NHO Service og Handel

Innhold

200.000 får ikke hjelp

Nyhet, Helse og velferd, Rehabilitering

Publisert

#205

Foto: Erik Sundt

NHO Service har laget rapporten "Hvor mange har behov for spesialisert rehabilitering? - et første forsøk på å tallfeste det nasjonale rehabiliteringsbehovet i spesialisthelsetjenesten".

Rapporten konkluderer med at man på grunn av for lav dekning i spesialisthelsetjenestens rehabilitering har et akkumulert rehabiliteringsbehov på 256.000 personer. Om lag 200.000 av disse vil ikke få nødvendig rehabilitering i år.

Det er et rehabiliteringsgap
Blant hovedfunnene i riksrevisjonens rapport i 2012 var at det var en underdekning av rehabiliteringsbehovet i Norge, og at man til tross for dette har hatt en reduksjon i kapasiteten. Dette har medført at ventetidene har økt og at antallet med innvilget rett til nødvendig helsehjelp er redusert. Vi kaller dette rehabiliteringsgapet.

Det rehabiliteres årlig rundt 60.000 personer i spesialisthelsetjenesten. Vi vet det er mange med behov for rehabilitering som ikke får tilbud, dette støttes av de ulike brukerorganisasjonene som vi har vært i kontakt med.

Et første forsøk på å kartlegge det nasjonale behovet for rehabilitering
For å kunne si noe om underdekningen og størrelsen på rehabiliteringsgapet, måtte vi i tillegg til å vite noe om kapasiteten vite noe om behovet for rehabilitering. Det er ikke en enkel øvelse å tallfeste det totale rehabiliteringsbehovet i Norge. Vi har utført intervjuer med organisasjoner som representerer kronisk syke, og supplert med tilgjengelig informasjon fra Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet, Norsk Pasientregister (NPR) og andre oppgitte kilder. I tilfeller der det ikke har fantes tilgjengelig informasjon har NHO Service gjort estimater. Vi har i vår rapport sett hen til det oppsett Helse Midt-Norge har benyttet i sin kartlegging av rehabiliteringsbehovet i Midt-Norge. Det er ikke utført og tilgjengeliggjort tilsvarende undersøkelser for de øvrige helseregionene

I Helse Midt-Norges rapport om Rehabilitering i Midt-Norge (2014) omtales det hvilke pasientgrupper som kan ha behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. I stor grad benyttes samme utgangspunkt for vår rapport, men har supplert med enkelte pasientgrupper vi har vært i kontakt med. Følgende pasientgrupper inngår i vårt notat: amputasjoner, diabetes, funksjonshemning/-svikt, hjerneskader, hjerneslag, hjertesykdom, kreft, lungesykdommer, muskel-skjellet sykdommer, nevrologiske sykdommer, ortopediske pasienter, psykiske sykdommer, revmatologi, ryggmargsskade sanseforstyrrelser (syn og hørsel) og sykelig overvekt

Hvor mange har behov for rehabilitering i spesialisthelsetjenesten?
Fordi det har vært en underdekning i rehabilitering over flere år, slik Riksrevisjonen beskriver - vil det ha oppstått et etterslep – i kartleggingen beskrives derfor det akkumulerte rehabiliteringsbehovet. Vi konkluderer med at det er et akkumulert rehabiliteringsbehov i spesialisthelsetjenesten på ca. 256.000 personer. Det betyr at rett under 200.000 kunne hatt behov for rehabilitering, og ikke fikk tilbud. Til sammen utgjør rehabiliteringsbehovet som har samlet seg opp 9 % av de som lever med disse sykdommene og plagene. Noen av personene vil ha flere diagnoser, det vil således være en overlapping, dette er det ikke justert for. I tillegg kan enkelte grupper være underrepresentert, eller mangle helt i vårt forsøk på å anslå hvor mange som har behov for spesialisert rehabilitering.

                 

Figur 1: Rehabiliteringsgapet. Differansen mellom behov og kapasitet øker, og det akkumulerte behovet bygger seg opp etter flere år med for lav dekning. * i spesialisthelsetjenesten (Helsedirektoratet, Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2011, gjengitt fra Helse Midt-Norges Prosjektrapport: Rehabilitering i Midt-Norge 2014).

Det koster også noe å ikke rehabilitere

Det er klart at en rehabilitering av 200.000 personer vil komme med en stor kostnad, men man glemmer ofte kostnaden av ikke å foreta seg noe. Vi anslår at 60 % av de som har et rehabiliteringsbehov er i arbeidsfør alder – tilsvarende 120.000 personer. Får man 26.000 årsverk tilbake i arbeid, eller øker arbeidskapasiteten tilsvarende 26.000 årsverk for de 120 personene (f. eks øke stillingsbrøk med 50 % for litt under halvparten av de i arbeidsfør alder) – finansierer man den estimerte kostnaden for rehabilitering av alle de 200.000 personene med udekket behov.


Et gjennomsnittlig rehabiliteringsforeløp på 21 dager koster i snitt 52.500 kroner. Dersom man får vedkommende tilbake i arbeid i halv stilling, sparer samfunnet 206.000 kroner – og effekten blir en gevinst på 153.500 kr. per person.

Forutsetninger for beregningene:
1. Av de som har et rehabiliteringsbehov er 60 % i arbeidsfør alder (anslag basert på samtaler med brukerorg) – dette utgjør 120.000 personer av de 200.000 som i dag ikke har et tilbud.
2. Kostand for dag og døgnrehabilitering forutsettes lik, fordi reisekostnader tilkommer i dagrehabilitering (og fordi vi ikke vet hvordan de med rehabiliteringsbehov fordeler seg på institusjon og dag). Gjennomsnittlig rehabiliteringsopphold på institusjon er 21 dager, døgnpris er 2500 kr
4. Kostnader for AAP og uførepensjonister er hentet fra statsbudsjettet og delt på antall mottakere, dette gir en snittytelse på 215.000 i 2014.
5. For å beregne tapte skatteinntekter og arbeidsgiveravgift legges tilgrunn snittlønnen i Norge i 2014 beregnet av SSB på bakgrunn av 1,6 mill arbeidstakere - denne er 492.000 og inkl. ikke overtid
6. Videre har vi i vårt regnestykke forutsatt at av de vi klarer å hente tilbake i arbeid, vil de i snitt kunne arbeide halv stilling. Dette betyr at man reduserer kostnadene til trygd/AAP med 50% i tillegg til at man øker skattebidrag fra enkeltpersonen og fra arbeidsgiver gjennom arbeidsgiveravgift.

Hva anbefaler NHO Service?
På bakgrunn av vår gjennomgang har vi følgende anbefalinger til offentlige myndigheter:

1) Iverksett en egen kartlegging av rehabiliteringsbehovet i Norge. Kartleggingen bør vise rehabiliteringsbehov på både spesialist- og kommunehelsetjenestenivå.

- Hvor mange har behov for rehabilitering?
- Når i sykdomsforløpet bør man iverksette rehabilitering for de ulike pasientgruppene og hvor hyppig bør rehabilitering foretas?

2) Ta i bruk den ledige kapasiteten i private rehabiliteringsinstitusjoner som vil gi mulighet til å rehabilitere 14.000-15.000 flere personer i året. I tillegg vil det komme en mulig økning i dagrehabilitering. 

Se rapporten her

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.

Takk for tilbakemeldingen!

Takk for tilbakemeldingen!