NHO Service og Handel

Innhold

Om bransjen

Publisert

Norge bruker 35 milliarder kr. på drift av sykehjem årlig. I 2016 var det 968 sykehjem og aldersboliger med ca 40.400 plasser. Private drifter 6,3 % av plassene på oppdrag for kommuner.

Flere skal bo hjemme, men behovet for sykehjem er stort.

Samhandlingsreformen og andre omsorgspolitiske reformer har i løpet av de siste 15 årene ført til en økende satsing på hjemmebaserte omsorgstjenester. Norge har hatt et stabilt antall syke- og aldershjemsplasser, til tross for en voksende senior-andel av befolkningen. SSBs framskrivninger viser at utviklingen i aldersgruppen 80+ innebærer en fordobling mel­lom 2020 og 2040. Dette er en vekst av et kaliber som mangler parallell i vår moderne historie. Noen kommuner vil allerede i 2020-2025 oppleve en økning på 30-40% med innbyggere i aldersgruppen 80+. Kommunene ser ikke ut til å ha planlagt tilstrekkelig for dette. (Vetvik og Disch 2017). I en undersøkelse med 127 responderende kommuner svarte bare 21 % av disse at de så for seg at det blir flere sykehjemsplasser i kommunen i 2020 enn i 2015. 34 % svarte at det trolig blir færre. Kun en femtedel av kommunene mente de hadde underdekning av plasser.
Samtidig som det ikke er blitt skapt flere sykehjemsplasser er andelen sykehjemsplasser drevet av private synkende fra 2015. Dette følger av politisk skifte og ideologisk tilnærming til privat­drevne sykehjem, blant annet i store byer som Bergen og Oslo.
• Utvikling av plasser drevet av private og private ideelle har i perioden 2010-2016 variert fra 9.5 prosent som laveste andel i 2012 og 11,7 prosent som høyeste andel i 2015.

• 2016 er første år andelen plasser drevet av andre enn kommu­nen selv har en nedgang siden 2012. Reduksjonen kommer hovedsakelig i plasser drevet av private som utviklet seg fra 6,6 prosent til 6,3 prosent fra årsslutt 2015 til årsslutt 2016. De private ideelle har også hatt nedgang, men mindre om­fang. I 2015 var andelen sykehjemsplasser drevet av private ideelle 0.1 prosentpoeng høyere enn i 2016.

Nasjonalt: kommunene drifter selv 88,6 % av sykehjemsplassene. Private drifter 6,3% og private ideelle 5,1% 

En diskusjon det er langt mer behov for nå, enn diskusjoner om hvorvidt private skal få lov til å drifte 6 % av landets sykehjemsplasser – er diskusjonen om hva en sykehjems­plass skal være og hvordan vi måler kvaliteten på tjenesten.  Flertallet av kommunene tror ikke de kommer til å benytte seg av private for å tilby helse og velferdstjenester fremover. En fjerdedel av kommunene som svarte på undersøkelsen i 2015 holder muligheten åpen. Kun 14 % av kommunene svarer ja (Vetvik og Disch 2017). 

Kvalitet

Hva er god eldreomsorg og service på et sykehjem? Svært lite av debatten rundt private i helse og velferd dreier seg om de som skal bruke tjenesten. Denne debatten er for viktig til å være preget av ideologi og myter. Dessverre er det alt for lite forskning og dokumentasjon knyttet til privat sektors rolle på dette området i Norge.
NHO Service og Handel ønsker at alle landets sykehjem, uavhengig av eierskap, skal måles på kvalitet, at dette skal skje i samme system, og at resultatene skal være offentlig til­gjengelige. Oslo kommune har i dag objektive og subjektive kvalitetsindikatorer og måler alle sykehjem enten de er drevet av kommunen selv, private eller private ideelle, på akkurat samme måte. I Oslo kommune har private og private ideelle sykehjem gjennomgående bedre score på kvalitet enn de kom­munale sykehjemmene. De private scorer 12 % bedre enn de kommunale sykehjemmene på objektive kvalitetsindikatorer i perioden 2007-2015, og sykehjem driftet av private ideelle scorer best på pårørendeundersøkelser over tid.

Dersom en ikke klarer daglige gjøremål grunnet sykdom, funksjonshemming, alder eller andre årsaker, kan man søke om å få hjelp hjemme. Bistandsbehovet ditt avgjør om du har krav på hjemmesykepleie, hjemmehjelp eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). I noen kommuner kan du velge om det er kommunen eller en privat tilbyder som skal utføre tjenesten. Det­te kalles fritt brukervalg. Brukerne betaler det samme uavhengig av om det er offentlig eller privat leverandør. 

