De viktigste tall og trendene innen handel.
I Tall og Trender 2020 presenteres offentlig tilgjengelige tall, medlemstall og tall fra diverse tilgjengelige rapporter og analyser på et overordnet og et mer detaljert nivå per bransje. Covid-19-krisen kan endre mye for flere av bransjene og da tall for 2020 etter hvert lanseres, vil det vise hvordan krisen har påvirket dem.
Linda Vist direktør for Handel. Epost: lv@nhosh.no Mobil: 480 08 146
Bransjeforening Handel er den bransjen i hele NHO-fellesskapet som vokser raskest. Bransjeforeningen har i dag nærmere 1 200 medlemmer som representerer nesten 10 000 årsverk fordelt på hele varehandelen. En av de viktigste fordelene ved medlemskap, i tillegg til gratis tilgang til 135 jurister og advokater, er verdikjedekompetanse på tvers av landsforeningene i NHO og regionsapparatet som støtter medlemmene der de befinner seg i Norge.
I tillegg til politisk gjennomslag på saker som prisdiskriminering, skattefradrag i hjemmet og grensehandel, jobber bransjeforeningen også med medlemmenes regionale utfordringer, som for eksempel lokale reguleringsplaner.
Våren 2020 har vært krevende for bransjen og konsekvensene av koronasituasjonen er store. Krisen har rammet medlemsbedrifter svært ulikt. Mange har fått store tap og sitter med ukurante varelager, noen har fått pålegg om nedstengning av myndighetene, mens andre har opplevd vekst i perioden.
Les mer: Slik påvirkes bransjeforeningen Handel av koronakrisen
På tross av at samfunnet åpnes opp og næringslivet får hjulene i gang, er det ingen tvil om at det vil ta tid før bransjene er tilbake til den (nye) normalen. NHO Service og Handel har gjennom krisen arbeidet konstant for å ivareta medlemmenes interesser. Det har vært tett kontakt med myndighetene for å formidle medlemmenes kritiske situasjon og legge til rette for best mulig tiltakspakker som forhindrer at virksomheter går til grunne og arbeidsplasser forsvinner.
Bransjeforeningen arbeider for at disse sakene (se punktliste under) settes på dagsordenen hos myndighetene gjennom samarbeidet i landsforeningen NHO Service og Handel, den nest størst av landsforeningen i NHO, og gjennom hovedorganisasjonen NHO, Norges største arbeidsgiverforening.
Norsk varehandel sysselsatte 359 000, omsatte samlet for 1 805 mrd og bidro med 251 milliarder kroner i verdiskapning i 2019 (SSB nasjonalregnskap). Det gjør næringen til landets nest største målt i antall sysselsatte, med ca 13 prosent av total sysselsetting, og tredje største næring ut fra bidrag til total verdiskapning i næringslivet.
Videre vil primært detaljhandel (salg til forbrukere og husholdninger) og i noen grad engroshandel (videresalg av ferdige varer til profesjonelle brukere, herunder butikker) omtales.
Figur 1: Omsetning varehandel per næring (SSB tabell 07313).
Norsk detaljhandel hadde en omsetning på 509 millioner kroner i 2019 og en verdivekst på + 1,8 prosent fra 2018. Veksten de siste årene har vært avtakende og omsetningen i norsk butikkhandel og netthandel har vært sterkt utfordret av grensehandel og handel fra utenlandske nettbutikker. Et økt press fra forbrukere som i større grad enn tidligere har lett tilgjengelig informasjon om produkter og priser, har også strammet konkurransen i markedet og økt presset på prisene.
Figur 2: Omsetning detaljhandel per kanal (SSB tabell 07313).
Tilgjengelige detaljhandelstall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for mars 2020 viser at koronakrisen påvirker de ulike bransjene i handelen svært ulikt. Mens netthandel vokste med 32 prosent og dagligvare med 14,3 prosent i mars 2020 mot 2019, falt omsetningen av klær med 53 prosent og sko med 60 prosent. Total verdivekst for detaljhandelen i mars 2020 var på 3 prosent. Det vil på lengre sikt vises hva krisen innebærer av endret omsetning for de ulike detaljhandel totalt og spesifikt for de ulike bransjene.
Se månedlige tall her.
Norsk dagligvarehandel omsatte ifølge Nielsen for 178,4 mrd i 2019 (Nielsen, Dagligvarefasiten 2020). SSB oppgir en omsetning på 187 mrd. Dette inkluderer blant annet kiosker og er noe bredere definert enn det Nielsen samler inn fra de norske dagligvarekjedene.
Dagligvarehandelen vokste med + 1,3 prosent fra 2018 til 2019. Veksten har vært avtakende de siste årene. Netthandel med mat og matkasser (estimert til 3 mrd årlig omsetning i Nielsen kvartalsrapport 1. kvartal 2020) er ikke inkludert i tallene og er noe av årsaken til svakere utvikling. Fokus på matkasting og miljø kan også ha effekt.
Figur 3: Omsetning norsk dagligvarehandel 2019 (Nielsen)
Imidlertid melder Nielsen i sin kvartalsrapport for 1.kvartal 2020 om rekordvekst mot 1. kvartal 2019, på 7,2 prosent for dagligvarehandelen. Mye av veksten tilskrives koronakrisen og de konsekvensene det fikk for endret handlemønster. De estimerer allikevel en 3 prosents vekst mot fjoråret i forkant av krisen, noe som er høyere enn på flere år for det norske dagligvaremarkedet.
Figur 4: Markedsandeler norsk dagligvarehandel (Nielsen).
Dagligvarebransjen i Norge er konsentrert, med kun tre store aktører: NorgesGruppen, Coop og Rema 1000, samt noe mindre Bunnpris. Bunnpris kjøper mesteparten av varene sine fra NorgesGruppens grossist ASKO. NorgesGruppen er den største av aktørene, med en markedsandel på 43,7 prosent.
Etter mange år med vekst i antall dagligvarebutikker i Norge har antallet stabilisert seg de siste årene og økningen er marginal, med netto tilvekst på åtte butikker i 2019. Antall butikker var 3 848 i 2019. Norge er allikevel et av landene i Europa med flest butikker per innbygger, med 7,5 butikker per 10 000 innbygger mot 5,7 butikker per 10 000 innbygger i Sverige. Norske butikker er relativt sett små, og i snitt rundt halvparten av størrelsen på de svenske (Menon 2016).
Figur 5: Antall butikker norsk dagligvarehandel (Nielsen).
I Norge er en stor og stadig voksende andel av butikkene lavprisbutikker, og disse utgjorde i 2019 hele 67,1 prosent av markedet, noe som er en høy andel sammenlignet med resten av Europa.
Figur 6: Butikksegmentenes andel av det norske dagligvaremarkedet (Nielsen).
Det er fremdeles slik at netthandel skilles ut som egen bransje i tall og statistikker selv om vi er på vei inn i en tid det er fysisk handel og netthandel går om hverandre. Netthandelsbutikkene har opplevd en formidabel vekst de siste årene.
Tilgjengelige tall for mars og april 2020 viser at koronakrisen har løftet netthandelsveksten ytterligere. Isolert sett vokste omsetning innen netthandel med 32 prosent fra mars 2019 til 2020 og med hele 58 prosent fra april 2019 til april 2020 (SSB Detaljomsetningsindeksen).
Figur 7: Årlig utvikling netthandelsbutikker (SSB tabell 07313).
Tallene under inkluderer handel i norske nettbutikker og fra dem som kun selger over nett. Tall for utenlandsk netthandel i figur 11.
I tillegg til varer handler nordmenn i stor grad reiser og tjenester på nett. Rapporten «Norsk e-handel 2019» fra Nets estimerer at 51 prosent av total netthandel er reiser, 20 prosent er tjenester og 29 prosent er varer.
I samme undersøkelse undersøkes hva nordmenn handler på nett. Her utgjør klær og sko, samt kropp og helse det flest handler på nett. Handel av mat og dagligvare på nett er det som øker mest fra 2018 til 2019 og 24 prosent av de spurte svarer at de handlet mat på nett i 2019.
Figur 8: Andel som kjøper varer på nett i ulike varekategorier (Norsk e-handel 2019, Nets).
Faghandelen opplever et marked i endring som følge av digitalisering, miljøfokus og endret forbrukeradferd. Noen bransjer og butikker vil slite, mens andre vil klare å tilpasse seg de nye markedsforholdene og utnytte det som et konkurransefortrinn i kampen om forbrukerens oppmerksomhet. Koronakrisen vil påvirke handelen, men det er våren 2020 for tidlig å si noe om varig påvirkning på de ulike bransjene. Bransjene under inkluderer ikke rene netthandelsbutikker, som omtales i eget avsnitt.
Figur 9: Utvikling per bransje, faghandel og bensinstasjon (segmentert fra SSB tabell 07313).
