Tall og Trender 2022: Drift og Service

De viktigste tallene og trendene innen drift- og servicebransjene.

I Tall og Trender 2022 presenteres offentlig tilgjengelige tall, medlemstall og tall fra diverse tilgjengelige rapporter og analyser på et overordnet og et mer detaljert nivå per bransje. Hvordan har koronaårene 2020 og 2021 påvirket bransjene? Noen av svarene finner du i Tall og trender 2022.

1 Innledning

Bransjedirektør for Drift og Service, Jorulf Brøvig Silde. Epost: jbs@nhosh.no. Mobil: 95720116.

Næringene innen drift – og service leverer tjenester av, for og til mennesker og bygg, basert på kompetanse, metode og teknologi - og med kvalitet som driver. Også i år gjør markedsbortfall knyttet til bruk av hjemmekontor at drift- og servicebransjene har hatt et utfordrende år. Dette kombinert med høye matvarepriser, høye priser på energi og et økende arbeidskraftsunderskudd i hele drift – og servicesektoren. Sykefraværet i forbindelse med gjenåpningen av samfunnet etter korona var skyhøyt og satte bedriftene på nye prøver. Lederes evne til å håndtere krise og bedriftenes evne til omstilling blir stadig utfordret. Kunde- og markedsdialog har blitt viktigere enn noen gang. Tøffe valg for å sikre bedriftens framtid har vært nødvendige for mange. Vi ser like fullt en del av næringslivet som innoverer, endrer tjenestetilbudet for å møte innkjøperes krav og viser enorm smidighet i krevende tider.
Eksempelvis for kantiner og bedrifter som har sin virksomhet knyttet til matservering tar det fortsatt tid før volum og omfang er tilbake etter korona, samtidig som dimensjonering er en utfordring med nye strukturer i arbeidslivet. Bransjer som renhold, hygieneservice og skadesanering ble løftet fram som sentrale i og etter koronaen og det er et mål for bransjen å holde oppe effekten av denne synliggjøringen.
Markedet for tjenester og service knyttet til næringsbygg, formålsbygg og offentlige bygninger er stort og voksende. Seriøse og kompetente drift- og servicebedrifter er avgjørende for at næringsliv, offentlig virksomhet og kulturlivet skal kunne utføre sine primæroppgaver og at samfunnet er åpent. Bransjen bidrar til trivsel, helse og økt effektivitet hos sine kunder og ivaretar inneklima, miljøhensyn og ressurseffektivitet i samfunnet.
Drift og Service har flere underbransjer som beskrives i mer detalj her.

2. Næringspolitikk

Bransjeforeningen Drift og Service og Landsforeningen NHO Service og Handel arbeider på en rekke felter for å sørge for gode og forutsigbare rammebetingelser for livskraftige bedrifter og et bærekraftig næringsliv. Dette innbefatter både godkjenningsordninger, MVA- og skatteregler, bruk av bransjestandarder, muligheter for kompetanseheving på alle nivå innen relevante fagområder, rekrutteringsmetodikker og autorisasjonsordninger.

Foreningen jobber for:
• Økt bærekraft, verdiskapning og konkurransekraft for drift- og servicebransjen, og den enkelte bedrift.
• Styrke et seriøst og inkluderende arbeidsliv og synliggjøre drift- og servicebransjens og bedriftenes innsats og resultater på området. Konkret betyr dette arbeid på en rekke felt, fra å styrke våre bransjers samfunnsviktige funksjoner, fremme rammer for kvalitet og innovasjon i tjenesteleveransene og dele erfaringer knyttet til rekruttering og integrering.
• Fremme et seriøst arbeidsliv med gode konkurransevilkår for lovlydige bedrifter. Blant annet gjennom tett samarbeid med relevante LO-forbund, Arbeidstilsynet, SMSØ, andre relevante myndigheter som Skatteetaten, markere det seriøse proffmarkedet i treparts bransjeprogram renhold oa.
• Bedre markedstilgang til offentlig sektor og bidra til at offentlige anskaffelser fremmer gode muligheter for drift- og servicenæringen, samt kvalitet og sosial- og miljømessig bærekraft.
• Utvikle fag og kompetanse gjennom fagopplæring, livslang læring, deltakelse i faglige råd og aktivt samarbeid med utdanningsinstitusjoner som kan tilby videreutdanning på alle nivåer.

3 Drift og Service i NHO Service og Handel

Drift og Service er en bransjeforening bestående av bransjer som i stor grad involverer drift, vedlikehold, renhold, og forvaltning av bygninger, samt tjenester til de som benytter dem. De fleste av bransjene har sin hovedvekt i proffmarkedet og leverer tjenester til andre bedrifter.

3.1 Drift og Service i tall

Tallene under er hentet fra NHOs medlemsregister
Bransjeforeningen representerer:

Medlemsomsetningen i bransjeforeningen på 21,8 mrd for 2021, er en oppgang på 4,3 prosent fra fjoråret etter fjorårets nedgang på 8,2 prosent.

Utvikling markedssegmenter i Drift og Service (Kilde: Forvalt.no / SSB)

Bransjene i Drift og Service har vært vekstbransjer frem til pandemien med en gjennomsnittlig årlig vekstrate på 6,8 prosent. I det første pandemiåret 2020 falt omsetningen betydelig i kantinesegmentet, mens de andre bransjene ble mindre rammet. Samlet falt også lønnsomheten i bransjen i 2020. Utstrakt bruk av hjemmekontor og mobilitetsreduserende tiltak som smitteverntiltak var hovedårsaken til den sterke nedgangen. Utviklingen i 2021 var noe mer positiv og SSB omsetningsindeks for eiendomstjenester (omfatter ikke kantine) viser en gradvis økning i bransjens omsetning med en ny dip under omikron bølgen på slutten av 2021. Ser vi utviklingen år for år er omsetningen i 2021 nesten tilbake på nivået fra før pandemien.

Vekstrater omsetning Eiendomstjenester NACE 81 (Kilde: SSB 13230)

3.2 Sysselsettingsbidrag

Med drift- og servicebransjens mennesketette karakter og nært 20 000 årsverk (og dermed enda flere ansatte), er bransjen en tydelig indikator på hvordan samfunnsvingninger slår ut i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten grunnet nedstengning og smittevernsrestriksjoner rammet næringslivet ulikt, og en av de største bransjene i Drift og Service, servering, kantine og matomsorg var særlig hardt rammet i både 2020 og 2021. I 2022 er situasjonen at en samlet drift – og servicebransje jevnt over har behov for arbeidskraft. Da særlig faglært arbeidskraft som kokk, tømrer, renholdsoperatør, byggdrifter, men også på servicemedarbeider uten fagbrev-nivå og ledelsesnivå. Dette skyldes at pandemien endret det norske arbeidsmarkedet og at man i tillegg ser at relativt store grupper av medarbeidere fra samarbeidsområder inne Schengen (som Polen og Baltikum) har reist tilbake til sine hjemland der arbeidsmarkedet er bedret og lønnsnivået har økt. Det er et uttalt mål fra bransjen drift og service å jobbe tett mot karriereveiledningsfeltet og kompetansepolitiske tiltak for å gjøre drift – og servicefeltet mer kjent og attraktivt for både unge, og mennesker som leter etter egnet arbeid i voksen alder. Tjenestenæringen vokser og service leveres i alle norske kommuner, det er jobb å få for fremtiden.
Utvikling antall ansatte etter segment målt mot samme kvartal 2019 (Kilde SSB 13164).

3.3 Miljø og helse

Drift- og servicebransjene har tre hovedtilnærminger til egen rolle når det gjelder miljø og helse.

  • Gjennom sine forretningsmodeller, metodevalg og særskilte tiltak legger bedriftene et grunnlag for at kunder og samfunnet som helhet bedre blir i stand til å ivareta miljø og helse. Eksempler vil her være forretningsmodeller som legger til rette for en økt tjenestefisering fremmer bedre ressursutnyttelse av innsatsfaktorer som materialer, energi og mat. Samarbeid på tvers av bransjelinjer med myndigheter og forskningsmiljøer legger til rette for bedre inneklima, bedre ernæring og lavere klimafotavtrykk.
  • Bransjene og bedriftene arbeider målrettet med å redusere egen miljø- og klimapåvirkning. Eksempler kan her være overgang fra fossile energikilder til fornybare når det gjelder transportmidler og utstyr, metoder som reduserer kjemikaliebruk og utfasing av plastartikler.
  • Bransjen drift – og service har sammen med Landsforeningen NHO Service og Handel et særlig fokus på sirkulærøkonomi. Kompetansemiljøer i skadebegrensningsbransjen trekker dette arbeidet fremover.

3.4 Sosial bærekraft

Bransjens samfunnsbidrag på området sosial bærekraft er markant og medlemsbedriftene leverer et betydelig bidrag i samfunnsregnskapet for velferdsutvikling og sysselsettingsgrad. Veldig mange unge mennesker, nyankomne i Norge eller mennesker som skal tilbake i arbeidslivet etter utenforskap, finner sin yrkesvei hos medlemmene i denne bransjen. Bransjens bedrifter utgjør en skole i norsk arbeidsliv, yrkesrettet norsk for mange uten tung formalkompetanse og en interessant karrierevei for ledere. Bedriftene trenger arbeidskraft jevnt og har ekspertise på mangfoldig rekruttering. På bransje – og bedriftsnivå er det svært mange samarbeidspartnere og ulike prosjekter for inkludering, integrering, språkopplæring og kompetanseheving. Muligheten til å kombinere fagopplæring og lederutdanning etter tanken om å lære hele livet, er en god modell i bransjen drift -og service.
Det er sentralt for bransjen å delta i kontinuerlig kvalitetsheving i slike samfunnsspørsmål og delta aktivt i forskningsprosjekter, planer for fagutdanning, råd – og utvalg som gjør at medlemmene kan fortsette å være motorer for intergring og inkludering, møte offentlige anskaffelser og også økende krav i b2b-markedet.

 

4. Bransjer

Bransjene i bransjeforening Drift og Service spenner bredt over ulike tjenesteområder og omtales i hver sine avsnitt. Felles for dem er at de stort sett involverer drift, vedlikehold og forvaltning av bygninger og tjenester til dem som oppholder seg i dem.

4.1 Renhold

Renhold er summen av alle oppgaver som er nødvendig for å holde et område rent. Renhold defineres av Arbeidstilsynet som forebyggende helsearbeid fordi det motvirker at sykdommer sprer seg. Uten renhold kan ikke samfunnet fungere, skriver Sintef Byggforsk i 2017, noe vi i stor grad har blitt minnet om under pandemiperioden siste år.
Utvikling omsetning og lønnsomhet renhold (NACE 81.21)

Renhold i totalmarkedet: Totalmarkedet for renhold var på 13,9 mrd i 2020. Dette er samlede driftsinntekter på bedrifter som registreres under næringskode 81.21 - rengjøring av bygninger og dette dekker både privatmarkedet og bedriftsmarkedet (SSB, Næringenes økonomiske utvikling). Mange av de største aktørene i renhold driver også virksomhet i andre segmenter i samme foretak. Typisk er det vanlig å ha både kantinedrift og renhold i samme foretak som inneholder bedrifter som kan ha ulike typer virksomhet. I tallene til SSB splittes omsetningen til et foretak etter hvilken type aktivitet som bedrives i bedriftene (underenhetene). Her vil da omsetningen til et foretak som har bedrifter som både driver kantine og renhold bli splittet. I regnskapsdatabaser følges regnskapet til foretaket og bransjekoden til foretaket. Dette gjør at det blir noe avvik mellom SSBs tall på bedriftsnivå og tall fra regnskapsdatabaser når det er foretak med virksomhet i flere bransjer. For 2020 var det en økning i den reele omsetningen på 5,2 prosent når all omsetning hos kombinerte virksomheter blir splittet (SSB tallene). I regnskapstallene vises en nedgang i omsetningen noe som skyldes at det er flere foretak i grunnlaget som har stor virksomhet innen kantinedrift som trekker omsetningen ned.

Videre finnes det også noe omsetning som av ulike årsaker faller noe allikevel utenfor:
- Renhold i private og offentlige virksomheter som har ansatt egne renholdere omfattes ikke av statistikken
- Omsetning fra privatpersoner som ansettes direkte av en husholdning fanges heller ikke opp av statistikken
- Markedet for renholdstjenester i hjemmet preges av en høy andel svart arbeid og ulovlig aktivitet, som naturlig nok ikke registreres noe sted. Samfunnsøkonomisk analyse anslår etter en gjennomgang av flere kartlegginger og undersøkelser at 40 prosent av renhold i hjemmet er svart, som et konservativt anslag.

(fra Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet Samfunnsøkonomisk analyse)

Om struktur i renholdsbransjen fra renholdsregisteret til Arbeidstilsynet:
- 4 500 bedrifter (uten underenheter) har status som godkjent renholdsbedrift i Arbeidstilsynets register

Om ansatte i renholdsbransjen (SSB):
- Ca 57.500 personer hadde registret renholder som yrke per 4. kvartal 2021 (SSB 12542)
- Andel kvinner var 79 prosent, mot 47 prosent totalt i alle yrker
- 60 prosent var ikke-vestlige innvandrere, mot 14 prosent totalt alle yrker
- 40 prosent var under 40 år, mot snitt 46 prosent for alle yrker

Med en høy andel ikke-vestlige innvandrere, er renholdsbransjen en viktig inkluderingsarena og en bransje som rekrutterer mange antatt svakere stilte arbeidstakere.

