Tall og Trender 2022: Frisør og Velvære

Anne Mari Halsan, administrerende direktør i Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB). Epost: anne.mari.halsan@nfvb.no. Mobil: 91106279:

NFVB er forbundet for frisør- og velværebedrifter og ble etablert i 1907. NFVB er landets eneste dedikerte bransjeforening for disse bransjene og jobber med politikk-, kompetanse- og bransjeutvikling for å gi medlemmene en bedre hverdag med større muligheter til å oppnå suksess i sin forretning.
NFVB organiserer ca. 80 prosent av alle arbeidsgivere i frisør- og velværebransjen som er organisert i Norge. Disse står igjen for ca. 55 prosent av omsetningen i bransjene. Det er svært mange ENK uten ansatte i bransjene, og de fleste av dem er ikke organiserte. Dette gjør bedriftssiden særlig sårbar for kriser som koronakrisen.
Bransjene i NFVB er arbeidsintensive og har lave marginer, der inntektene er direkte relatert til personlig produksjon fra den enkelte fagutøver. Vi regner bedriftene som levedyktige hvis man går rundt fra år til år og klarer å bevare arbeidsplassene over tid.
NFVB er en autonom organisasjon, som er tilknyttet NHOSH som bransjeorganisasjon. Det største uttak av tjenester fra NHOSH ligger hos advokatene/arbeidslivsavdelingen. Også innenfor marked/salg, politikkutforming og kommunikasjon samarbeider NFVB og NHOSH.

1. Utdanning og kompetanse: Påse at bedriftene får den kompetansen og det volumet som behøves fra skolene, og legge til rette for livslang læring og karriere i bransjen. Politisk oppfølging av relevante punkter fra følgende offentlige utvalg og NOUer. Ses også i sammenheng med resultatet av NFVBs strategiske utviklingsprosjekt "Svennebrev med fordypning", "Fagbrev for Hudpleie" og "Autorisasjon/Sertifisering av bedrifter/frisører".
2. Samkjøring av faglige krav, innhold og gjennomføring av svenneprøver. Legge til rette for at NFVBs sertifisering av frisører blir en del av fagbrevet, etter svensk modell.
3. Etablere og iverksette fagbrev for hudpleie
4. Jobbe for at bedriftenes belastning ved sykefravær i håndverksbransjer må tilpasses, grunnet tapt inntekt fra den syke.
5. Jobbe for å redusere belastning for arbeidsgivere i bransjer med stor andel enslige foreldre med rett til dobbelt fravær på grunn av syke barn. Dette kan gi store tap for bedriften.
6. AFP inn i OTP – allmenngjort (eller fjernet)
7. Jobbe for at bedriftshelsetjenesten bedre reflekterer bedriftenes faktiske behov og fungerer som hyllevaretilbud som bedriftene kan plukke fra. (Tydeliggjøring av retningslinjer).
8. "Regulering" av frisørbransjen gjennom krav til kompetanse hos eier/driver av en frisørbedrift. (NFVB autorisasjon/Mesterbrev/annet).
9. Lærlingtilskudd for voksne studenter
10. Lærlingtilskudd som reflekterer kostnaden ved å ha en elev i opplæring.
11. Ekstra lærlingtilskudd for lærlinger med spesielle behov; for eksempel psykisk helse, språk, rus mm. Arbeidstilskudd for arbeidstagere med spesielle behov satt inn i struktur som gjør bedriftene i stand til å ivareta disse uten å gå med tap.

Frisør- og velværemarkedet besto av ca. 9 600 bedrifter i 2020 (SSB), men kun 3 000 av dem sto med driftsinntekter i 2020, ifølge regnskapstall fra forvalt.no. Omsetningen i bransjen var på samlet på 10,7 mrd (SSB tabell 12910), en nedgang på 4,9 prosent fra året før. Bransjens samlede driftsmargin var på 5,4 prosent av salgsinntektene i 2020, noe som må anses som svært imponerende med tanke på at bransjen var nedstengt i etterkant av nedstengningen av Norge våren 2020. Bransjen har mange enkeltpersonforetak (68 prosent) og svært mange de sysselsatte i bransjen jobber mindre enn et årsverk. Andelen som har stillingsprosent over 80% er imidlertid i vekst og i 2021 hadde 75% av frisørene over 80% stillingsprosent, noe som er en økning fra 67% i 2015.

Frisørbransjen ble hardt rammet av koronapandemien og salongene ble stengt av myndighetene fra 12 mars 2020 til 27 april. Nedstengning samt redusert etterspørsel etter nedstengningen ga en omsetningsnedgang på 4,9 prosent i bransjen. Sterkt fokus på kostnadskontroll og effektivitet i 2020 ga likevel en økning i driftsmarginen til bransjen.

Omsetningsutvikling (MNOK) og driftsmargin Frisering og skjønnhetspleie

Pandemien har medført en nedgang i antall av både frisører og kosmetologer i bransjen. Selv om det registreres en økning på vei ut av pandemien er det færre frisører og kosmetologer i utgangen av 2021 enn det det var på samme tidspunkt før pandemien. Per 4 kvartal 2021 var det 3,2% færre ansatte i bransjen målt mot samme kvartal før pandemien. Dette tilsvarer en nedgang på 448 ansatte.

Utvikling (%) ansatte i frisør og skjønnhetspleie målt mot 2019

NFVB (Norske Frisør og Velværebedrifter) er en autonom organisasjon, som er tilknyttet NHOSH som bransjeorganisasjon. Etter at Cutters og Raise meldte seg inn i NFVB i 2021 er store deler av bransjen samlet i NFVB.

Det er ca 16 000 frisører og 6 000 velværefagpersoner i Norge (kilde NFVB)
Per 4. kvartal 2021 var
- 90 prosent av frisørene og 92 prosent av kosmetologene kvinner, mot et snitt på 47 prosent for alle yrker
- 66 prosent av frisørene og 59 prosent av kosmetologene oppga å være under 40 år, mot et snitt på 46 prosent for alle yrker
- 22 prosent av yrkesgruppeinndelingen frisør og kosmetolog oppga å være ikke-vestlige innvandrere, mot 14 prosent totalt for alle yrkesgrupper.

Frisører og kosmetologer er altså i langt større grad kvinner og yngre enn snittet for alle yrker, og i noen større grad innvandrere fra ikke-vestlige land.

DNB innsikt har samlet korttransaksjoner fra sine kunder som viser utviklingen i kjøp av tjenester innen "frisør og skjønnhet", som består av frisør/ skjønnhetssalonger, solstudio og spa/ massasje. Tallene til DnB dekker en tredjedel av forbrukerne og er en god indikator over utviklingen i 2021, samt gjennom og ut av pandemien.

Utvikling kjøp og antall kjøp i frisør og skjønnhetspleie (Kilde DnB)

Omsetningen falt i 2020, mens det i 2021 er en sterk omsetningsøkning og nivået i 2019 ble passert. Antall kjøp falt betydelig mer enn omsetningen og antall kjøp i 2021 var enda ikke tilbake på nivået før pandemien.

Noen resultater fra frisørenes omdømmeundersøkelse fra 2017:

• 63 % benytter hovedsakelig samme frisør.
• 19 % benytter hovedsakelig samme frisørsalong, men varierer frisør.
• 18 % benytter ulike frisørsalonger og frisører.
• 50 % mener muligheter for personlig og faglig utvikling i jobben er bra.
• 41 % mener mulighetene for etter- og videreutdanning er svært/ganske bra.
• 62 % er positive til frisørenes psyko-sosiale arbeidsmiljø.
• 70 % er positive til frisørenes fysiske arbeidsmiljø mht. lokaler, lys og plass.
• 56 % er positive til frisørenes fysiske arbeidsmiljø mht. ergometrisk tilpasning av arbeidsplassen.
• 51 % er positive til frisørenes fysiske arbeidsmiljø mht. helse, miljø og sikkerhet ved bruk av produkter.
• 57 % mener frisørenes faglige kompetanse er bra
• 27 % mener frisørenes lønn er dårlig, 27 % mener det er bra
• 61 % mener frisørenes motivasjon for å gjøre en god jobb er høy.

Illustrasjonsfoto.

Frisør- og velværebransjen ble stengt ned, og var lukket i mer enn seks uker etter korona førte til strenge smitteverntiltak fra medio mars 2020. Transaksjonstall fra DnB viser hvor hardt rammet bransjen ble av nedstengingen i mars og april der omsetningen ble redusert med rundt 60 prosent. Det økonomiske tapet ble betydelig, og myndighetenes tiltakspakker har kun kompensert faste kostnader og ikke inntektstapet bedriftene har hatt. Etter gjenåpningen kom omsetningen i bransjen relativt raskt tilbake og fra mars 2021 har omsetningen ligget over tilsvarende måned før pandemien. Antall kjøp har imidlertid brukt betydelig lengre tid for å komme tilbake i bransjen og først på høsten 2021 var antall kjøp tilbake på nivået før pandemien. Antall kjøp falt så tilbake under omikron bølgen igjen og viser hvor mye av utviklingen i bransjen som har vært styrt av smittettrykket og restriksjonene.
Etter gjenåpning har frisør- og velværebransjen stort sett holdt åpent, under svært strenge smitteverntiltak. NFVB har opprettet og ajourholdt en salongguide til bruk i bedriftene, som har bidratt sterkt til at smitten både har blitt holdt ute av salongene, og, - i de tilfeller der smitte har opptrådd, - har vært holdt under kontroll gjennom å bryte smittekjedene inne i salongene.
Mange bedrifter har blitt svært bevisst sin produksjonsplanlegging som følge av krisen. Det er en fin balanse, da fagutøveren har en grense for hva som er sunn produksjon. Overtrer man dette vil det potensielt føre med seg helseutfordringer. Bransjen har lært mye om hvordan man kan klare å kjøre en mer effektiv produksjon og samtidig verne om helsen til de ansatte. Dette har også resultert i bedrede marginer i bransjen.

Utvikling i antall kjøp og omsetning gjennom pandemien (Kilde DnB)

Pandemien har også gitt en utfordring knyttet til sykefravær både hos kunder og ansatte. Særlig under omikronbølgen på slutten av 2021 og i starten av 2022 var sykefraværet i bransjen svært høyt sammenlignet med normalen.
Frisørbransjen fikk samlet 142 MNOK i kompensasjon fra myndighetene knyttet til faste kostnader under koronapandemien. 95% alle utbetalingene var knyttet til de to månedene der bransjen var nedstengt av myndighetene. Litt over 4 000 tildelinger ga en gjennomsnittlig tildeling på 35.000 kroner.