Hus og hjem: Med bransjer som møbler, byggevare, interiør, blomster, innredning, samt butikker med bredt vareutvalg (Clas Ohlson etc) omsatte hus og hjem for 92,8 mrd i 2019, en vekst på + 3,5 prosent fra 2018.
Bensinstasjoner: Omsetningen faller med - 3,0 prosent fra 2018 til 2019.
Klær og sko: Bransjen hadde svak utvikling fra 2018 til 2019 og et fall i omsetning på - 2,4 prosent.
Helse og velvære: Inkluderer apotek og kosmetikk, der apotek utgjorde 23,3 mrd i 2019, er i vekst og øker med + 4,6 prosent.
Sport, fritid, kultur: Bokhandlere og spill- og lekebutikker falt noe i omsetning, og et svakt år for sportsutstyr ga en totalutvikling på - 3,9 prosent.
Mat og drikke i spesialbutikker: Inkluderer Vinmonopolet, bakere, fiskebutikker etc. Alle segmenter har positiv utvikling og samlet øker de med + 3,2 prosent fra 2018 til 2019.
Elektronikk: Inkluderer data-, tele- og audioutstyr, samt husholdningsapparater som utgjør 18 mrd av totalen. Samlet vekst på + 1,6 prosent.
Annen detaljhandel: Inkluderer optikk, urmakere og gullsmeder, fotobutikker, husflidsbutikker og diverse annen detaljhandel. Øker samlet med + 1,4 prosent.
Engroshandel drives av grossister. De er et mellomledd mellom produsentene, som produserer varer, og sisteleddet, som selger til forbrukere. Grossister kan for eksempel ivareta logistikk-, innkjøp- og lagerfunksjon.
Agentur- og engroshandel omsatte for 1 030 mrd kr i 2019 (se figur 1), og dette var salg både til varehandel som selger til forbrukere, samt til bedrifter, næringsliv og det offentlige.
Netthandel fra utlandet og grensehandel har hatt høy vekst de siste årene og har utfordret norsk detaljhandel gjennom å stadig utgjøre en større andel av nordmenns varekonsum.
Koronakrisen vil sannsynligvis på kort sikt begrense grensehandelen. Utenlandsk netthandel vil sannsynligvis påvirkes av at fritak for mva og toll for handel under 350 kroner ble avviklet 1. april 2020. Det gjenstår imidlertid å se om effekten av dissen hendelsene bremser handel fra utlandet, i butikker og på nett, i stor grad.
Figur 10: Årlig utvikling grensehandel.
Kvartalsvise grensehandelstall her.
Figur 11: Utenlandsk netthandel (varehandel ekskl. engros, motorvogner og digitalt utstyr (spill, film, bøker, strømmetjenester på nett)) siste tilgjengelige tall er 2018 (På nett med betalingskort over landegrensene, SSB 2020).
Norsk detaljhandel sysselsatte 234 000 personer i 2018 (SSB tabell 12817, 2019-tall kommer høst 2020) og det utgjør ca 8,5 prosent av alle sysselsatte i Fastlands-Norge.
Figur 12: Hvem jobber i norsk varehandel (SSB, ulike tabeller).
Bransjeforeningen Handel er et område i vekst i NHO Service og Handel (NHOSH) og et satsningsområde for landsforeningen. De siste årene har bransjeforeningen Handel fått flere nye medlemmer og foreningen er den største målt i omsetning for medlemsbedriftene.
Bransjeforeningen Handel har en høy andel av den totale omsetning til medlemmene i NHOSH. Bransjeforeningens medlemmer har ca 10 prosent av årsverkene i NHOSHs medlemsbedrifter totalt.
Figur 13/14: Andel medlemsomsetning og andel av årsverk NHOSH Handel.
Det globale analyseselskapet Euromonitor lanserte i starten av 2020 ti globale konsumenttrender for det nye året. Etter covid-19-krisen har de også kommentert hvordan de mener trender vil svekkes eller forsterkes som følge av de store omveltningene krisen har ført til. Her presenteres kort trendene, samt kommentarer til dem etter krisens utbrudd:
Virtuelle assistenter, smart-enheter, chatbots, AI-drevne applikasjoner og ubemannende fabrikker og lagre, entrer nå alt av forretningsdrift, logistikk, verdikjeder, forsyningskjeder og forbrukernes liv. Forbrukere er i ferd med å akseptere og omfavne ideen om at kunstig intelligens kan brukes for å forbedre tjenester og øke bekvemmeligheten, sømløsheten, komforten og verdien av teknologien som omgir oss i dagliglivet. Covid-19 har økt og vil øke behovet for kontaktløse leveranser av varer og tjenester.
