Bransjedirektørene Torbjørn Furulund og Maria Reklev. tfu@nhosh.no, 93678097 og mre@nhosh.no 91686195

Bransjeforening Helse og Velferd består av en rekke ulike tjenesteområder og varierer fra små familiebedrifter til store konsern. Vi har både private og private ideelle aktører hos oss. Bransjen spenner bredt; fra barn og unges oppvekstmuligheter, rus, psykisk helse, bo- og omsorgstilbud, mottak av flyktninger, til forebyggende helsearbeid gjennom BHT-virksomheter, helsevirksomheter innen fysioterapi, kiropraktorer og audiografi, til eldreomsorg i kommunene og BPA-leverandører (brukerstyrt personlig assistanse). 

Videre organiserer vi rehabiliteringsinstitusjoner som driver tverrfaglig spesialisert rehabilitering på oppdrag for helseforetakene, og spesialisthelsetjenestevirksomheter innen blant annet kirurgi, ortopedi og fertilitet. Vi har også ambulansevirksomhet og pasienthotell. Spennet er stort, og med en rekke bransjefaglige og næringspolitiske utfordringer og muligheter.  

De fleste av våre medlemmer leverer til statlige og kommunalt finansierte og lovpålagte tjenester, med lik tilgang for alle uavhengig av egen økonomi. Vi er opptatt av konkurranse på like vilkår, noe som betyr at innhold og kvalitet, ikke eierskapsform, skal avgjøre i anbud. Kvalitet i tjenestene til pasienter, brukere og pårørende av tjenestene, fagutvikling og ivaretakelse av et godt partsamarbeid i arbeidslivet. Vi jobber for at våre medlemmer skal bidra til samfunnsoppdraget og supplere og utfylle det offentlige helse- og velferdstilbudet. Velferdsmiks er en velprøvd norsk tradisjon som har tjent oss vel. Den har sikret både nok kapasitet, alternativer, og at alle får noe å strekke seg etter, både det offentlige og private – til beste for de som skal ha tjenestene: Pasienter og brukere. 

Våren 2020 har helse- og velferdstjenestene blitt satt på prøve som følge av Covid19. Våre medlemmer kan bidra med kapasitet, avlastning og testing. Mange av dem bidrar også gjennom opprettholdelse av samfunnskritiske tjenester, for at pasienter, brukere, pårørende og ansatte skal være trygge, på lik linje med i de offentlige virksomhetene.  

• Der det åpnes opp for anbudsutsetting skal det være konkurranse på like vilkår, hvor kvalitet og tjenesteinnhold skal være avgjørende, og hvor det ikke diskrimineres på driftsform og virksomhetsmål.   
• Private aktører skal fortsatt få bidra med kompetanse og tjenester innen helse- og velferdstjenester som del av det offentlige finansierte og lovpålagte tilbudet og som supplement til de offentlige tilbudene. 
• Kvalitet, innovasjon og samfunnsnytten skal vektlegges sterkere i anskaffelser. 

Figur 1: Verdikjeden i helsesektoren (Helsenæringens verdi 2020, Menon).

Helsesektoren i Norge kan defineres som en verdikjede bestående av forskning, helseindustri, distribusjon og behandling. Verdikjeden kan deles mellom offentlige og private aktører. Den private delen av verdikjeden defineres som helsenæringen og det er innenfor behandling medlemsbedriftene i NHO Service og Handel og bransjeforening Helse og Velferd i stor grad befinner seg.  

Behandlingsleddet i helsesektoren kan deles inn i: 

1. Primærhelsetjeneste: Helsetjenester som leveres i lokalsamfunnet i det daglige: Allmennpraktiserende leger, hjemmesykepleie, tjenester på helsestasjoner, fysioterapeuter, ergoterapeuter, logopeder, tannleger, bedriftshelsetjeneste, samt fra institusjoner som sykehjem og bo- og servicesentre.
2. Spesialisthelsetjenesten og rehabilitering: Somatiske og psykiatriske sykehus, poliklinikker og behandlingssentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, institusjoner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, prehospitale tjenester, privatpraktiserende spesialister, ambulansetjenesten og laboratorie- og røntgenvirksomhet. 
3. Barnevern: Vern og inngripen i forhold der den normale omsorgen overfor barn svikter.  
4. Psykisk helse og avhengighet.
5. Andre behandlingstjenester. 

