NHO Service og Handel

Innhold

#205

Tall og Trender 2020: Handel

De viktigste tall og trendene innen handel.

I Tall og Trender 2020 presenteres offentlig tilgjengelige tall, medlemstall og tall fra diverse tilgjengelige rapporter og analyser på et overordnet og et mer detaljert nivå per bransjeCovid-19-krisen kan endre mye for flere av bransjene og da tall for 2020 etter hvert lanseres, vil det vise hvordan krisen har påvirket dem.  

1. Innledning fra bransjedirektør

#205

Linda Vist direktør for Handel. Epost: lv@nhosh.no Mobil: 480 08 146

Bransjeforening Handel er den bransjen i hele NHO-fellesskapet som vokser raskest. Bransjeforeningen har i dag nærmere 1 200 medlemmer som representerer nesten 10 000 årsverk fordelt på hele varehandelen. En av de viktigste fordelene ved medlemskap, i tillegg til gratis tilgang til 135 jurister og advokater, er verdikjedekompetanse på tvers av landsforeningene i NHO og regionsapparatet som støtter medlemmene der de befinner seg i Norge.

I tillegg til politisk gjennomslag på saker som prisdiskrimineringskattefradrag i hjemmet og grensehandel, jobber bransjeforeningen også med medlemmenes regionale utfordringer, som for eksempel lokale reguleringsplaner. 

Våren 2020 har vært krevende for bransjen og konsekvensene av koronasituasjonen er store. Krisen har rammet medlemsbedrifter svært ulikt. Mange har fått store tap og sitter med ukurante varelager, noen har fått pålegg om nedstengning av myndighetene, mens andre har opplevd vekst i perioden. 

Les mer: Slik påvirkes bransjeforeningen Handel av koronakrisen

På tross av at samfunnet åpnes opp og næringslivet får hjulene i gang, er det ingen tvil om at det vil ta tid før bransjene er tilbake til den (nye) normalen. NHO Service og Handel har gjennom krisen arbeidet konstant for å ivareta medlemmenes interesser. Det har vært tett kontakt med myndighetene for å formidle medlemmenes kritiske situasjon og legge til rette for best mulig tiltakspakker som forhindrer at virksomheter går til grunne og arbeidsplasser forsvinner. 

2. Viktigste næringspolitiske saker

Bransjeforeningen arbeider for at disse sakene (se punktliste under) settes på dagsordenen hos myndighetene gjennom samarbeidet i landsforeningen NHO Service og Handel, den nest størst av landsforeningen i NHO, og gjennom hovedorganisasjonen NHO, Norges største arbeidsgiverforening. 

  • Jobbe for at det etableres en konsekvent og kjent håndtering av konkurranselovens §10 og 11 om bestemmelser mot konkurranseskadelig prisdiskriminering.  
  • Bidra til økt politisk kunnskap om lokal verdiskapning og gründervirksomhet ved franchisemodeller, samt at hele arbeidsgiveransvaret forblir hos den faktiske arbeidsgiver (franchisetaker) ved en eventuell egen franchiselov. 
  • Hindre smugling og annen arbeidslivskriminalitet, og påvirke og redusere omfanget av grensehandel og taxfree-handel.  
  • Bedre rammebetingelser og fagopplæring i varehandelsbedriftene.
  • Oppnå like konkurransevilkår mot utlandet når det gjelder fraktrater (UPU-avtalen) og fjerning av tollfritaket på varer inntil 3 000 kroner.  
  • Oppnå likeverdige konkurransevilkår ved bevilgningstildeling for alkoholutsalg, herunder både mellom rene netthandelsvirksomheter og dagligvarekjeder, og mellom dagligvare og servicehandel. 
  • Jobbe for å innføre et økonomisk incentiv i form av et skattefradrag for bistandstjenester i hjemmet. 

3. Det norske varehandelsmarkedet

Norsk varehandel sysselsatte 359 000, omsatte samlet for 1 805 mrd og bidro med 251 milliarder kroner i verdiskapning i 2019 (SSB nasjonalregnskap)Det gjør næringen til landets nest største målt i antall sysselsatte, med ca 13 prosent av total sysselsetting, og tredje største næring ut fra bidrag til total verdiskapning i næringslivet. 

