Tall og Trender 2022: Helse og Velferd

De viktigste tall og trendene for helse- og velferdsbransjen.

I Tall og Trender 2022 presenterer vi de viktigste tilgjengelige tallene for NHO Geneo, helse og velferd. Dette er basert på offentlig tilgjengelige tall, medlemstall og tall fra diverse tilgjengelige rapporter og analyser på et overordnet og et mer detaljert nivå per bransje.

 

1 Innledning

BransjedirektørTorbjørn Furulund tfu@nhogeneo.no, 93678097.

Bransjeforening Helse og Velferd består av en rekke ulike tjenesteområder og varierer fra små familiebedrifter til store konsern. Vi har både private og private ideelle aktører hos oss, samt sosiale entreprenører. Bransjen spenner bredt; fra barn og unges oppvekstmuligheter, rus, psykisk helse, bo- og omsorgstilbud, mottak av flyktninger, arbeid og inkludering, til forebyggende helsearbeid gjennom BHT-virksomheter, treningssentre, og helsevirksomheter innen fysioterapi og kiropraktikk. Vi organiserer virksomheter som leverer eldreomsorg til kommunene og BPA-leverandører (brukerstyrt personlig assistanse). Videre organiserer vi rehabiliteringsinstitusjoner som driver tverrfaglig spesialisert rehabilitering på oppdrag for helseforetakene, og spesialisthelsetjenestevirksomheter innen blant annet kirurgi, ortopedi og fertilitet.

Spennet er stort, og med en rekke ulike bransjefaglige og næringspolitiske utfordringer og muligheter. De fleste av våre medlemmer leverer til statlige og kommunalt finansierte og lovpålagte tjenester, med lik tilgang for alle uavhengig av egen økonomi.

Vi jobber for at våre medlemmer skal bidra til samfunnsoppdraget og supplere og utfylle det offentlige helse- og velferdstilbudet. Velferdsmiks er en velprøvd norsk tradisjon som har tjent oss vel. Den har sikret både nok kapasitet, alternativer, og at alle får noe å strekke seg etter, både det offentlige og private – til beste for de som skal ha tjenestene: Pasienter og brukere. Vi står for konkurranse på like vilkår, noe som betyr at innhold og kvalitet, ikke eierskapsform, skal avgjøre i anbud. Kvalitet i tjenestene til pasienter, brukere og pårørende av tjenestene, fagutvikling og ivaretakelse av et godt partsamarbeid i arbeidslivet er kjernefokus.

Til tross for krevende tider med økte kostnader for medlemmene våre, en stadig politisk negativ polarisering av bransjenes samfunnsbidrag, og forsøk på å fase ut medlemmenes viktige bidrag gjennom nullprofittutredninger, - tjenestene kjøpes og utgjør verdifulle bidrag for både stat og kommune som skal levere lovpålagte tjenester året rundt i hele landet. Tall og fakta viser også at behovene øker. Vi skal fortsette å jobbe knallhardt for å synliggjøre verdien av våre medlemmers samfunnsbidrag til den norske velferdsmodellen.

2 Norsk helsenæring

Helsesektoren i Norge kan defineres som en verdikjede bestående av forskning, helseindustri, distribusjon og behandling. Verdikjeden kan deles mellom offentlige og private aktører. Den private delen av verdikjeden defineres som helsenæringen og det er innenfor behandling medlemsbedriftene i NHO Service og Handel og bransjeforening Helse og velferd i stor grad befinner seg.

Verdikjeden i helsesektoren (Helsenæringens verdi, Menon).

Behandlingsleddet i helsesektoren kan deles inn i:
  1. Primærhelsetjeneste: Helsetjenester som leveres i lokalsamfunnet i det daglige: Allmennpraktiserende leger, hjemmesykepleie, tjenester på helsestasjoner, fysioterapeuter, kiropraktorer, ergoterapeuter, logopeder, tannleger, bedriftshelsetjeneste, samt fra institusjoner som sykehjem og bo- og servicesentre.
  2. Spesialisthelsetjenesten og rehabilitering: Somatiske og psykiatriske sykehus, poliklinikker og behandlingssentre, opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner, institusjoner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, prehospitale tjenester, privatpraktiserende spesialister, ambulansetjenesten og laboratorie- og røntgenvirksomhet.
  3. Barnevern: Vern og inngripen i forhold der den normale omsorgen overfor barn svikter.
  4. Psykisk helse og avhengighet.
  5. Andre behandlingstjenester.

2.1 Verdiskaping og omsetning

Verdiskaping gir et godt bilde på avkastning fra en næring som kommer samfunnet til gode. Verdiskaping beregnes som verdien av det som produseres fratrukket driftskostnader ved produksjonen (kostnader til varer og tjenester). Verdien som skapes gjennom produksjonen går tilbake til samfunnet gjennom lønn til ansatte, skatt, arbeidsgiveravgift, utbytte til eiere og eventuelle renter på lån.

Verdiskapning i behandlingsleddet for helsenæringen (privat virksomhet).

Verdiskapingen i behandlingsleddet i helsenæringen har økt med 16,5 mrd de siste ti årene, en vekst på nesten 90 prosent. I samme periode har verdiskapingen i helsenæringen totalt vokst med 86 prosent og det samlede norske næringslivet (ekskl olje og gass) vokst med 52 prosent. Privat behandling og helsenæringen som helhet har altså økt sin andel av norsk økonomi i ti-årsperioden.
Omsetningen i behandlingsleddet har økt til 57 mrd i 2020. Veksten i perioden 2010 til 2020 har vært på 27,3 mrd (Helsenæringens verdi 2022, Menon)

 

 

2.2 Driftsmarginer i privat og privat ideell behandlings- og omsorgsnæring

Tabellen under er hentet fra kartleggingen i Velferdstjenesteutvalget NOU 2020:13 som kom i desember 2020. Gjennomsnittlig driftsmargin privat sektor 2015-18

Som tabellen viser har driftsmarginen i flere av bransjene vært fallende de siste årene og de fleste ligger under gjennomsnittlig driftsmargin for alle selskaper i 2018, som var på 5,3 %.

2.3 Offentlig innkjøp fra private

Helsetjenester finansieres og produseres offentlig og privat. I matrisen under illustreres kombinasjoner av finansiering og produksjon, med tilhørende eksempler på tjenester. Den private behandlingsnæringen avlaster det offentlige på områder og i perioder der behovet er høyere enn den offentlige kapasiteten.

Matrise for produksjon og finansiering av helsetjenester (Helsenæringens verdi 2020).

Det offentlige kjøper inn tjenester for:

  • 17,7 mrd fra privat helsenæring innen behandling i spesialisthelsetjenesten (inkludert psykisk helsevern), fra helseforetakene (2021) (SSB: 06464).
  • 14,3 mrd innenfor sykehjem og hjemmebasert omsorg, fra kommunene (2021) (SSB: 12367)
  • 2,84 mrd i 2021 innen barnevern (bufdir årsrapport)

Utvikling kjøp av tjenester i helseforetakene fra private tilbydere 2010-2021

Utvikling kjøp av tjenester i kommunene fra private tilbydere av sykehjem og hjemmebasert omsorg.

Fra Velferdstjenesteutvalget NOU 2020:13:

2.4 Fritt behandlingsvalg

Ordningen Fritt behandlingsvalg (FBV) innebærer at pasienter får mulighet til å velge hvor de ønsker å motta behandling, både i det offentlige og blant godkjente private virksomheter. Helfo (Helsedirektoratets ytre etat) er ansvarlig for å godkjenne og følge opp de private virksomhetene som ønsker å bli leverandører med godkjenning. NHO SH har flere medlemmer som leverer i denne ordningen. Regjeringen tar sikte på at godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg oppheves fra 1. januar 2023.

Godkjenningsordningen omfatter:
• Psykisk helsevern
• Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
• Tjenester innen somatikk
• Tjenester innen habilitering og rehabilitering
I 2021 var det registrert om lag 21 200 pasienter som benyttet seg av tjenester i godkjenningsordningen i Fritt behandlingsvalg. Dette er en økning på ca 3 000 pasienter sammenlignet med 2020. De aller fleste pasientene fikk behandling for somatiske tilstander.

