NHO Service og Handel

Innhold

Sykepenger

Her kan du lese om vilkårene for rett til sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Arbeidsgiverperioden

Arbeidsgiver plikter å betale sykepenger til arbeidstaker i de første 16 kalenderdager av et sykefravær, jfr. folketrygdloven § 8-18. Arbeidsgiverperioden regnes fra og med første hele sykefraværsdag.

Arbeidsgiveren plikter bare å betale sykepenger for de dager lønn skulle vært utbetalt. Det er ingen lovbestemt begrensning i det antall dager arbeidsgiveren er forpliktet til å betale sykepenger pr. år.

Dersom arbeidstakeren etter et sykefravær blir arbeidsufør på nytt før det er gått 16 kalenderdager, skal den tidligere fraværsperioden telle med når arbeidsgiverperioden beregnes. Når arbeidsgiveren har betalt sykepenger i full arbeidsgiverperiode, skal det ikke beregnes en ny arbeidsgiverperiode hvis arbeidstakeren blir syk på nytt innen 16 kalender dager etter at han/hun gjenopptok arbeidet.

Alminnelige vilkår for sykepenger

I arbeidsgiverperioden er det arbeidsgiveren som fatter avgjørelsen om utbetaling av sykepenger. Ansvaret kan være vanskelig fordi arbeidsgiver ikke kjenner sykemeldingsdiagnosen. Selv om trygdefunksjonærene har taushetsplikt, kan det likevel være nyttig å drøfte et vanskelig sykepengetilfelle med NAV.

Arbeidstakere

Folketrygden gir arbeidstakere, oppdragstagere (frilansere), selvstendig næringsdrivende og arbeidsløse rett til sykepenger på visse vilkår. Det er bare arbeidstakere som har rett til sykepenger fra arbeidsgiver i arbeidsgiverperioden, jfr. folketrygdloven § 8-15.

Ansettelsestid

For å få rett til sykepenger fra arbeidsgiveren, må arbeidstakeren ha vært ansatt i minst 4 uker før han/hun blir arbeidsufør, jfr. folketrygdloven § 8-18. Hvis arbeidsforholdet avsluttes, men arbeidstakeren igjen blir ansatt hos den samme arbeidsgiver innen 14 dager, regnes tidligere arbeidsforhold med når ansettelsestiden på 4 uker beregnes. Dersom arbeidsforholdet har vart mindre enn 4 uker, bør arbeidsgiveren be arbeidstakeren henvende seg til trygdekontoret for å få vurdert om vedkommende kan ha rett til sykepenger derfra.

Arbeidsufør på grunn av sykdom

Retten til sykepenger er betinget av at den trygdede er helt arbeidsufør, og at dette skyldes sykdom. Arbeidsuførhet som skyldes sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer, gir ikke rett til sykepenger, jfr. folketrygdloven § 8-4. Dette gjelder enten arbeidstakeren bruker egenmelding eller blir sykmeldt av lege.

Eksempler på sosiale, økonomiske eller andre livsproblemer som ikke gir rett til sykepenger kan være normale sorgreaksjoner, økonomiske problemer, permitteringer, samlivsproblemer, konflikter (f.eks. på arbeidet), aldring og normal alderssvekkelse.

Alkoholisme regnes som en sykdom, men enkeltstående tilfelle av alkoholmisbruk gir ikke rett til sykepenger. Arbeidstakeren har ikke rett til sykepenger dersom han/hun er blitt ufør som følge av et kosmetisk inngrep. Dersom arbeidstaker er arbeidsufør som følge av behandling for barnløshet, har hun krav på sykepenger.

For øvrig er årsaken til sykdommen uten betydning for retten til sykepenger. Arbeidsgiveren er derfor forpliktet til å betale sykepenger selv om sykdommen eller skaden er påført ved aktiviteter i fritiden. Det er uten betydning om arbeidstakeren kan bebreides for å ha påført seg sykdommen eller skaden.

Dersom arbeidsgiveren mener at arbeidstakeren har vært fraværende uten å være syk, kan arbeidsgiver ta saken opp med trygdekontoret før han/hun tar endelig stilling til utbetaling av sykepenger.

Arbeidstakerens meldeplikt

For å få rett til sykepenger, må arbeidstakerens første fraværsdag melde fra til arbeidsgiver om at fraværet skyldes sykdom. Dette gjelder uansett om arbeidstakeren bruker egenmelding eller blir sykemeldt av lege, jfr. folketrygloven § 8-18. Hvis arbeidstakeren ikke melder fra første dag, plikter arbeidsgiver å betale sykepenger først fra den dag meldingen blir gitt.

Dokumentering av sykdom og retten til sykepenger

Som utgangspunkt skal arbeidsuførhet på grunn av sykdom dokumenteres ved en erklæring fra lege, jfr. folketrygdloven § 8-7. I arbeidsgiverperioden kan sykdom i en viss utstrekning dokumenteres med egenmelding.

Arbeidstakeren må ha vært ansatt i to måneder før han/hun får rett til å benytte egenmelding. Egenmelding kan bare benyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Fjerde kalenderdag skal arbeidstaker søke lege.

Arbeidsfrie dager, f.eks. lørdag og søndag, tas med når antall kalender dager beregnes.

Egenmelding kan benyttes opp til fire ganger i løpet av en 12 måneders periode.

Ny sykemeldingsblankett etter 01.08.08 tilsier at legen skal vurdere s.k. "avventende sykemelding". Dvs. at legen skal vurdere om arbeid/aktivitet er mulig, utsette sykemelding og "sende ballen" over til arbeidsgiver, som sammen med arbeidstaker skal vurdere muligheter for tilrettelegging i virksomheten. Avventende sykemelding kan brukes de første 16 dagene i et sykefravær. Ny sykemeldingsblankett åpner også for dialog mellom arbeidsgiver og lege i hele sykefraværsperioden.

Ordningen med aktiv sykmelding ble avviklet i forbindelse med endringene i Folketrygdloven som trådte i kraft 1. juli 2011. Arbeidstaker skal enten være helt eller delvis sykmeldt.

Sykdom i forbindelse med svangerskap

Dersom en arbeidstaker har sykefravær på grunn av svangerskap, kan arbeidsgiver søke om unntak fra ansvaret (refusjon) for å utbetale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Fravær må være relatert til svangerskapet. Det er et vilkår for refusjon at tilrettelegging av arbeidet eller omplassering har vært vurdert eller forsøkt.

Refusjonskravet sendes til arbeidstakers trygdekontor. Det er utarbeidet egne søknadsskjemaer som fås ved henvendelse til trygdekontoret.

Beregning

Sykepengegrunnlaget til arbeidstakere utgjør 100 % av inntektsgrunnlaget, jfr. folketrygdloven § 8-28, jfr. § 8-30.

Inntektsgrunnlaget for sykepenger i arbeidsgiverperioden er den gjennomsnittlige arbeidsinntekt (inkludert eventuelle utbetalte kvelds- og nattillegg, lørdags- og søndagstillegg og helligdagsgodtgjørelse) i de siste fire ukene før arbeidsuførheten inntrådte. For arbeidstakere med svært varierende arbeidsinntekt, kan man benytte en lengre beregningsperiode enn fire uker.

Det er bare den inntekt som er et resultat av arbeidstakerens personlige arbeidsinnsats som skal medregnes i sykepengegrunnlaget. Lønn for overtid tas ikke med. Kontante særgodtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, skal ikke regnes med i inntektsgrunnlaget. Når arbeidstakeren blir syk, bortfaller disse utgiftene. Som eksempel kan nevnes bilgodtgjørelse, diettgodtgjørelse o.l.

Feriepenger av sykepenger

Arbeidsgiveren plikter å betale feriepenger av sykepenger i arbeidsgiverperioden.

Skattetrekk og arbeidsgiveravgift

Sykepenger er trekk- og avgiftspliktige i likhet med vanlig lønn.