Verdiskapning gir et godt bilde på avkastning fra en næring som kommer samfunnet til gode.  Verdiskapning beregnes som verdien av det som produseres fratrukket driftskostnader ved produksjonen (kostnader til varer og tjenester). Verdien som skapes gjennom produksjonen går tilbake til samfunnet gjennom lønn til ansatte, skatt, arbeidsgiveravgift, utbytte til eiere og eventuelle renter på lån. 

Figur 2: Verdiskapning i behandlingsleddet for helsenæringen (privat virksomhet).

Verdiskapningen i behandlingsleddet i helsenæringen har økt med 15 mrd de siste ti årene, en vekst på over 90 prosent. I samme periode har verdiskapningen i helsenæringen totalt vokst med 82 prosent og det samlede norske næringslivet vokst med 54 prosent.  Privat behandling og helsenæringen som helhet har altså økt sin andel av norsk økonomi i ti-årsperioden.  

Omsetningen i behandlingsleddet har økt fra ca 25,5 til 50,3 mrd i tiårsperioden fra 2008 til 2018, en vekst på nesten 100 prosent (Helsenæringens verdi 2020, Menon).

Tallene under er hentet fra rapporten «Finansielle nøkkeltall for den private behandlings- og omsorgsnæringen» (Menon, 2018) som har klassifisert fem bransjer (bransjene følger gruppering fra rapport om driftsmarginer og er ikke gruppert slik i NHOSH. Barnevern og psykisk helse og avhengighet grupperes ikke sammen for andre formål)  innen privat behandlings- og omsorgsvirksomhet. Her er aktuelle regnskapstall hentet ut og regnskapsmessige indikatorer beregnet.  I tabellen under er resultatene for gjennomsnittlig driftsmargin per bransje i 2017. 

Som tabellen viser, operer alle bransjene i begge sektorer, med unntak av en bransje, med en driftsmargin på under 5 prosent. 

Helsetjenester finansieres og produseres offentlig og privat. I matrisen under illustreres kombinasjoner av finansiering og produksjon, med tilhørende eksempler på tjenester. Den private behandlingsnæringen avlaster det offentlige på områder og i perioder der behovet er høyere enn den offentlige kapasiteten.  

Figur 3: Matrise for produksjon og finansiering av helsetjenester (Helsenæringens verdi 2019).

Det offentlige kjøper inn tjenester for: 

• 16,0 mrd fra privat helsenæring innen behandling i spesialisthelsetjenesten (inkludert psykisk helsevern) (SSB tabell 06464), fra helseforetakene (2019).  
• 12,9 mrd innenfor sykehjem og hjemmebasert omsorg7, fra kommunene (2019).  
• 2,8 mrd i 20198 innen barnevern.

Ordningen Fritt behandlingsvalg (FBV) innebærer at pasienter får mulighet til å velge hvor de ønsker å motta behandling, både i det offentlige og blant godkjente private virksomheter. Helfo (Helsedirektoratets ytre etat) er ansvarlig for å godkjenne og følge opp de private virksomhetene som ønsker å bli leverandører med godkjenning (Helfo, fritt behandlingsvalg). NHO SH har flere medlemmer som leverer i denne ordningen.  

Godkjenningsordningen omfatter: 

• Psykisk helsevern.
• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling.
• Tjenester innen somatikk.
• Tjenester innen habilitering og rehabilitering .

I 2019 var det registrert om lag 15 800 pasienter som benyttet seg av tjenester i godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg. Dette er en økning på 7 100 pasienter sammenlignet med 2018. De aller fleste pasientene fikk behandling for somatiske tilstander. Den største delen av utbetalingene på 289 millioner kroner i 2019 gjaldt imidlertid pasienter som benytter døgntilbud innenfor rusbehandling. 