Forbrukere har i større grad enn tidligere tilgang på enorme mengder informasjon og med det kommer behovet for å identifisere den mest relevante informasjonen på kortest mulig tid. Forbrukere søker autentiske, tilpassede, tiltalende og personaliserte kilder til informasjon som fokuserer på et konsentrert innhold. Etterspørsel etter engasjerende fortellinger og korte «multisensensoriske» meldinger vil fortsette å øke etter covid-krisen.
Folk vil ferdes barrierefritt rundt i byer og søker sanntidsinformasjon for å optimalisere en reise fra A til B ved hjelp av kollektivtrafikk, elektriske sparkesykler, bysykler, taxi eller en kombinasjon av dem. Etter krisen inntraff vil folk søke løsninger for årvåken og mer forsiktig mobilitet uten å utsettes for helserisiko ved å benytte ulike fremkomstmidler.
Varer og tjenester tilpasses og tilgjengeliggjøres for alle grupper for å løfte frem mangfold og ulikheter og for å redusere fordommer og øke inkluderingen i samfunnet av alle grupper mennesker. Dette påvirker alt fra mote og design til spill og leker ved at folk av ulikt etnisk opphav, psykisk eller fysisk utfordrede, eller svakere grupper i samfunnet løftes frem og hensyntas blant annet i produktutvikling. Det antas at krisen forsterker nabolagsånd og lokalt samhold, noe som kan forsterke denne trenden.
Folk søker nye produkter og tjenester for å redusere stress, angst, søvnløshet og engstelse. Produkter som fremmer avslapning, er stressreduserende, forbedrer velvære og bedrer prestasjon for kropp og sinn, blir mer etterspurt. Forbrukere søker i større grad «holistisk lykke». Covid-krisen vil kunne øke engstelse, angst og stress for mange og dermed aktualisere denne trenden i større grad.
Mer aktuelt enn noensinne, baseres denne trenden på at folk holder seg mer hjemme i sitt personlige «safe space». Høyhastighets internett og hjemleveringstjenester fører i stadig større grad til at folk kan jobbe, handle, sosialisere, spille og trene hjemmefra. Denne trenden aktualiseres i enda større grad som følge av covid-krisen.
Forbrukere har forventet skreddersøm og at produkter i stor grad tilpasses dem i bytte mot at de oppgir stadig mer personlige data. Det er imidlertid en økende skepsis til å dele for mye, så der noen selskaper i økende grad henter inn data om sine kunder, tilbyr flere tjenester som i større grad hensyntar personvern og garanterer at de ikke utnytter kundens personlige data. Euromonitor mener krisen har bremset trenden der kunden er bekymret for datadeling i forbindelse med økt bruk av smittesporingsapper og digitale helsetjenester, men at dette igjen vil aktualiseres på lengre sikt.
Stolthet fra lokal og nasjonal kultur for å skape autentisitet for merker som gjerne kan lanseres globalt. Nisjemerker tar med seg lokale og nasjonale elementer ut i verden for en mer autentisk opplevelse av merket. Krisen fører til en forsterkning av hyper-lokale varer og tjenester, som øl fra ditt nærmeste mikrobryggeri og pølser produsert i den lokale butikken.
Forbrukere er i langt større grad opptatt av produkter av bedre kvalitet, som varer lengre, av gjenbruk, deletjenester, leie fremfor eie, fylle på fremfor å kjøpe nytt og alt som unngår å bidra til avfall, men kan gjenvinnes. Denne trenden kan svekkes som følge av frykt for smitte og økt fokus på renhold og smittevern, men antas å gradvis komme tilbake og styrkes igjen.
Forbrukerkrav- og aktivisme har trappet opp klimafokus ytterligere og det kreves at produsenter av varer og tjenester optimaliserer produkter for lavere utslipp. I den akutte fasen av covid-19 har det vært mindre rom for engstelse for klimaet, men det antas at det vil vende tilbake som en topp prioritet.
Covid 19-krisen har fått og vil få store konsekvenser varehandelen i Norge, sannsynligvis i lang tid fremover. Forbruksmønstre kan endres varig og dette vil også kunne gi fart til nye bransjer og bidra til utvikling og innovasjon innen varehandel med tilhørende tjenester:
