NHO Service og Handel

Innhold

#205

Tall og Trender 2020: Frisør og Velvære

De viktigste tall og trendene for frisør- og velværebransjen.

I Tall og Trender 2020 presenteres offentlig tilgjengelige tall, medlemstall og tall fra diverse tilgjengelige rapporter og analyser på et overordnet og et mer detaljert nivå per bransjeCovid-19-krisen kan endre mye for flere av bransjene og da tall for 2020 etter hvert lanseres, vil det vise hvordan krisen har påvirket dem.  

1. Innledning fra administrerende direktør i NFVB

#205

Anne Mari Halsan, administrerende direktør i Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB). Epost: anne.mari.halsan@nfvb.no. Mobil: 91106279:

Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB) er forbundet for frisør- og velværebedrifter og ble etablert i 1907. NFVB er landets eneste dedikerte forening for disse bransjene og jobber med politikk-, kompetanse- og bransjeutvikling for å gi medlemmene en bedre hverdag med større muligheter til å oppnå suksess i sin forretning.

NFVB organiserer ca. 80 prosent av alle arbeidsgivere i frisør- og velværebransjen som er organisert i Norge. Disse står for ca. 70 prosent av omsetningen i bransjene. Det er svært mange ENK uten ansatte i bransjene, og de fleste av dem er ikke organiserte. Dette gjør bedriftssiden særlig sårbar for kriser som Covid-19.

Bransjene i NFVB er arbeidsintensive og har lave marginer, der inntektene er direkte relatert til personlig produksjon fra den enkelte fagutøver. Vi regner bedriftene som levedyktige hvis man går rundt fra år til år og klarer å bevare arbeidsplassene over tid.

NFVB er en autonom organisasjon, som er tilknyttet NHOSH som bransjeorganisasjon. Det største uttak av tjenester fra NHOSH ligger hos advokatene/arbeidslivsavdelingen. Også innenfor marked/salg, politikkutforming og kommunikasjon samarbeider NFVB og NHOSH. 

2. Viktigste næringspolitiske saker 2020-2021

  1. Jobbe for at bedriftenes belastning ved sykefravær i håndverksbransjer må tilpasses, grunnet tapt inntekt fra den syke.
  2. Utdanning og kompetanse:
    - Påse at bedriftene får den kompetansen og det volumet som behøves fra skolene, og legge til rette for livslang læring og karriere i bransjen. Politisk oppfølging av relevante punkter fra følgende offentlige utvalg og NOU-er: Liedutvalget, Markussenutvalget, Stoltenbergutvalget og Opplæringslovsutvalget. 
    - Ses også i sammenheng med resultatet av NFVBs strategiske utviklingsprosjekt «Svennebrev med fordypning», «Fagbrev for Hudpleie» og «Autorisasjon/Sertifisering av bedrifter/frisører».
  3. Jobbe for å redusere belastning for arbeidsgivere i bransjer med stor andel enslige foreldre med rett til dobbelt fravær på grunn av syke barn. Dette kan gi store tap for bedriften.
  4. Samkjøring av faglige krav, innhold og gjennomføring av svenneprøver. Legge til rette for at NFVBs sertifisering av frisører blir en del av fagbrevet, etter svensk modell.
  5. AFP inn i OTP – allmenngjort (eller fjernet).
  6. Jobbe for at bedriftshelsetjenesten bedre reflekterer bedriftenes faktiske behov og fungerer som hyllevaretilbud som bedriftene kan plukke fra. (Tydeliggjøring av retningslinjer).
  7. «Regulering» av frisørbransjen gjennom krav til kompetanse hos eier/driver av en frisørbedrift. (NFVB-autorisasjon/mesterbrev/annet).
  8. Lærlingtilskudd for voksne studenter.
  9. Lærlingtilskudd som reflekterer kostnaden ved å ha en elev i opplæring.
  10. Ekstra lærlingtilskudd for lærlinger med spesielle behov; for eksempel psykisk helse, språk, rus mm. Arbeidstilskudd for arbeidstagere med spesielle behov satt inn i struktur som gjør bedriftene i stand til å ivareta disse uten å gå med tap.
  11. MVA på helsetjenester i hudpleiebransjen: Vi ønsker dette fjernet for likebehandling av aktører i markedet.

3. Markedet for frisør og velvære

Frisør- og velværemarkedet besto av ca. 9 000 bedrifter i 2018 (SSB tabell 12910, næringenes økonomiske utvikling), hvorav ca 65 prosent av dem var enkeltmannsforetak (ENK). Ca 2700 av bedriftene sto med omsetning i 2018 (Proff forvalt, regnskapstall 2018). Omsetningen i bransjen var på samlet på 10,8 mrd, en vekst på 2 prosent fra året før (SSB tabell 12910, næringenes økonomiske utvikling). Bransjens gjennomsnittlige driftsresultat var på 4,5 prosent av salgsinntektene i 2018 (Proff forvalt, regnskapstall 2018), noe som må anses som relativt lavt sammenlignet med mange andre bransjer.

#005

4. NFVB i NHO Service og Handel

NFVB er en autonom organisasjon, som er tilknyttet NHOSH som bransjeorganisasjon. NFVB hadde i 2019:

#005

NFVBs medlemsomsetning utgjorde ca 3 prosent av den totale omsetningen til medlemmene i NHO SH i 2019 og i overkant av 6 prosent av årsverkene. Bransjeforening Handel står for nær halvparten om omsetningen i landsforeningen.

#005
#005

5. Ansatte i frisør- og velværebransjen

Det er ca 16 000 frisører og 6 000 velværefagpersoner i Norge (NFVB).

Per 1. kvartal 2020 var (SSB tabell 11658 og tabell 12554):

  • 91 prosent av frisørene og 93 prosent av kosmetologene kvinner, mot et snitt på 47 prosent for alle yrker. 
  • 70 prosent av frisørene og 64 prosent av kosmetologene oppga å være under 40 år, mot et snitt på 46 prosent for alle yrker.
  • 20 prosent av yrkesgruppeinndelingen frisør og kosmetolog var ikke-vestlige innvandrere, mot 12 prosent totalt for alle yrkesgrupper. 
#005

Frisører og kosmetologer er altså i langt større grad kvinner og yngre enn snittet for alle yrker, og i noen større grad innvandrere fra ikke-vestlige land.

6. Omdømmeundersøkelse frisør - 2017

Noen resultater fra frisørenes omdømmeundersøkelse fra 2017:

  • 63 % benytter hovedsakelig samme frisør.
  • 19 % benytter hovedsakelig samme frisørsalong, men varierer frisør.
  • 18 % benytter ulike frisørsalonger og frisører.
  • 50 % mener muligheter for personlig og faglig utvikling i jobben er bra. 
  • 41 % mener mulighetene for etter- og videreutdanning er svært/ganske bra.
  • 62 % er positive til frisørenes psyko-sosiale arbeidsmiljø.
  • 70 % er positive til frisørenes fysiske arbeidsmiljø mht. lokaler, lys og plass.
  • 56 % er positive til frisørenes fysiske arbeidsmiljø mht. ergometrisk tilpasning av arbeidsplassen.
  • 51 % er positive til frisørenes fysiske arbeidsmiljø mht. helse, miljø og sikkerhet ved bruk av produkter.
  • 57 % mener frisørenes faglige kompetanse er bra.
  • 27 % mener frisørenes lønn er dårlig, 27 % mener det er bra.
  • 61 % mener frisørenes motivasjon for å gjøre en god jobb er høy.

7. Ti globale forbrukertrender i 2020 (Euromonitor)

Det globale analyseselskapet Euromonitor lanserte i starten av 2020 ti globale konsumenttrender for det nye året. Etter Covid-19-krisen har de også kommentert hvordan de mener trender vil svekkes eller forsterkes som følge av de store omveltningene krisen har ført til. Her presenteres kort trendene, samt kommentarer til dem etter krisens utbrudd: 

1. Beyond human – omfavner kunstig intelligens:

Virtuelle assistenter, smart-enheter, chatbots, AI-drevne applikasjoner og ubemannende fabrikker og lagre, entrer nå alt av forretningsdrift, logistikk, verdikjeder, forsyningskjeder og forbrukernes liv. Forbrukere er i ferd med å akseptere og omfavne ideen om at kunstig intelligens kan brukes for å forbedre tjenester og øke bekvemmeligheten, sømløsheten, komforten og verdien av teknologien som omgir oss i dagliglivet. Covid-19 har økt og vil øke behovet for kontaktløse leveranser av varer og tjenester.    

2. Catch me in seconds – mer innhold på mindre tid:

Forbrukere har i større grad enn tidligere tilgang på enorme mengder informasjon og med det kommer behovet for å identifisere den mest relevante informasjonen på kortest mulig tid. Forbrukere søker autentiske, tilpassede, tiltalende og personaliserte kilder til informasjon som fokuserer på et konsentrert innhold. Etterspørsel etter engasjerende fortellinger og korte "multisensensoriske" meldinger vil fortsette å øke etter covid-krisen.  

3. Frictionless mobility – barrierefri mobilitet:

Folk vil ferdes barrierefritt rundt i byer og søker sanntidsinformasjon for å optimalisere en reise fra A til B ved hjelp av kollektivtrafikk, elektriske sparkesykler, bysykler, taxi eller en kombinasjon av dem. Etter krisen inntraff vil folk søke løsninger for årvåken og mer forsiktig mobilitet uten å utsettes for helserisiko ved å benytte ulike fremkomstmidler. 