Varehandel kan deles inn i (i standard for næringsgruppering, nacekoder):  
  1. Detaljhandel (se avsnitt 3.1).
  2. Engros- og agenturhandel (se avsnitt 3.2).
  3. Handel og reparasjon av motorkjøretøy. 

Videre vil primært detaljhandel (salg til forbrukere og husholdninger) og i noen grad engroshandel (videresalg av ferdige varer til profesjonelle brukere, herunder butikker) omtales.  

#205

Figur 1: Omsetning varehandel per næring (SSB tabell 07313).

3.1 Detaljhandel

Detaljhandel kan deles inn i:  
  1. Dagligvarehandel: Rema 1000 og de andre store dagligvarekjedene. Se avsnitt 3.1.1.
  2. NetthandelRene netthandelsaktører som Kolonial.noKomplett og BliVakker.no. Inkluderer ikke netthandel fra aktører med fysiske butikkerSe avsnitt 3.1.2. 
  3. Faghandel: Faghandel er et begrep som tidligere ble benyttet om handel med fagrelaterte varer, for eksempel skomaker, skredder og maler. I dag brukes betegnelsen på aktører innen detaljhandel med spesialkompetanse innenfor det vareutvalget som tilbysFaghandel benyttes dessuten ofte som samlebetegnelse for den delen av detaljhandelen som ikke selger dagligvarer (Store norske leksikon)Eksempler er Clas Ohlson, Bjørklund, Spar Kjøp, Synsam, KremmerhusetTall for bensinstasjoner, som YX og Uno X, er lagt inn under samlebetegnelsen «Faghandel» i avsnitt 3.1.3. 

Norsk detaljhandel hadde en omsetning på 509 millioner  kroner i 2019 og en verdivekst på + 1,8 prosent fra 2018. Veksten de siste årene har vært avtakende og omsetningen i norsk butikkhandel og netthandel har vært sterkt utfordret av grensehandel og handel fra utenlandske nettbutikker. Eøkpress fra forbrukere som i større grad enn tidligere har lett tilgjengelig informasjon om produkter og priserhar også strammet konkurransen i markedet og økt presset på prisene         

#205

Figur 2: Omsetning detaljhandel per kanal (SSB tabell 07313).

Tilgjengelige detaljhandelstall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) for mars 2020 viser at koronakrisen påvirker de ulike bransjene i handelen svært ulikt. Mens netthandel vokste med 32 prosent og dagligvare med 14,3 prosent i mars 2020 mot 2019, falt omsetningen av klær med 53 prosent og sko med 60 prosent. Total verdivekst for detaljhandelen i mars 2020 var på 3 prosent. Det vil på lengre sikt vises hva krisen innebærer av endret omsetning for de ulike detaljhandel totalt og spesifikt for de ulike bransjene.    

Se månedlige tall her.

3.1.1 Dagligvarehandel

Norsk dagligvarehandel omsatte ifølge Nielsen for 178,4 mrd i 2019 (Nielsen, Dagligvarefasiten 2020). SSB oppgir en omsetning på 187 mrd. Dette inkluderer blant annet kiosker og er noe bredere definert enn det Nielsen samler inn fra de norske dagligvarekjedene.

Dagligvarehandelen vokste med + 1,3 prosent fra 2018 til 2019. Veksten har vært avtakende de siste årene. Netthandel med mat og matkasser (estimert til 3 mrd årlig omsetning i Nielsen kvartalsrapport 1. kvartal 2020) er ikke inkludert i tallene og er noe av årsaken til svakere utvikling. Fokus på matkasting og miljø kan også ha effekt.  

#205

Figur 3: Omsetning norsk dagligvarehandel 2019 (Nielsen)

Imidlertid melder Nielsen i sin kvartalsrapport for 1.kvartal 2020 om rekordvekst mot 1. kvartal 2019, på 7,2 prosent for dagligvarehandelen. Mye av veksten tilskrives koronakrisen og de konsekvensene det fikk for endret handlemønster. De estimerer allikevel en 3 prosents vekst mot fjoråret i forkant av krisen, noe som er høyere enn på flere år for det norske dagligvaremarkedet.  

#205

Figur 4: Markedsandeler norsk dagligvarehandel (Nielsen).

Dagligvarebransjen i Norge er konsentrert, med kun tre store aktører: NorgesGruppen, Coop og Rema 1000, samt noe mindre Bunnpris. Bunnpris kjøper mesteparten av varene sine fra NorgesGruppens grossist ASKO. NorgesGruppen er den største av aktørene, med en markedsandel på 43,7 prosent.

Etter mange år med vekst i antall dagligvarebutikker i Norge har antallet stabilisert seg de siste årene og økningen er marginal, med netto tilvekst på åtte butikker i 2019. Antall butikker var 3 848 i 2019. Norge er allikevel et av landene i Europa med flest butikker per innbygger, med 7,5 butikker per 10 000 innbygger mot 5,7 butikker per 10 000 innbygger i Sverige. Norske butikker er relativt sett små, og i snitt rundt halvparten av størrelsen på de svenske (Menon 2016).

#205

Figur 5: Antall butikker norsk dagligvarehandel (Nielsen).

I Norge er en stor og stadig voksende andel av butikkene lavprisbutikker, og disse utgjorde i 2019 hele 67,1 prosent av markedet, noe som er en høy andel sammenlignet med resten av Europa.  

#205

Figur 6: Butikksegmentenes andel av det norske dagligvaremarkedet (Nielsen).

3.1.2 Netthandel av varer i norske nettbutikker

Det er fremdeles slik at netthandel skilles ut som egen bransje i tall og statistikker selv om vi er på vei inn i en tid det er fysisk handel og netthandel går om hverandre. Netthandelsbutikkene har opplevd en formidabel vekst de siste årene.  

Tilgjengelige tall for mars og april 2020 viser at koronakrisen har løftet netthandelsveksten ytterligere. Isolert sett vokste omsetning innen netthandel med 32 prosent fra mars 2019 til 2020 og med hele 58 prosent fra april 2019 til april 2020 (SSB Detaljomsetningsindeksen).

#205

Figur 7: Årlig utvikling netthandelsbutikker (SSB tabell 07313).

Tallene under inkluderer handel i norske nettbutikker og fra dem som kun selger over nett. Tall for utenlandsk netthandel i figur 11.   

I tillegg til varer handler nordmenn i stor grad reiser og tjenester på nett. Rapporten «Norsk e-handel 2019» fra Nets estimerer at 51 prosent av total netthandel er reiser, 20 prosent er tjenester og 29 prosent er varer.  

I samme undersøkelse undersøkes hva nordmenn handler på nett. Her utgjør klær og sko, samt kropp og helse det flest handler på nett. Handel av mat og dagligvare på nett er det som øker mest fra 2018 til 2019 og 24 prosent av de spurte svarer at de handlet mat på nett i 2019.  

#005

Figur 8: Andel som kjøper varer på nett i ulike varekategorier (Norsk e-handel 2019, Nets).

3.1.3 Faghandel og bensinstasjoner

Faghandelen opplever et marked i endring som følge av digitalisering, miljøfokus og endret forbrukeradferd. Noen bransjer og butikker vil slite, mens andre vil klare å tilpasse seg de nye markedsforholdene og utnytte det som et konkurransefortrinn i kampen om forbrukerens oppmerksomhet. Koronakrisen vil påvirke handelen, men det er våren 2020 for tidlig å si noe om varig påvirkning på de ulike bransjene. Bransjene under inkluderer ikke rene netthandelsbutikker, som omtales i eget avsnitt

#205

Figur 9: Utvikling per bransje, faghandel og bensinstasjon (segmentert fra SSB tabell 07313).

Hus og hjem: Med bransjer som møbler, byggevare, interiør, blomster, innredning, samt butikker med bredt vareutvalg (Clas Ohlson etcomsatte hus og hjem for 92,8 mrd i 2019, en vekst på + 3,5 prosent fra 2018.

Bensinstasjoner: Omsetningen faller med - 3,0 prosent fra 2018 til 2019.

Klær og sko: Bransjen hadde svak utvikling fra 2018 til 2019 og et fall i omsetning på - 2,4 prosent.

Helse og velvære: Inkluderer apotek og kosmetikk, der apotek utgjorde 23,3 mrd i 2019er i vekst og øker med + 4,6 prosent.

Sport, fritid, kulturBokhandlere og spill- og lekebutikker falnoe i omsetning, og et svakt år for sportsutstyr ga en totalutvikling på - 3,9 prosent.

Mat og drikke i spesialbutikker: Inkluderer Vinmonopolet, bakere, fiskebutikker etc. Alle segmenter har positiv utvikling og samlet øker de med + 3,2 prosent fra 2018 til 2019.

ElektronikkInkluderer data-tele- og audioutstyr, samt husholdningsapparater som utgjør 18 mrd av totalen. Samlet vekst på + 1,6 prosent. 

Annen detaljhandel: Inkluderer optikk, urmakere og gullsmeder, fotobutikker, husflidsbutikker og diverse annen detaljhandel. Øker samlet med + 1,4 prosent.

3.2 Engroshandel

Engroshandel drives av grossister. De er et mellomledd mellom produsentene, som produserer varer, og sisteleddet, som selger til forbrukere. Grossister kan for eksempel ivareta logistikk-, innkjøpog lagerfunksjon.   

Agentur- og engroshandel omsatte for 1 030 mrd kr i 2019 (se figur 1), og dette var salg både til varehandel som selger til forbrukere, samt til bedrifter, næringsliv og det offentlige.  

3.3 Grensehandel og utenlandsk netthandel

Netthandel fra utlandet og grensehandel har hatt høy vekst de siste årene og har utfordret norsk detaljhandel gjennom å stadig utgjøre en større andel av nordmenns varekonsum.   

Koronakrisen vil sannsynligvis på kort sikt begrense grensehandelen. Utenlandsk netthandel vil sannsynligvis påvirkes av at fritak for mva og toll for handel under 350 kroner ble avviklet 1. april 2020. Det gjenstår imidlertid å se om effekten av dissen hendelsene bremser handel fra utlandet, i butikker og på nett, i stor grad.   

#205

Figur 10: Årlig utvikling grensehandel.

Kvartalsvise grensehandelstall her.

#205

Figur 11: Utenlandsk netthandel (varehandel ekskl. engros, motorvogner og digitalt utstyr (spill, film, bøker, strømmetjenester på nett)) siste tilgjengelige tall er 2018 (På nett med betalingskort over landegrensene, SSB 2020).

3.4 Ansatte i norsk varehandel

Norsk detaljhandel sysselsatte 234 000 personer i 2018 (SSB tabell 12817, 2019-tall kommer høst 2020) og det utgjør ca 8,5 prosent av alle sysselsatte i Fastlands-Norge.  

  • Kvinner er overrepresentert blant ansatte i varehandelen, og utgjør 62 prosent av de sysselsatte, mot 47 prosent som er snitt for alle yrker.  
  • Ikke-vestlige innvandrere er representert tilnærmet som for snittet for alle yrker .
  • I varehandel har 80 prosent av de sysselsatte lavere grads eller ingen utdanning, noe som er lavere enn snittet på 59 prosent for alle yrker.
  • Unge under 40 år utgjør 66 prosent av de ansatte i varehandelen, mot 46 prosent som gjennomsnitt for alle yrker. Mange får sitt første møte med arbeidslivet i denne bransjen. 
#005

Figur 12: Hvem jobber i norsk varehandel (SSB, ulike tabeller).

4. Bransjeforeningen Handel i NHO Service og Handel

Bransjeforeningen Handel er et område i vekst i NHO Service og Handel (NHOSH) og et satsningsområde for landsforeningen. De siste årene har bransjeforeningen Handel fått flere nye medlemmer og foreningen er den største målt i omsetning for medlemsbedriftene.    

Bransjeforeningen Handel hadde per 2019   

#205

Bransjeforeningen Handel i NHO Service og Handel: 

Bransjeforeningen Handel har en høy andel av den totale omsetning til medlemmene i NHOSH. Bransjeforeningens medlemmer har ca 10 prosent av årsverkene i NHOSHs medlemsbedrifter totalt.

#005
#205

Figur 13/14: Andel medlemsomsetning og andel av årsverk NHOSH Handel.

Medlemmene fordeler seg på disse bransjene:  

#205

5. Ti globale forbrukertrender i 2020 (Euromonitor)

Det globale analyseselskapet Euromonitor lanserte i starten av 2020 ti globale konsumenttrender for det nye året. Etter covid-19-krisen har de også kommentert hvordan de mener trender vil svekkes eller forsterkes som følge av de store omveltningene krisen har ført til. Her presenteres kort trendene, samt kommentarer til dem etter krisens utbrudd:   

1. Beyond human – omfavner kunstig intelligens 

Virtuelle assistentersmart-enheter, chatbots, AI-drevne applikasjoner og ubemannende fabrikker og lagre, entrer nå alt av forretningsdriftlogistikk, verdikjederforsyningskjeder og forbrukernes liv. Forbrukere er i ferd med å akseptere og omfavne ideen om at kunstig intelligens kan brukes for å forbedre tjenester og øke bekvemmeligheten, sømløsheten, komforten og verdien av teknologien som omgir oss i dagliglivet. Covid-19 har økt og vil øke behovet for kontaktløse leveranser av varer og tjenester.      

2. Catch me in seconds – mer innhold på mindre tid:  

Forbrukere har i større grad enn tidligere tilgang på enorme mengder informasjon og med det kommer behovet for å identifisere den mest relevante informasjonen på kortest mulig tid. Forbrukere søker autentiske, tilpassede, tiltalende og personaliserte kilder til informasjon som fokuserer på et konsentrert innhold. Etterspørsel etter engasjerende fortellinger og korte «multisensensoriske» meldinger vil fortsette å øke etter covid-krisen.    

3. Frictionless mobility – barrierefri mobilitet 

Folk vil ferdes barrierefritt rundt i byer og søker sanntidsinformasjon for å optimalisere en reise fra A til B ved hjelp av kollektivtrafikk, elektriske sparkesykler, bysykler, taxi eller en kombinasjon av dem. Etter krisen inntraff vil folk søke løsninger for årvåken og mer forsiktig mobilitet uten å utsettes for helserisiko ved å benytte ulike fremkomstmidler.   

4. Inclusive for all – alle inkluderes 

Varer og tjenester tilpasses og tilgjengeliggjøres for alle grupper for å løfte frem mangfold og ulikheter og for å redusere fordommer og øke inkluderingen i samfunnet av alle grupper mennesker. Dette påvirker alt fra mote og design til spill og leker ved at folk av ulikt etnisk opphav, psykisk eller fysisk utfordrede, eller svakere grupper i samfunnet løftes frem og hensyntas blant annet produktutvikling. Det antas at krisen forsterker nabolagsånd og lokalt samhold, noe som kan forsterke denne trenden. 

5. Minding myself – «sunn sjel, sunt legeme»:  

Folk søker nye produkter og tjenester for å redusere stress, angst, søvnløshet og engstelse. Produkter som fremmer avslapning, er stressreduserende, forbedrer velvære og bedrer prestasjon for kropp og sinn, blir mer etterspurt. Forbrukere søker i større grad «holistisk lykke»Covid-krisen vil kunne øke engstelse, angst og stress for mange og dermed aktualisere denne trenden i større grad.  

6. Multifunctional homes – alt kan gjøres hjemmefra:  

Mer aktuelt enn noensinne, baseres denne trenden på at folk holder seg mer hjemme i sitt personlige «safe space». Høyhastighets internett og hjemleveringstjenester fører i stadig større grad til at folk kan jobbe, handle, sosialisere, spille og trene hjemmefra. Denne trenden aktualiseres i enda større grad som følge av covid-krisen.  