Offentlig innkjøp av renholdstjenester:
Det er av stor interesse for renholdsbransjen hvor stort det offentlige konkurranseutsatte markedet for renhold er. Dette har det historisk vært kartlagt ulike tall på, og dette bør vurderes å kartlegges på nytt. Noen utvalgte kilder og data relatert til offentlig renholdsmarked:
- DFØ oppgir at Staten kjøper tjenester til renhold, vakthold og vaktmester for 1 508 (1 415 i 2020) millioner i 2021 (Statsregnskapet.no)
- I statistikk og trender 2018 oppgis det at 85 prosent av renholdet innen offentlig sektor drives av kommunen selv
- Sintef Byggforsk: Alt om renhold, 2017, oppgir at 11 prosent av det private renholdsmarkedet er leveranser til offentlig sektor-
- KS oppgir på sine sider disse snittutgiftene i kroner til renhold per kvadratmeter for de største kommunene (se sidene til asss-nettverket på ks.no):

4.2 Servering, kantine og matomsorg

Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene leverer og utvikler innovative konsepter som inkluderer varme og kalde retter til lunsj, middag, overtidsmat, møtemat og selskapsmat. Leveransene omfatter i de fleste tilfeller også organiseringen av leveransen inklusive innkjøp, personale og utstyr. Kantinene i NHO Service og Handel driftes både som egne virksomheter og som divisjoner i virksomheter som driver i flere bransjer og leverer integrerte fasilitetstjenester (se avsnitt 4.7)
Utvikling omsetning og lønnsomhet kantine (NACE 56.29)

Omsetning i totalmarked for kantiner registrert på næringskode 56.29, kantiner drevet som selvstendig virksomhet var 5,5 mrd i 2020 (SSB). Kantinebransjen er en av de bransjene som har vært hardest rammet av pandemien når det kommer til reduksjon i aktivitetsnivå.
Totalmarkedet er større enn dette, men det er utfordringer med å fange opp deler av omsetningen som ikke rapporteres på denne næringskoden:
- Kantiner som driftes som en intern del virksomheten i privat eller offentlig sektor, fanges ikke opp av statistikken
- Kantiner i Studentsamskipnaden inngår ikke i statistikken

Matsvinn er et viktig område for kantinebransjen og det store prosjektet KuttMatsvinn2020, ledet av matvett.no, er nå avsluttet. Prosjektet hadde som mål at matsvinnet i serveringsbransjen skulle kuttes med 20 prosent innen 2020. 44 prosent av kantinebedriftene oppnådde dette målet. I tillegg kuttet 19 prosent av kantinene i prosjektet et matsvinnkutt på mellom 10 og 20 prosent. Estimert matsvinn i serveringsbransjen totalt var på 27 700 tonn i 2019, og ca 15 prosent (4 100 tonn) av dette var i kantinesektoren. I 2020 var matsvinnet i kantinesektoren redusert til 2 877 tonn. Noe av grunnen til dette er reduksjon i aktiviteten grunnet pandemien mens det også skyldes en reell reduksjon i matsvinnet som følge av tiltak som fokus på rutiner og økt kompetanse, redusert porsjonsstørrelse, gjenbruk av overskuddsmat, salg av overskuddsmat via andre salgskanaler og salg av mat til redusert pris mot slutten av dagen. Utviklingen i matsvinn i gram per gjest falt frem til 2020 der den økte noe fra 34 til 39 gram.

Utvikling matsvinn i kantine (Kilde: Kartleggingsrapport for matbransjen, undervisning- og omsorgsektoren og forbrukerleddet – Norsus)

Om ansatte i serveringsbransjen (kjøkkenassistenter) (SSB)
- 18 907 personer hadde registret kjøkkenassistent som yrke i 2021 (en økning på 11 prosent fra 2020)
- Andel kvinner var 70 prosent, mot 47 prosent totalt i alle yrker
- 40 prosent var ikke-vestlige innvandrere, mot 14 prosent totalt alle yrker
- 63 prosent var under 40 år, mot snitt 46 prosent for alle yrker

Kantiner, med en høy andel kjøkkenassistenter som er ikke-vestlige innvandrere og en høy andel yngre, er en viktig inkluderingsarena og en bransje som rekrutterer mange antatt svakere stilte arbeidstakere. At antall kjøkkenassistenter ligger fortsatt under nivået fra før pandemien ved utgangen av 2021.

4.3 Skadesanering

Skadesanering er innsatsen som kreves for å ta vare på eller redde bygninger og eiendommer i hendelsesforløp som vann-, brann eller naturskade. Saneringsbedriftene vasker, tørker, reparerer, oppbevarer og gjenoppbygger bygg og innbo som har blitt skadet.
Medlemsbedriftene samarbeider tett med forsikringsselskapene for å sikre bygg og innbo mot ytterligere verdiforringelse, og på denne måten redusere omfanget av skadene og skadeutbetalingene.

Utvikling skadesaneringsbransjen

Skadesaneringsbransjen definert som NHO Service og Handels medlemmer innen skadesanering hadde en god utvikling i omsetningen i 2020 med en vekst på 10,7 prosent.

Utvikling brann- og vannskader (Kilde Finans Norge)
I 2021 var det en økning i både meldte brannskader og meldte vannskader i privatmarkedet. Meldte brannskader lå i 2021 noe under 2019, mens antall meldte vannskader har aldri vært høyere i privatmarkedet. Også i næringsmarkedet økte antall meldte vannskader, mens antall brannskader falt.

Utvikling meldte skadesaker privat og næring

Utvikling erstatningsbeløp brann og vannskader
Erstatningsbeløpene for vann- og brannskader økte samlet i 2021 for både privat og næring. Samlet har de ikke noensinne vært høyere. For brann har det i enkelte år vært høyere utbetalinger, mens det for vannskader aldri har vært utbetalt like store erstatninger som i 2021.

4.4 Bygningsdrift og eiendomsservice

Bygningsdrift og eiendomsservice handler om å drifte, vedlikeholde og forvalte eiendom og bygninger innenfor både store og små oppgaver.
Bygningsdrift og eiendomsservice består blant annet av:
- Vaktmestertjenester (snømåking, tilsyn av bygg innvendig og utvendig, avfallshåndtering, drift av tekniske anlegg, m.m.)
- Gartnertjenester
- Reparasjoner
- Årskontroller av for eksempel brann- og ventilasjonsanlegg
- Mindre bygningsendringer
- Følge opp slik at HMS-regelverk ivaretas

Under næringen totalmarked for vaktmestertjenester ble det estimert en omsetning i totalmarkedet på 5,8 mrd og 2633 aktive bedrifter i 2020.


Om yrket vaktmester (SSB):
- 21 845 personer hadde registret vaktmester som yrke per 4. kvartal 2021
- Andel kvinner var 12 prosent, mot 47 prosent totalt i alle yrker
- 15 prosent var ikke-vestlige innvandrere mot 14 prosent totalt alle yrker
- 26 prosent var under 40 år, mot snitt 46 prosent for alle yrker


Vaktmesteryrket har lavere kvinneandel, andel ikke-vestlige innvandrere ca tilsvarende for resten av arbeidslivet, men arbeidstakere med høyere alder enn i mange andre yrker i service- og tjenestesektoren. Flere av de andre yrkene preges av høy kvinneandel, høy andel innvandrere og lav alder.

4.5 Skadedyrbekjempelse

Skadedyrbekjempelse er en voksende bransje, da det har vært et økende problem med spesielt noen skadedyr, som skjeggkre og veggdyr, de siste årene.
Utvikling omsetning skadedyr
Skadedyrbekjempelse innebærer å beskytte mennesker og bygninger mot skadedyr for å unngå at de blir opphav til helseproblemer eller ødelegger gjenstander. Folkehelseinstituttet skriver at skadedyrkontroll, som omfatter både forebygging og bekjempelse av skadedyr, er en viktig samfunnsoppgave. Skadedyr kan ødelegge gjenstander og næringsmidler, spre smitte samt gi fysiske og psykiske plager. Skadedyr kan være biller, insekter og edderkoppdyr, men også fugler, gnagere og pattedyr som grevling, mink og flaggermus kan være til skade.
Rammene for skadedyrkontroll gis av skadedyrforskriften og annet regelverk, og man skal velge effektive metoder som gir minst mulig risiko for helse- og miljøskade. Ervervsmessig skadedyrbekjempelse kan kun utføres av godkjente skadedyrbekjempere, dvs. personer som har bestått et to ukers kurs på Folkehelseinstituttet og fått godkjent praksis. Privatpersoner kan selv bekjempe skadedyr på egen eiendom. Kommunen er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn med at skadedyrbekjempelser gjennomføres på lovlig vis. (Folkehelseinstituttet)
Folkehelseinstituttet utgir i samarbeid med skadedyrfirmaene en statistikk om bekjempelser av utvalgte skadedyr, se her.
Her fremkommer det at bekjempelse av skjeggkre har hatt en eksplosiv utvikling fra 2016 til 2020, og veggdyr en kraftig vekst fra 2010 til 2016, for deretter og flate mer ut.
Totalmarked for skadedyrbekjempelse: Under næringen skadedyrbekjempelse ble det registrert en omsetning i totalmarkedet på 1,0 mrd i 2020 (SSB).