4. Inclusive for all – alle inkluderes:

Varer og tjenester tilpasses og tilgjengeliggjøres for alle grupper for å løfte frem mangfold og ulikheter og for å redusere fordommer og øke inkluderingen i samfunnet av alle grupper mennesker. Dette påvirker alt fra mote og design til spill og leker ved at folk av ulikt etnisk opphav, psykisk eller fysisk utfordrede, eller svakere grupper i samfunnet løftes frem og hensyntas blant annet i produktutvikling. Det antas at krisen forsterker nabolagsånd og lokalt samhold, noe som kan forsterke denne trenden.

5. Minding myself – «sunn sjel, sunt legeme»:

Folk søker nye produkter og tjenester for å redusere stress, angst, søvnløshet og engstelse. Produkter som fremmer avslapning, er stressreduserende, forbedrer velvære og bedrer prestasjon for kropp og sinn, blir mer etterspurt. Forbrukere søker i større grad "holistisk lykke". Covid-krisen vil kunne øke engstelse, angst og stress for mange og dermed aktualisere denne trenden i større grad. 

6. Multifunctional homes – alt kan gjøres hjemmefra:

Mer aktuelt enn noensinne, baseres denne trenden på at folk holder seg mer hjemme i sitt personlige "safe space". Høyhastighets internett og hjemleveringstjenester fører i stadig større grad til at folk kan jobbe, handle, sosialisere, spille og trene hjemmefra. Denne trenden aktualiseres i enda større grad som følge av covid-krisen.

7. Private personalisation – skreddersøm:

Forbrukere har forventet skreddersøm og at produkter i stor grad tilpasses dem i bytte mot at de oppgir stadig mer personlige data. Det er imidlertid en økende skepsis til å dele for mye, så der noen selskaper i økende grad henter inn data om sine kunder, tilbyr flere tjenester som i større grad hensyntar personvern og garanterer at de ikke utnytter kundens personlige data. Euromonitor mener krisen har bremset trenden der kunden er bekymret for datadeling i forbindelse med økt bruk av smittesporingsapper og digitale helsetjenester, men at dette igjen vil aktualiseres på lengre sikt.

8. Proudly local, going global – lokalt opphav:

Stolthet fra lokal og nasjonal kultur for å skape autentisitet for merker som gjerne kan lanseres globalt. Nisjemerker tar med seg lokale og nasjonale elementer ut i verden for en mer autentisk opplevelse av merket. Krisen fører til en forsterkning av hyper-lokale varer og tjenester, som øl fra ditt nærmeste mikrobryggeri og pølser produsert i den lokale butikken. 

9. Reuse revolutionaries – gjenbruksrevolusjon:

Forbrukere er i langt større grad opptatt av produkter av bedre kvalitet, som varer lengre, av gjenbruk, deletjenester, leie fremfor eie, fylle på fremfor å kjøpe nytt og alt som unngår å bidra til avfall, men kan gjenvinnes. Denne trenden kan svekkes som følge av frykt for smitte og økt fokus på renhold og smittevern, men antas å gradvis komme tilbake og styrkes igjen.               

10. We want clean air everywhere – klima overalt alltid:

Forbrukerkrav- og aktivisme har trappet opp klimafokus ytterligere og det kreves at produsenter av varer og tjenester optimaliserer produkter for lavere utslipp. I den akutte fasen av Covid-19 har det vært mindre rom for engstelse for klimaet, men det antas at det vil vende tilbake som en topp prioritet. 

8. Effekter av covid-19-krisen

Frisør- og velværebransjen ble stengt ned. Salongene måtte holde stengt i mer enn seks uker ettersom Covid-19 førte til strenge smittervernstiltak fra medio mars 2020. Det økonomiske tapet ble betydelig. Myndighetenes tiltakspakker har kun kompensert faste kostnader, men ikke inntektstapet bedriftene har hatt. For de fleste bedrifter betyr dette at kassene per juni 2020 er tomme, og de står nå i en svært krevende situasjon med tanke på likviditet. Etter gjenåpning har det gått veldig bra for mange, selv med langt lavere produksjon, men det er store forskjeller mellom bedriftene. Det forventes en del konkurser og opphør som følge av krisen.

Mange bedrifter har blitt svært bevisst sin produksjonsplanlegging som følge av krisen. Det er en fin balanse, da fagutøveren har en grense for hva som er sunn produksjon. Overtrer man dette vil det potensielt føre med seg helseutfordringer. Bransjen har lært mye om hvordan man kan klare å kjøre en mer effektiv produksjon og samtidig verne om helsen til de ansatte.

På mellomlang sikt tror NFVB på en konsolidering i bransjen, der mange av de aller minste bedriftene vil gå sammen eller inn i større enheter. NFVB støtter dette og vil jobbe for å bidra i denne utviklingen.