Det er geografisk variasjon i bruk av FBV. De fleste som bruker ordningen innenfor fagområdene somatikk, psykisk helsevern og TSB tilhører Helse Sør-Øst, mens det er få pasienter fra Helse Midt-Norge og Helse Nord (Årsrapport for Fritt behandlingsvalg 2019, Helsedirektoratet).

Norsk helsesektor sysselsetter ca 347 000 med helse- og sosialfaglig utdanning, dette utgjør ca 13 prosent av alle sysselsatte i Fastlands-Norge. Ca 170 000 av disse er helsefagarbeidere og sykepleiere (SSB Helse og sosialpersonell, 4. kvartal 2019). Innenfor disse yrkesgruppene er:  

• Kvinner sterkt overrepresentert og utgjør hele 85 prosent av de sysselsatte, mot 47 prosent som er snitt for alle yrker.  
• Ikke-vestlige innvandrere representert tilnærmet som for snittet for alle yrker med 13 prosent av de sysselsatte. 
• 47 prosent av de sysselsatte i næringen med lavere enn høyskoleutdanning. Dette følger naturlig av andel sysselsatte som er utdannet helsefagarbeidere.
• Unge under 40 år er representert ca som snittet for alle yrker.

Figur 4: Hvem jobber i norsk helsesektor (SSB, ulike tabeller).

Bransjeforeningen Helse og velferd i NHO Service og Handel er et bredt bransjefellesskap for ulike tjenesteområder i den private delen av helsesektoren. Bransjeforeningen er den største arbeidsgiverforeningen for private helseaktører og organiserer alt fra små familieeide bedrifter til større konsern.  

Bransjeforeningen Helse og Velferd hadde per 2019:    

Helse og Velferd står for ca 11 prosent av årsverkene i NHO Service og Handels medlemsbedrifter . 

Figur 5: Medlemsfordeling NHOSH.

Figur 5: Medlemsfordeling NHOSH.

Tjenesteområdene i bransjeforening Helse og Velferd fordeler seg slik: 

NHO Service og Handel organiserer mange bedrifter som inngår i det statlige barnevernet. Medlemsbedriftene tilbyr omsorgstjenester med botilbud for barn og unge som av ulike grunner ikke kan bo hjemme. Private tilbyr det statlige barnevernet økt fleksibilitet og kapasitet. De kan hjelpe til å skaffe plass i institusjon eller fosterhjem raskt, slik at barn slipper å vente i midlertidige boløsninger eller i hjemmene de må flytte fra. 

I 2019 bodde 14 694 barn utenfor hjemmet, 73 prosent av dem i fosterhjem, 8 prosent av dem i barnevernsinstitusjon (oppsummert status i tall for barnevernet, Bufdir) og 46 prosent av disse barna i private eller private ideelle barnevernsinstitusjoner (Bufdir årsrapport 2018 og 2019).

Les mer her. 

I 2018 hadde private ideelle ca 23 prosent av alle oppholdsdøgn i barnevernsinstitusjoner, andre private hadde 33 prosent og det offentlige ca 44 prosent av oppholdsdøgnene.  

Figur 6: Oppholdsdøgn per institusjon og eierskap.

Krav til formell kompetanse for private leverandører av fosterhjemstjenester er høy (Kartlegging av private fosterhjemstilbud, Rambøll 2018):

• 53 prosent av de ansatte har høyere utdanning over fire år. Ytterligere 36 prosent har utdannelse inntil fire år. 75 prosent har utdannelse innen sosialfag (barnevernspedagog, sosionom m.m.).
• Et flertall av de ansatte er over 35 år, (40 prosent mellom 35 og 44 år og 32 prosent mellom 45 og 54 år).  
• 64 prosent av de ansatte er kvinner.
• De ansatte har lang erfaring fra barnevernssektoren; 45 prosent har mer enn 16 års erfaring og ytterligere 50 prosent mellom 5 og 15 års erfaring.

Samhandlingsreformen og andre omsorgspolitiske reformer har i løpet av de siste 20 årene ført til en økende satsing på hjemmebaserte omsorgstjenester. Flere skal bo hjemme, men behovet for plasser i institusjon er allikevel stort. 

