakta og dokumentasjon om kvaliteten i eldreomsorgen, både offentlige og private virksomheter. Å peke på amerikansk eldreomsorg har ingenting å gjøre med situasjonen i Norge.

I desember 2020 ble den 600 sider lange NOU-en (norsk offentlig utredning) «Private aktører i velferdsstaten» offentliggjort. I over to år jobbet et ekspertutvalg (også kalt Velferdstjenesteutvalget), ledet av professor Kåre Hagen, med å granske pengestrømmene i helse- og velferdsbransjen.

Aldri før har noen tatt en så grundig gjennomgåelse av bransjen. Her er noen av hovedfunnene:

  • Penger bevilget til velferd går til velferd
  • Vi får mer for pengene ved å ha en velferdsmiks (eller samarbeid mellom offentlige og private virksomheter).
  • Overskuddet hos bedriftene er på 5,3 prosent.
  • Private aktører betaler gjennomgående konkurransedyktig lønn.

Velferdstjenesteutvalget slår dermed fast at det ikke er belegg for å si at overskuddet til bedriftene oppstår som følge av lave lønns- og arbeidsvilkår eller ved å undergrave kvalitet. Dette underbygges også av rapporten «Kvalitet ved sykehjem i Oslo 2016-2018», som tydelig viser den positive effekten velferdsmiks innen eldreomsorg har hatt i hovedstaden, både på kvalitet og innovasjon.

Å ha private å konkurrere mot har gitt kommunenes sykehjem økt kvalitet enten det er offentlig eller privat drift. To andre rapporter gjort av Oslo Economics og Ny Analyse viser det samme fra perioden 2007–2016 basert på kommunens egne talldata. Det finnes også rapporter/dokumentasjon fra andre kommuner som viser noe av det samme.

Artikkelforfatterne konstruerer et poeng om at antall koronasmittede og -dødsfall på sykehjem i Storbritannia og USA, angivelig har en sammenheng med eierform. I Norge lyktes vi godt med å holde smittetall og dødelighet nede. Kommunene fikk mye av ansvaret for den lokale beredskapen. Offentlige, private og ideelle jobbet sammen, som del av offentlig helsevesen, for å sikre liv og helse.

Det er samarbeidet, hvor det offentlige har tydelig ansvar, som er en av suksessfaktorene. Ikke om det var private aktører hyres inn eller ikke.

Det trengs bedre kvalitetsmålinger på velferdstjenestene, både innen det offentlige og private. Dette har blant annet vi i NHO og våre medlemsbedrifter innen helse og velferd, tatt til orde for ved flere anledninger. Velferdstjenesteutvalget pekte på det samme i sine tilrådninger.

Vårt norske velferdssamfunn er bygget på samarbeid mellom offentlig og private aktører. Det er denne suksessoppskriften som har vært med på å bygge og videreutvikle det norske velferdssamfunnet. La oss fremover fokusere på hvordan vi skal samarbeide om kvaliteten på helse- og velferdstjenestene våre. Det fortjener alle pasienter, pårørende, beboere og brukere.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt