NHO Service og Handel

Innhold

Servicebedrifter vil gå konkurs fordi pengene ikke kommer før i 2021

Nyhet, Næringspolitikk

Publisert

Kaltenborn

Anne-Cecilie Kaltenborn adm. dir. i NHO Service og Handel

-Det er uforståelig at regjeringen nå lager en ny ordning der bedriftene først om flere måneder får vite om de får penger. Resultatet vil bli mange unødige konkurser, sier adm. direktør Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel.

Regjeringen lanserte i dag en bred støttepakke for arbeidsplassene som nå rammes av de kraftige smittevernstiltakene som er iverksatt de siste ukene. Men til forskjell fra i vår, må bedriftene vente svært lenge på å få vite om de får støtte – og hvor mye de får.  Det vil føre til mange unødige konkurser, fordi bedriftene ikke vil få kreditt i banken så lenge man ikke vet om man får støtte, eller hvor mye. Svært mange små- og mellomstore bedrifter har dessuten ikke et kredittforhold til en bank. Disse vil uansett ikke få lån, selv om det finnes en statlig garantiordning.  

Nå er kassen tom

-I våres hadde bedriftene litt penger på bok. Det, sammen med at regjeringen fikk på plass den automatiske kompensasjonsordningen raskt, førte til at tusenvis av bedrifter kom seg gjennom den først kneika. Nå er kassen tom hos svært mange bedrifter, da er det uforståelig at regjeringen ikke skrur på den automatiske ordningen igjen, men skal bygge opp en ny ordning i Brønnøysund. Det vil ikke gi bedriftene svar før om tre-fire måneder, sier hun. 

Kaltenborn viser til opplysningene regjeringen kom med på en pressekonferanse i dag, der det ble anslått at den nye søknadsportalen, som nå skal utvikles av Brønnøysundregistrene, først kan startes opp i løpet av januar 2021. I praksis vil mange bedrifter ikke få vite om de får hjelp før i februar eller mars 2021.  

Hun er helt enig i finansminister Jan Tore Sanners utsagn på dagens pressekonferanse om at ordningene må treffe de som trenger dem, så godt som mulig, så lenge behovet er der.  

-Den ordningen vi hadde for kompensasjon frem til august, fungerte godt. Den var forutsigbar, effektiv og ga bedriftene svar på søknad raskt. Dermed kunne flere sikre likviditeten for videre drift, i stedet for å permittere ansatte mer enn strengt nødvendig. Dersom vi skal ta finansministeren på ordet, er det vanskelig å forstå hvorfor en ikke i dag gjenopptar denne kompensasjonsordningen, men skal bygge en ny, sier Anne-Cecilie Kaltenborn.  

Også korona-kostnader må regnes med 

Den nye kompensasjonsordningen skal dekke en del av de faste kostnadene for bedrifter som har tapt 30 prosent av omsetningen, eller mer. Kaltenborn forventer at bedriftenes ekstrakostnader til koronatiltak må kunne regnes med i de faste kostnadene. 

 Arbeidsgiverperioden ved permitteringer er allikevel den koronautgiften som antagelig svir mest for mange bedrifter som nå ligger nede og som har lønnskostnader som sin største utgift.  

-Det ville hjulpet hvis disse bedriftene fikk noe kompensasjon for at de nå må betale lønn inntil 24 dager etter at permitteringene er varslet, mot 4 dager i vår, sier Kaltenborn.  

De 24 dagene skriver seg fra 14 dagers varslingsplikt ved permittering, og 10 dagers arbeidsgiverperiode. 

- Regjeringens varslede tiltak i dag er en god start, men det er dessverre ikke nok hvis målet er å hjelpe bredden av arbeidsplasser og bedrifter som rammes av at myndighetene må stenge ned Norge, sier hun. 

Se også NHO: - Helt nødvendig med generell kompensasjonsordning

Se også opptak fra regjeringens pressekonferanse

Se også Lov om midlertidig tilskuddsordning for foretak med stort omsetningsfall etter august 2020

 

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt