#205

Tall og Trender 2022: Handel

De viktigste tall og trender innen handel.

Tall og trender  inneholder de viktigste bransjetallene for varehandel og utgis årlig. For varehandel utgir vi i tillegg denne til enhver tid oppdaterte bransjerapporten med alltid ferske markedstall, prisutvikling varehandel, grensehandel, tall for kortbruk i Norge fra DNB, samt resultater for NHOs medlemsundersøkelse. Tall og trender oppsummerer de viktigste tallene for varehandel, men henviser til bransjerapporten der til enhver tid oppdaterte tall finnes.

1 Innledning

#205

Linda Vist, direktør handel, Epost: lv@nhosh.no Mobil: 480 08 146

Bransjeforeningen Handel er den bransjen i NHO-Fellesskapet som vokser hurtigst. Handel har i dag over 1 500 medlemmer som representerer cirka 17 500 årsverk fordelt på hele varehandelen, med produksjon, grossist, detaljhandel, dagligvare, faghandel og håndverk. Mange av våre medlemmer er omnikanal-aktører eller pure player nettaktører.  

Å være medlem i bransjeforeningen Handel innebærer tilgang til hjelp når man trenger det innen HR og arbeidsrett, nettverk både innen handel og på tvers av bransjer i NHO-felleskapet, muligheten til å være med å utforme og påvirke bransjeutviklingen for handelen, og ikke minst næringspolitikk for handelsnæringen. Næringspolitikk kan være både nasjonale rammebetingelser som har betydning for handelen, eller særskilte problemstillinger tilknyttet konkurransesituasjonen eller arbeidslivsutfordringer for en bransje innen handel. Pandemien har uttrykkelig vist betydningen av det næringspolitiske arbeidet hvor det hele perioden har vært tett dialog både med medlemmer og myndighetene tilknyttet nedstenging, smittevernshåndtering, kompensasjon, permitteringer med mer, hvor medlemmers kritiske situasjon har blitt formidlet og dialog med myndighetene for tilrettelegging av tiltakspakker har vært sentralt.  

Året 2021 ble et utfordrende år for handelen. Det har vært imponerende å se hvor hurtig handelsaktører har klart å snu seg rundt for å holde hjulene i gang når nedstengning har vært et faktum. Forbrukernes handlevaner endret seg i et dramatisk tempo, og handelen har på kort tid gjennomført mange år teknologisk utvikling for å kunne tilby sine varer til kundene under krevende forhold. Netthandel har skutt fart, klikk og hent er veletablert og sosiale medier og live-webcast har fått fotfeste. Samtidig med den teknologisk sterke utviklingen, er bærekraft både i form av sosial bærekraft, lønnsom sirkulærøkonomi og også miljø sterkt på agendaen, og blir en av de desidert viktigste temaene for handelen i tiden fremover.   

2. Næringspolitikk

Bransjeforeningen Handel og landsforeningen NHO Service og Handel arbeider kontinuerlig innen en rekke felter for å sørge for gode og forutsigbare rammebetingelser for livskraftige virksomheter og et bærekraftig næringsliv. Vi er opptatte av :

  • Rettferdige konkurransebetingelser og rammevilkår både nasjonalt og regionalt  
  • Forhandlinger for konkurransedyktig kostnadsnivå som sikrer lønnsomhet og vekst  
  • Økt bærekraftig forbrukeratferd 
  • Fjerne moms på reparasjoner, vedlikehold samt produkter for ombrukssalg  
  • Harmonisering med EUs regelverk 
  • Modernisering av brukthandlerloven   
  • Tilrettelegge for elektrifisering av transport 
  • Bærekraft som kriterium ved offentlige innkjøp  
  • Økonomiske incentiv for tjenester i hjemmet  
  • Incentiver for konkurransekraftig norsk netthandel  
  • Karrieremuligheter innen handelen

3. Det norske varehandelsmarkedet

Norsk varehandel sysselsatte 372 500 i 2020 (SSB 12910) og omsatte samlet for 2 031 mrd. Det gjør næringen til landets nest største målt i antall sysselsatte, med ca 13 prosent av total sysselsetting, og tredje største næring ut fra bidrag til total verdiskapning i næringslivet, etter olje og gass og helse og omsorg.
Varehandel deles inn i 3 hovedbransjer:
1. Detaljhandel
2. Engros- og agenturhandel
3. Handel og reparasjon av motorkjøretøy
I det videre vil primært detaljhandel (salg til forbrukere og husholdninger) og i noen grad engroshandel (videresalg av ferdige varer til profesjonelle brukere, herunder butikker) omtales. NHO Service og Handel, bransjeforening Handel sine medlemmer, befinner seg i disse gruppene.
Omsetning varehandel etter næring (Mrd NOK)

3.1 Detaljhandel

Norsk detaljhandel, eksklusiv bensinstasjoner, som er butikk- og netthandel til forbrukere, hadde en omsetning på 543 milliarder i 2021 og en verdivekst på 4,3 prosent fra 2020 (SSB). Etter en vekst på 13,3% i 2020 økte detaljhandelen i Norge med ytterligere 4,3%. Mye av veksten også det siste året skyldes effekter av koronaepidemien, med økt grad av varehandel fremfor tjenester, fravær av grensehandel og handel i utlandet og flere måltider hjemme enn på jobb, cafe og restaurant.
Ser man nordmenns totale varekjøp som også innebærer kjøp i utenlandske nettbutikker, grensehandel av mat samt handel i utenlandske fysiske butikker på reise økte de med 4,7% i 2021 etter en vekst på 6,2% i 2020. Dette viser at den sterke veksten i nordmenns varekjøp i Norge også skyldes vridning av kjøp fra utlandet til Norge i tillegg til vridningen fra tjenester til varer.
Utvikling nordmenns samlede varekjøp (Mrd NOK)

Oppdaterte tall for detaljhandel finner du her

Utvikling detaljhandel i Norge (Mrd NOK)

De to norske kanalene man handler i har utviklet seg godt under pandemien der netthandelskanalen har hatt den sterkeste veksten frem til 2022. Selv med sterk vekst også i butikkene har netthandleskanalen hatt enda sterkere vekst under koronapandemien. Utover i 2022 er det en vridning tilbake mot tjenester i tillegg til at netthandlenskanalen mister volum til butikkene i takt med at pandemitiltakene forsvinner.

Utvikling vekstrater butikkhandel og netthandel i Norge

Norge er et av landene i Europa med flest butikker per innbygger, med 7,5 butikker per 10000 innbygger mot 5,7 butikker per 10 000 innbygger i Sverige.

 

3.1.1 Dagligvarehandel

Norsk dagligvarehandel omsatte ifølge Nielsen for 208,0 mrd i 2021 (SSBs oppgir en omsetning på 216,8 mrd. Dette inkluderer blant annet kiosker og er noe bredere definert enn det Nielsen samler inn fra de norske dagligvarekjedene)
Etter en rekordsterk vekst i 2020 ligger dagligvarehandelen på samme nivå i 2021. Omsetningen holder seg på samme nivå som i 2020 som følge av koronarestriksjoner og dermed fravær av grensehandel og utenlandsk handel, samt mange måltider inntatt hjemme fremfor ute. I takt med lettelsene i koronarestriksjonene faller omsetningen i dagligvarebransjen i 2022.

Omsetningsutvikling dagligvare (Mrd NOK / AC Nielsen)

Dagligvarebransjen i Norge er konsentrert, med kun tre store aktører; NorgesGruppen, Coop og Rema 1000, samt noe mindre Bunnpris. Bunnpris kjøper mesteparten av varene sine fra NorgesGruppens grossist ASKO. NorgesGruppen er den største av aktørene, med en markedsandel på 44,0 prosent i 2021.
Utvikling markedsandeler dagligvarebransjen (AC Nielsen)

Dagligvarebransjen preges ikke av nedgang i butikkdød noe som er trenden for butikker totalt sett i Norge. Bransjen er en av de bransjen som har en stabil butikkmasse og også en økning i 2021. Norge er et av landene i Europa med flest butikker per innbygger, med 7,5 butikker per 10000 innbygger mot 5,7 butikker per 10 000 innbygger i Sverige. Norske butikker er relativt sett små, og i snitt rundt halvparten av størrelsen på de svenske (Menon 2016).

Utvikling antall butikker til dagligvarekjedene (AC Nielsen)

I Norge er en stor og stadig voksende andel av butikkene lavprisbutikker, og disse utgjorde i 2021 hele 68,5 prosent av markedet, noe som er en høy andel sammenlignet med resten av Europa.

Segmentandeler i det norske dagligvaremarkedet (AC Nielsen)

3.1.2 Netthandel av varer i norske nettbutikker

Det er fremdeles slik at netthandel skilles ut som egen bransje i tall og statistikker selv om vi er på vei inn i en tid det er fysisk handel og netthandel går om hverandre. Netthandelsbutikkene har opplevd en formidabel vekst de siste årene og ikke minst fra 2019 til 2020. Koronarestriksjoner førte til en eksplosjon i netthandel og bransjen vokste videre i 2021 med 19,1 prosent etter en vekst på 36,5 prosent i 2020. I takt med lettelsene i koronarestriksjonene i 2022 falle netthandelen noe tilbake, men den ligger per april 2022 40 (70) prosent over nivået fra 2019.
Oppdaterte tall for netthandel her

Utvikling omsetning (Mrd NOK) norske nettbutikker (SSB)

3.1.3 Faghandel

Faghandelen opplever et marked i endring som følge av digitalisering, miljøfokus og endret forbrukeradferd. For de aller fleste bransjene har koronapandemien medført sterk omsetningsøkning, mens enkelte bransjer har hatt store omsetningsfall. Pandemien har rammet bransjene ulikt og i 2021 er tendensen slik at mange av bransjene som hadde en sterk utvikling i pandemiens første år ikke skaper ny vekst, mens de som hadde store omsetningsfall får tilbake noe av omsetningen i 2021. Videre i 2022 sees tydelige tegn på normalisering av handelen og vridningen tilbake mot tjenestekjøp er i gang i takt med fjerningen av koronarestriksjonene.
Se oppdaterte tall for bransjene i varehandel her

Omsetningsutvikling 2021 (prosentvis endring fra 2020
)

Kilde: SSB og Kvarud Analyse (kjøpesenter)

Omsetningsutvikling 2021 målt mot 2019 (prosentvis endring fra 2019)

Kilde: SSB og Kvarud Analyse (kjøpesenter)

3.2 Engroshandel

Engroshandel drives av grossister. De er et mellomledd mellom produsentene, som produserer varer, og sisteleddet, som selger til forbrukere. Grossister kan for eksempel ivareta logistikk-, innkjøp-, og lagerfunksjon.  

Agentur- og engroshandel omsatte for 1 150 mrd kr i 2021 (SSB) etter en vekst på 10,9 prosent i 2021. Grossistene selger både til varehandel (detaljhandel), som selger til forbrukere, samt til bedrifter, næringsliv og det offentlige.

 

3.3 Grensehandel og utenlandsk netthandel

Netthandel fra utlandet og grensehandel hadde høy vekst frem til korona stoppet handelen brått mars 2020. Under pandemien var grensehandelen fraværende, men i takt med fjerningen av restriksjonene øker grensehandelen igjen.
Trafikken mot de store grensehandelssentra ligger i mai 2022 omtrent 20 prosent under nivået fra før pandemien etter å ha ligget 90 prosent under normalen i pandemien.

 

Se oppdaterte grensehandelstall her

Utvikling grensehandel (MNOK) 2019-2021

3.4 Ansatte i norsk varehandel

  • Kvinner er overrepresentert blant ansatte i varehandelen, og utgjør 63 prosent av de sysselsatte, mot 47 prosent som er snitt for alle yrker.
  • Ikke-vestlige innvandrere er representert tilnærmet som for snittet for alle yrker
  • I varehandel har 79 prosent av de sysselsatte lavere grads eller ingen utdanning, noe som er lavere enn snittet på 57 prosent for alle yrker
  • Unge under 40 år utgjør 72 prosent av de ansatte i varehandelen, mot 46 prosent som gjennomsnitt for alle yrker. Mange får sitt første møte med arbeidslivet i denne bransjen.

1 tall fra 2020. SSB har ikke oppdaterte tall for 2021

4. Bransjeforeningen Handel i NHO Service og Handel

Bransjeforeningen Handel er et område i vekst i NHO Service og Handel (NHOSH) og et satsningsområde for landsforeningen. De siste årene har bransjeforeningen Handel fått flere nye medlemmer og foreningen er den største målt i omsetning for medlemsbedriftene.  

Bransjeforeningen Handel hadde per juni 2022:

5. Korona og veien ut av krisen

Koronakrisen har fått og vil få store konsekvenser for varehandelen i Norge, sannsynligvis i lang tid fremover. Forbruksmønstre kan endres varig og dette vil også kunne gi fart til nye bransjer og bidra til utvikling og innovasjon innen varehandel med tilhørende tjenester. Den digitale utviklingen under pandemien er gjort i kvantesprang, har fremskyndet forventet utvikling med flere år. Følgende trender forventer vi mer av:

  • Økt netthandel og nye distribusjonsformer: Det er sannsynlig at en stor andel forbrukere etter denne krisen vil opprettholde sine nettkjøp og en fortsatt utvikling av nye distribusjonsløsninger som hjemlevering og pakkeautomater.
  • Alle i handel er på nett: i løpet av pandemien har det blitt enda tydeligere hvor viktig netthandel er ikke bare som salgskanal, men rollen nettbutikken spiller i kjøpsprosessene. Nå er 9 av 10 butikkjeder etablert på nettet.
  • Bransjeglidning: Hurtig bransjeglidning og fremvekst av nye kategorier i typiske “marginkategorier” hos aktører under nedstengningen har gitt ekstra fart på bransjeglidning i handelen. Dette forventes å øke ytterligere i tiden fremover.
  • Bærekraft og sirkulær økonomi: flere aktører i handelen tilbyr nå reparasjonstjenester, salg av brukte produkter samt en rekke andre initiativ knyttet til bærekraft. Det er også initiativ knyttet til for eksempel mer bærekraftig transport og distribusjon, produktutvikling og nye forretningsmodeller innen utleie.
  • Lønnsomhet: pandemien har med sterk omsetningsutvikling gitt en stor lønnsomhetsforbedring i handelen. Det er flere mørke skyer på himmelen i form av økte drivstoffkostnader, høye strømpriser, inflasjon, forstyrrelser i forsyningskjedene som kan øke kostnadene i handelen. Kombinert med fallende volumer i takt med gjenåpningen etter pandemien kan dette gi lønnsomhetsutfordringer fra 2022.
  • Teknologi: økt satsing på teknologi blir mer sentralt i en handel med stadig mer komplekse verdikjeder
  • Optimalisering av kanaler: optimalisering av antall butikker kombinert med salg i netthandelskanalen blir en sentral utfordring for handelen fremover. Hvordan kombinere de ulike kanalenes styrker vil bli sentralt for å vinne i en handel som i stadig større grad preges av global konkurranse.