7. Private personalisation  skreddersøm:  

Forbrukere har forventeskreddersøm og at produkter i stor grad tilpasses dem i bytte mot at de oppgir stadig mer personlige data. Det er imidlertid en økende skepsis til å dele for mye, så der noen selskaper i økende grad henter inn data om sine kunder, tilbyr flere tjenester som i større grad hensyntar personvern og garanterer at de ikke utnytter kundens personlige data. Euromonitor mener krisen har bremset trenden der kunden er bekymret for datadeling i forbindelse med økt bruk av smittesporingsapper og digitale helsetjenester, men at dette igjen vil aktualiseres på lengre sikt.  

8. Proudly localgoing global – lokalt opphav:  

Stolthet fra lokal og nasjonal kultur for å skape autentisitet for merker som gjerne kan lanseres globalt. Nisjemerker tar med seg lokale og nasjonale elementer ut i verden for en mer autentisk opplevelse av merket. Krisen fører til en forsterkning av hyper-lokale varer og tjenester, som øl fra ditt nærmeste mikrobryggeri og pølser produsert i den lokale butikken.   

9. Reuse revolutionaries – gjenbruksrevolusjon:  

Forbrukere er i langt større grad opptatt av produkter av bedre kvalitet, som varer lengre, av gjenbruk, deletjenester, leie fremfor eie, fylle på fremfor å kjøpe nytt og alt som unngår å bidra til avfall, men kan gjenvinnes. Denne trenden kan svekkes som følge av frykt for smitte og økt fokus på renhold og smittevern, men antas å gradvis komme tilbake og styrkes igjen.     

10. We want clean air everywhere – klima overalt alltid 

Forbrukerkrav- og aktivisme har trappet opp klimafokus ytterligere og det kreves at produsenter av varer og tjenester optimaliserer produkter for lavere utslipp. I den akutte fasen av covid-19 har det vært mindre rom for engstelse for klimaet, men det antas at det vil vende tilbake som en topp prioritet.   

6. Effekter av endret forbrukeradferd som følge av covid-19-krisen fra et norsk perspektiv

Covid 19-krisen har fått og vil få store konsekvenser varehandelen i Norge, sannsynligvis i lang tid fremover. Forbruksmønstre kan endres varig og dette vil også kunne gi fart til nye bransjer og bidra til utvikling og innovasjon innen varehandel med tilhørende tjenester 

  • Økt netthandel og hjemlevering: Det er sannsynlig at en stor andel forbrukere etter denne krisen vil opprettholde sine nettkjøp og fortsatt ønske hjemlevering av varer. Dette kan føre til en oppblomstring, men mulig også konsolidering og koordinering av de som leverer varene hjem til forbruker («last-mile- aktører»).
  • «Cocooning-trenden vil fortsette i en verden som oppleves mer utrygg enn tidligere. Det søkes trygge, forutsigbare rammer og hygge hjemmet i krisetider. Næringer og bransjer som bygg, hus og hjem, dyr, helse og dagligvare vil kunne oppleve vekst som følge av dette.   
  • Kundelojalitet bygges på nye måter: Store retailere har benyttet nye måter å bygge kundelojalitet på i en tid der færre ønsker å investere i dyre produkter: Monclér donerte 10 millioner euro til bygging av provisoriske sykehus i MilanoLouis Vuitton konverterte parfymefabrikkene sine til produksjon av hånddesinfeksjonsmidler og Apple, Patagonia og Warby Parker sendte hjem sine ansatte med full lønn under lockdown og kommuniserte at de investerte i selskapets viktigste ressurs; menneskene. Dette har handlet om å beholde kundelojalitet i en tid der folk har fokusert mindre på materielle ting. Også norske retailere bør ha med seg viktigheten av å fokusere på mer enn bare salg for å øke kundenes lojalitet. 
  • Ikke bare netthandel: Covid-19-krisen, preget av karantene og sosial isolasjon, lærer folk å ordne alt det enkle og praktiske på nett. Samtidig er savnet etter mellommenneskelig kontakt der for mange. Gode retailere vil legge denne krisen bak seg og ha lært hvilke konkurransefortrinn som ligger i gode digitale tjenester og kundeopplevelser, og de beste vil også ta med seg en dypere forståelse for verdien av god service og inspirerende møter mellom mennesker i butikk.