Noen nøkkeltall om hjemmebaserte tjenester


• Hjemmebaserte tjenester består av hjemmesykepleie, praktisk bistand og brukerstyrt personlig assistanse (BPA).
• Medlemmene hadde en samlet omsetning på 344 millioner kroner i 2016.
• Kommunene brukte 53,7 mrd. kr på hjemmebasert pleie og omsorg i 2016. De kjøpte tjenester fra private og private ideelle for 4,5 mrd. kr. (8,4 %), i denne summen inngår også vikartjenester (SSB 2017a)
• NHO Service og Handel organiserte 14 bedrifter med 19 underavdelinger i 2016. Disse sysselsatte 612 årsverk.


I 2016 fikk nesten en av tre personer over 80 år et kommunalt omsorgstilbud, i private hjem eller i institusjon. Det er færre enn i 2012 (-5,3%). Totalt fikk 149.550 personer hjemmesykepleie og 98.300 fikk praktisk bistand. Det var 63.350 mottakere som fikk begge tjenestene. 6 av 10 som får et kommunalt omsorgs­tilbud er kvinner. Kvinneandelen øker med alderen (SSB 2017b).
Norge hadde 3.300 brukere av BPA i 2016. 1.000 av brukerne benytter tjenester fra samvirket ULOBA. Resten får BPA fra kommunen, eller bedrifter som kommunen har avtale med. BPA-brukerne får i snitt 40 timer bistand pr. uke. Man bør forvente å se en kraftig vekst i antall brukere av BPA og i tillegg kan man forvente at antall vedtakstimer per bruker går opp. I Sverige har brukere av BPA i gjennomsnitt 120 timer per uke, noe som er omtrent tre ganger så høyt som nivået i Norge.
Det er vanskelig å anslå størrelsen på BPA-markedet, da det ikke er regnskapsmessig skilt ut fra Hjemmesykepleie i kom­muneregnskapene til Statistisk sentralbyrå, men ULOBA alene omsetter for nesten 900 millioner kr. NHO Service og Handel estimerer at totalmarkedet for BPA (offentlig og privat) utgjør ca 3 mrd.kr i 2017.
32


UTVIKLING FOR HJEMMEBASERT PLEIE OG OMSORG I KOMMUNENE

53,7 milliarder kroner. Det er "regningen" for hjemmebasert pleie og omsorg som kommunene måtte ut med 2016. Bare 8 % eller 4,5 mrd. kr av dette var kommunale kjøp av hjemmebasert omsorg fra private og private ideelle.

Kjøp av vikartjenester til hjemmebasert omsorg inngår i dette tallgrunnlaget. Justerer man for ULOBA deler de andre aktørene en markedsandel på 7,3 %. Diskusjonen om privat omsorg kan gi inntrykk av at an­delen er mye høyere enn den faktisk er.

Kommunal sektor kjøper imidlertid mer i 2016 enn tidligere. Siden 2015 har kjøp av hjemmebaserte tjenester som erstatter kommunal egenregi vokst med 583 mill.kr (+15 %), til sammen­likning var kostnadsveksten i kommunal egenregi i samme periode på 6 %. De siste fem årene har kostnader til hjemme­basert pleie og omsorg i kommunene økt med 20 %. Kjøp fra private og private ideelle har i samme periode økt med 74 %. Dette skjer selv om flere kommuner planlegger eller har avviklet fritt brukervalg de siste årene. Eksempler er Bergen, Ålesund, Moss og Tromsø.

NHO Service og Handel forventer en fortsatt vekst frem mot 2020, som en naturlig følge av flere eldre og økt bruk av BPA.
I dag er det i overkant av 3.000 personer som har personlig assistanse, estimert tall var over 12.000 etter rettighetsfestingen i 2015 kom, men den reelle veksten har vært rundt 200 brukere. ULOBA leverer BPA-tjenester til ca 1/3 av alle som bruker BPA – nærmere 1 000 arbeidsledere som er begrepet ULOBA benytter. Det kan stilles spørsmål om kommunene har vurdert assistan­sebehovene strengere enn før og om muligheten for å motta BPA-tjenester er underkommunisert (ULOBA Årsrapport 2016).

Se Statistikk og Trender 2018

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.

Takk for tilbakemeldingen!

Takk for tilbakemeldingen!