Norge har hatt et stabilt antall syke- og aldershjemsplasser til tross for en voksende seniorandel i befolkningen. SSBs befolkningsframskrivinger viser at folkemengden i aldersgruppen 80+ sannsynligvis vil mer enn fordobles fra 2020 til 2040, noe som tilsier et økende behov for tilgjengelige plasser i sykehjem både i private og offentlige institusjoner. Mange av de private aktørene innen sykehjemsdrift er organisert i NHO Service og Handel. 

Norske kommuner brukte i 2019 39,3 mrd til drift av norske sykehjem, opp fra 37,3 mrd i 2018. Det var i 2019 ca 940 sykehjem med ca 39 500 plasser. 4,7 prosent av plassene ble drevet av private aktører og 5,3 prosent av private ideelle aktører. (SSB tabell 12362 og 09929). Gjennomsnittlig driftsmargin for privatdrevne sykehjem og hjemmebasert omsorg var 2 prosent i 2017 (Finansielle nøkkeltall for den private behandlings- og omsorgsnæringen. Menon 2018). 

Figur 7: Utvikling andel sykehjemsplasser per eierform.

Andelen plasser drevet av private har falt og andel drevet av privat ideell har økt mellom 2015 og 2019. Samlet sett gikk andelen privat ned, og andel plasser drevet av det offentlige opp. Private ideelle drev i 2019 for første gang en større andel av plassene enn andre private, med hhv 5,3 prosent av plassene, mot 4,7 prosent for andre private. Samlet gikk andelen drevet av private ned fra 11,7 prosent av plassene i 2015 til 10,0 prosent av plassene i 2019.   

I Kvalitet19 analyserer NHO Service og Handel kvalitet og medgått ressursbruk innen sykehjemsdrift i 178 norske kommuner. Av de 32 kommunene som presterte maksimalt både på ressursbruk og målt kvalitet, kjøpte 21 av dem (65 prosent) tjenester av private aktører i større grad enn gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppen de tilhørte.   

Kvalitet i Oslo: Rapporten «Kvalitet ved sykehjem i Oslo 2016-2018» baserer seg på data fra pårørendeundersøkelser og objektive kvalitetsindikatorer fra Helseetaten. Her scorer private sykehjem marginalt bedre på kvalitet enn offentlige og privat ideelle målt på objektive kvalitetsindikatorer innen tannhelse, fall, infeksjoner og ernæring. I pårørendeundersøkelse scorer privat ideelle best, foran andre private og med offentlige sykehjem med svakest vurdering fra pårørende. 

NHO Service og Handels medlemsbedrifter innen psykisk helse og avhengighet gir tilbud i og utenfor institusjon til personer med psykiske lidelser, avhengighetsproblematikk og psykisk utviklingshemming. Tilbudene finnes innenfor større behandlingsinstitusjoner med flere plasser med blant annet medikamentfri behandling, til bofelleskap eller egne boliger for beboer. 

Samlede utgifter til psykisk helsevern og rusbehandling var på ca 31 mrd i 2019. Dette utgjør ca 20 prosent av de samlede utgiftene i spesialisthelsetjenesten.

Andel av oppholdsdøgn i private institusjoner innen psykisk helsevern har gått marginalt opp og rusbehandling har gått marginalt ned fra 2018 til 2019. Innen psykisk helsevern var andelen levert av private 9,9 prosent i 2019,  opp fra 9,1 prosent og innen rusbehandling var den på 63,5 prosent, ned fra 63,7 prosent (SSB tabell 06922).

Figur 8: Andel private og offentlige oppholdsdøgn.

Bedriftshelsetjeneste (BHT) er en rådgivende tjeneste som skal bistå arbeidsgivere og arbeidstakere med det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene. Formålet med tjenesten er å forebygge sykdommer, skader og psykiske belastninger på arbeidsplassen. Målet er økt arbeidsdeltakelse og å hindre utstøting fra arbeidslivet.  

NHO SHs medlemsbedrifter leverer BHT til både offentlige og private oppdragsgivere og har kunder i de fleste bransjer; fra bygg/anlegg, transport, helse, industri, hotell- og restaurantbransjen, til typiske kontorpregede arbeidsoppgaver .

En godkjent BHT skal tilby tjenester innen:

(Oslo Economics, Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten, 2018)

• Systematisk HMS-arbeid – arbeid med helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø, sikkerhet og trygghet.
• Arbeidsmedisin/arbeidshelse – målrettet helsekontroll av arbeidstakere med særskilte eksponerings- og risikoforhold og sykefraværsoppfølging.
• Ergonomi – vurdere arbeidsteknikker og bistå med tiltak og løsninger ved ergonomiske utfordringer.
• Yrkeshygiene – kartlegge fysiske, kjemiske og biologiske forhold og utarbeide arbeidsinstrukser.
• Organisatorisk arbeidsmiljø –utarbeide retningslinjer og gi informasjon om organisatoriske forhold.
• Psykososialt arbeidsmiljø – gjennomføre spørreundersøkelser, bistå ved konflikthåndtering, veilede ledere.

Oslo Economics rapport om samfunnsnytten i bedriftshelsetjenesten anslår, under visse forutsetninger, en samfunnskostnad ved tjenesten på 2,1 mrd og en samfunnsnytte på 3,4 mrd, altså en netto nytteeffekt på + 1,3 mrd (Oslo Economics, Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten, 2018).

Virksomheter i bransjer som preges av mer risikofylt arbeidsmiljø (større risiko for sykdom, skader og psykiske belastninger) enn andre er pålagt å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste etter arbeidsmiljøloven. Eksempler er ulike produksjonsbransjer, bygg og anlegg og rengjøringsvirksomhet. 

Private sykehus og klinikker driver i hovedsak innenfor somatisk spesialisthelsetjeneste og i stor grad med elektiv kirurgi (planlagt kirurgi).  Mye av virksomheten er planlagt kirurgi innenfor muskel og skjellet på oppdrag fra de regionale helseforetakene (RHF). I tillegg driver flere med helprivate tjenester, som for eksempel plastisk kirurgi.  

Somatikk er den delen av medisinen som omhandler fysiske sykdommer. Noen av medlemsbedriftene i denne gruppen er fertilitetsklinikker.  

De private sykehusene som leverer til spesialisthelsetjenesten kan deles inn i anbuds- og avtaleinstitusjoner, der avtaleinstitusjonene (institusjoner med driftsavtale) driver på lange avtaler og ikke er gjenstand for anbudskonkurranse, samt at de mottar oppdragsdokumenter fra de regionale helseforetakene. Noen har lokalsykehusansvar. Eksempler på avtaleinstitusjoner er Lovisenberg Diakonale sykehus, Diakonhjemmet, Betanien Hospital og Haraldsplass Diakonale sykehus.  

Under anbudsinstitusjoner (institusjoner uten driftsavtale) ligger blant annet private sykehus som er gjenstand for anbud og reforhandlinger med RHFene. Det er i denne gruppen NHOSHs medlemmer ligger.  

I følge SSB (tabell 06464) kjøpte RHFene somatiske tjenester fra private for 9,4 mrd i 2019. Innenfor dette ligger både avtaleinstitusjonene og anbudsinstitusjonene. Dette utgjør ca 10 prosent av de totale driftskostnadene innenfor somatikk i spesialisthelsetjenesten. Private anbudsinstitusjoner (uten driftsavtale) rapporterte driftskostnader på 4,1 mrd i 2019 og av dette var kostnadene i private, somatiske sykehus uten driftsavtale på 1,8 mrd. Det er i denne gruppen de fleste medlemmene innen private sykehus og klinikker i NHOSH befinner seg. 

Personer som ikke kan gjennomføre daglige gjøremål grunnet sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, kan etter søknad få bistand i hjemmet. Bistandsbehovet avgjør om det er aktuelt med hjemmesykepleie, hjemmehjelp eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). NHOSHs medlemsbedrifter leverer tjenester innenfor alle tjenestetypene. 

Hjemmebasert omsorg deles inn i:  

Helsetjenester i hjemmet: Er tjenester til hjemmeboende som har forebyggende, diagnostisk, behandlende eller pleie- og omsorgsformål. Hjemmesykepleie er den vanligste av disse tjenestene.  

Hjemmehjelp: Hjemmehjelp er et tilbud til personer som er avhengig av hjelp og praktisk bistand i hverdagen på grunn av sykdom, funksjonshemning, alder eller andre årsaker. Hjelp til personlig hygiene og stell, matlaging, handling av varer, rengjøring og klesvask er eksempler.  

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) (helsenorge.no): Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv. For å ha rett til å få bistanden organisert som BPA må du være under 67 år, ha behov for bistand ut over 2 år og mer enn 32 timer per uke. I mai 2020 la regjeringen frem forslag om å fjerne den øvre aldersgrensen på 67 år. Når praktisk bistand og opplæring organiseres som BPA, er det brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet assistentene utfører. Det er et krav at arbeidslederrollen blir forsvarlig ivaretatt. 

I 2019 var det 3 604 brukere av BPA, en økning på 3,6 prosent. I perioden 2015 til 2019 økte antall brukere med 14,6 prosent (SSB tabell 12367 og www.ssb.no/pleie/).  

Kommunens totale driftsutgifter til hjemmebasert omsorg var på 59,5 mrd i 2019, opp fra 55,8 mrd året før. Ca 10 prosent av kostnadene var kjøp av private tjenester, en økning fra 9,6 prosent i 2018, og fra hhv 8,5 og 9,1 prosent i 2016 og 2017. 

I noen kommuner er det valgfritt om det er kommunen eller en privat tilbyder som utfører tjenesten. Dette kalles fritt brukervalg. Brukerne betaler det samme uavhengig av om det er offentlig eller privat leverandør.  

Ca 30 prosent av alle innbyggere over 80 år benyttet hjemmetjenester i 2019, en nedgang fra ca 31 prosent i 2018. 

Figur 9: Andel kostnader privat og offentlig.

Spesialisert rehabilitering er for pasienter som har særlige behov og potensiale for bedring etter sykdom, ulykker, planlagte operasjoner eller behandling av kroniske sykdommer. Sykdom i muskel- og skjelettsystemet og hjerneslag er noen av de viktigste diagnosegruppene. All rehabilitering har som mål at den rehabiliterte skal kunne mestre dagliglivet bedre og kunne ha en aktiv funksjon i arbeids- og samfunnslivet.  

NHO Service og Handel har private og private ideelle rehabiliteringsinstitusjoner som medlemmer. Disse har avtaler med de regionale helseforetakene og leverer rehabiliteringstjenester til spesialisthelsetjenesten. Avtalene har ulik form og varighet, og er anbudsutsatte.  

Helsedirektoratet tilbyr statistikk over befolkningens bruk av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Siste oppdaterte tall per mai 2020 er fra 2017.   

Ca 55 000 pasienter som ble rehabilitert i spesialisthelsetjenesten i 2017, og ca 67 prosent av dem på døgnopphold av både kompleks og enkel art. De resterende pasientene er på dag- og poliklinisk rehabilitering. Private institusjoner har en høyere andel døgnopphold enn offentlige institusjoner, med ca 80 prosent andel. 

Pasienter på dag- og poliklinisk rehabilitering er yngre enn de på døgnrehabilitering, og 82 prosent i denne gruppen er under 67 år (Rehabilitering i Spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet 2018). 

Nesten halvparten av alle pasientene rehabiliteres i private eller privat ideelle institusjoner. Reduksjonen i totalt antall behandlede pasienter har kommet i offentlige sykehus. Dette kan ha sammenheng med at noen av de lettere rehabiliteringstjenestene gradvis overføres til kommunene.

Figur 10: Andel pasienter private og offentlige institusjoner.

Asylmottak er et frivillig botilbud for utenlandske personer som ber om beskyttelse som flyktninger. Mottakene gjør en viktig jobb med å huse og integrere flyktninger, samtidig som de skaper arbeidsplasser i små kommuner. De største private aktørene innen asylmottak er organisert i NHO Service og Handel.  

Fra 2016 til 2018 har antall medlemsbedrifter blitt redusert fra 23 til 6 virksomheter. Omsetningen har falt fra 2 mrd til 292 mill. Årsaken er det store fallet i antallet årlige asylsøknader fra 2015 til 2019 og påfølgende nedleggelse av mottakskapasitet (UDI virksomhetsrapport 2018 og årstabeller 2019).  

Figur 11: Årlig antall asylsøkere 2015 - 2019 - UDIs årsrapporter.

Kiropraktorer er offentlig godkjent, autorisert helsepersonell med selvstendig diagnose- og behandleransvar. Kiropraktorer fungerer som primærkontakter i førstelinjetjenesten med spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Pasienter kan komme direkte til kiropraktor uten legehenvisning, og bli fulgt opp med utredning, behandling og forebygging av muskel- og skjelettplager.  

Kiropraktor er en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet. Kiropraktorutdanning tilbys ikke i Norge. For å bli kiropraktor tar de fleste en femårig masterutdanningen i Danmark, USA, Storbritannia eller Australia. Personer som har avsluttet en fem-årig ECCE-akkreditert kiropraktorutdanning i utlandet, må gjennomføre ett års fastlagt praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få norsk autorisasjon som kiropraktor. 

Kiropraktorer kan: 

• Utføre undersøkelse og behandling med trygderefusjon uten henvisning fra lege.
• Henvise pasienter videre til legespesialist eller billeddiagnostikk så som undersøkelse ved røntgen, ultralyd, MR og CT.
• Sykemelde pasienter i opptil 12 uker (kiropraktikk.no).

Det var registrert 947 kiropraktorer i Norge i 2018 (SSB – helse- og sosialpersonell).  

Kiropraktorer har ingen driftsavtaler med det offentlige, men Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) yter stønad til behandlingsutgifter hos kiropraktorer som har avtale om direkte oppgjør. Statens utgifter til kiropraktorer i 2020 beløper seg til 170 mill kr, ifølge revidert nasjonalbudsjett.  

Kiropraktikk er et område under etablering i NHOSH Helse og Velferd.  

Mange av NHO SHs medlemmer driver samfunnskritiske tjenester innenfor barnevern, rus, psykiatri, eldreomsorg og BPA. Disse har opplevd økt aktivitet som følge av covid-19 og har derfor hatt økte utgifter til smittevernsutstyr, personell, logistikk osv. Andre deler av bransjen har som følge av myndighetskrav vært helt eller delvis stengt. Disse har hatt etterspørselssvikt og omsetningsnedgang. Innenfor bedriftshelsetjenesten (BHT) har omsetningssvikten variert fra 40 - 90 prosent. Andre områder, som rehabilitering og pasientnære tjenester som ikke er samfunnskritiske, har vært helt eller delvis stengt.  

Det har i liten grad åpnet seg nye muligheter for helse- og velferdsbransjene som følge av covid-19-krisen på kort sikt. Mulighetene fremover avhenger av hvorvidt offentlige myndigheter bruker private aktører til å sikre kapasitet i ordinære behandlinger, eller ekstraordinær bistand knyttet til Covid-19, for eksempel i kapasitet knyttet til testing. Innen bedriftshelsetjeneste vil det kunne åpne seg økte behov knyttet til smitteverntiltak på arbeidsplassene. Her kan BHT spille en viktig rolle. Innenfor rehabilitering vil mange virksomheter kunne bistå med rehabilitering av Covid-19 pasienter.  

Det vil være et stort og økende behov for helse- og velferdstjenester fremover knyttet til de demografiske utfordringene, uavhengig av koronapandemien. Det vil være nok å gjøre for alle, men ettersom nær 9 av 10 bedrifter har avtaler med det offentlige om levering av lovpålagte offentlige finansierte tjenester, vil svært mye bero på om private aktører slipper til, eller om offentlig sektor tar over tjenestene selv. Favorisering av ideelle aktører i anbudskonkurranser vil gi dårligere utsikter for mange bedrifter, og dårligere kvalitet i tjenestene til pasienter og brukere. Bransjens rammebetingelser og fremtidsutsikter beror ikke primært på behovet, men på om hvorvidt politiske føringer legger opp til å bruke den ressursen private helseaktører representerer for det offentlige helse- og velferdstilbudet.