4.6 Øvrige bransjer

I Drift og Service er det flere bransjer som er samlet under "øvrige bransjer". Dette gjelder:
Parkering: Bransjen drifter parkeringsanlegg og parkeringsplasser, samt tjenester som kan medfølge dette. Bransjen er sterkt preget av innovasjon og teknologisk utvikling. Utvikling innen blant annet skiltgjenkjenning og mobilapplikasjoner er en sterk drivkraft i bransjen. Bransjen ble hardt rammet omsetningsmessig av pandemien og den reduserte mobiliteten i samfunnet med tilnærmet ingen reising og utstrakt bruk av hjemmekontor

- Totalmarked omsatte for 2,7 mrd i 2020, en nedgang på hele 36,8 prosent fra 2019. Se figur til høyre.

Redningstjenester: NHO Service og Handel organiserer noen selskap innen bilberging og redning.
Bompenger: NHO Service og Handel organiserer noen selskap innen bompengeinnkreving.

4.7 Integrerte fasilitetstjenester

Blir også kalt Facility Management eller FM, og er et samlebegrep for organisering og koordinering av mange tjenester som knytter seg til drift, service og vedlikehold, som for eksempel renhold, kantine, sikkerhet, vaktmestertjenester, møteromsservice, resepsjonstjenester m.m. Mange bedrifter leverer flere tjenester innen integrerte fasilitetstjenester og noen er totalleverandør for nær alle tjenester som knytter seg til drift og service av bedrifters lokaler og for ansatte som jobber i dem.
Integrerte fasilitetstjenester skal effektivisere og forbedre driften av eiendomstjenestene ved at en leverandør organiserer, planlegger og styrer driften av dem.

Integrerte fasilitetstjenester kan deles inn i:
1) Eiendoms- FM: Koordinerer og gjennomfører arbeidsplass- og eiendomstjenester, tradisjonell FM som beskrevet over.
2) Industri – FM: Relatert til tjenester spesielt for industri, renhold av maskinpark, drift og vedlikehold av industrielle systemer og installasjoner.
3) Urban- FM: Umodent, og voksende marked. Utvikling og drift av byrom og bymessig infrastruktur, typisk relatert til smart-by-utvikling.

Markedet for integrerte fasilitetstjenester spenner over nær alle bransjene i bransjeforeningen Drift og service i NHO Service og Handel, i tillegg til bransjer organisert i andre bransjeforeninger, som for eksempel innen sikkerhet.

5. Effekter av pandemien inn i 2022

Drift – og servicenæringene og særlig matfagene merker fortsatt effekt av pandemien. Erfaringene som bedrifter og virksomheter har gjort med hjemmekontor og digitale arbeidsformer er den endringen som har potensial til å endre drift- og servicebransjene mest. Renholdsbransjen og Bygningsdrift- og eiendomsservicebransjen opplevde stort press fra kundene mtp kontraktsforhold og å unngå betalingsforpliktelser. Skadesaneringsbransjen og Skadedyrbransjen har gjennom godt samarbeid om smittevern opplevd trygghet hos kunden og holdt volumet oppe.

Når det kommer til kompensasjonsordningen knyttet til omsetningsnedgang under pandemien har bransjens organiseringsform med underenheter i flere segmenter, diversifiserte virksomhet og jevne omsetningsnedgang medført at bransjen har fått lite tilskudd i forhold til andre bransjer med mindre omsetningsnedgang.

Eksempelvis falt klesomsetningen i 2020 med 10 prosent tilsvarende 3 mrd og bransjen fikk en kompensasjon på nesten 300 MNOK. Kantinebransjen som mistet 27 prosent av omsetningen tilsvarende 2 mrd fikk i sammenligning kun utbetalt 30 MNOK i kompensasjon.