Den største delen av utbetalingene på 515 millioner kroner i 2021 gjaldt imidlertid pasienter som benytter døgntilbud innenfor rusbehandling.

Det er geografisk variasjon i bruk av FBV. De fleste som bruker ordningen innenfor fagområdene somatikk, psykisk helsevern og TSB tilhører Helse Sør-Øst, mens det er få pasienter fra Helse Midt-Norge og Helse Nord. (Årsrapport for Fritt behandlingsvalg 2021, Helsedirektoratet)

2.5 Ansatte i norsk helsesektor

Norsk helsesektor sysselsetter ca 360 000 med helse- og sosialfaglig utdanning, dette utgjør ca 13 prosent av alle sysselsatte i Fastlands-Norge. Innenfor disse yrkesgruppene er:
• Kvinner sterkt overrepresentert og utgjør hele 81 prosent av de sysselsatte, mot 47 prosent som er snitt for alle yrker.
• Ikke-vestlige innvandrere representert tilnærmet som for snittet for alle yrker med 15 prosent av de sysselsatte
• 44 prosent av de sysselsatte i næringen med lavere enn høyskoleutdanning, noe som er lavere enn i befolkningen totalt.
• Unge under 40 år er representert ca som snittet for alle yrker

3 Helse og velferd i NHO Geneo

Bransjeforeningen Helse og velferd i NHO Geneo er et bredt bransjefellesskap for ulike tjenesteområder i den private delen av helsesektoren. Bransjeforeningen er den største arbeidsgiverforeningen for private helseaktører og organiserer alt fra små familieeide bedrifter til større konsern.

4 Barn og ungdom

NHO Geneo organiserer mange bedrifter som inngår i det statlige barnevernet. Medlemsbedriftene tilbyr omsorgstjenester med botilbud for barn og unge som av ulike grunner ikke kan bo hjemme. Private tilbyr det statlige barnevernet økt fleksibilitet og kapasitet. De kan hjelpe til å skaffe plass i institusjon eller fosterhjem raskt, slik at barn slipper å vente i midlertidige boløsninger eller i hjemmene de må flytte fra.

I 2021 bodde 10 359 barn utenfor hjemmet, 86 prosent av dem i fosterhjem.

Kilde: SSB (11363)

I 2021 hadde private ideelle ca 21 prosent av alle oppholdsdøgn i barnevernsinstitusjoner/ omsorgssentre for mindreårige/ sentre for foreldre og barn, andre private hadde 35 prosent og det offentlige ca 44 prosent av oppholdsdøgnene. (SSB 11363).

Kilde: SSB (11363)

Det er store forskjeller mellom eierskapsforholdene i de ulike institusjonstypene og det er først og fremst innen barnevernsinstitusjoner at det er et innslag av private leverandører.

Institusjoner etter eierskap (oppholdsdøgn)

Kilde: SSB (11363)

Krav til formell kompetanse for private leverandører av fosterhjemstjenester er høy (Kartlegging av private fosterhjemstilbud, Rambøll 2018):

  • 53 prosent av de ansatte har høyere utdanning over fire år. Ytterligere 36 prosent har utdannelse inntil fire år. 75 prosent har utdannelse innen sosialfag (barnevernspedagog, sosionom m.m.)
  • Et flertall av de ansatte er over 35 år, (40 prosent mellom 35 og 44 år og 32 prosent mellom 45 og 54 år).
  • 64 prosent av de ansatte er kvinner
  • De ansatte har lang erfaring fra barnevernssektoren; 45 prosent har mer enn 16 års erfaring og ytterligere 50 prosent mellom 5 og 15 års erfaring

5 Sykehjem

Samhandlingsreformen og andre omsorgspolitiske reformer har i løpet av de siste 20 årene ført til en økende satsing på hjemmebaserte omsorgstjenester. Flere skal bo hjemme, men behovet for plasser i institusjon er allikevel stort. Norge har hatt et stabilt antall syke- og aldershjemsplasser til tross for en voksende seniorandel i befolkningen. SSBs befolkningsframskrivinger viser at folkemengden i aldersgruppen 80+ sannsynligvis vil mer enn fordobles fra 2020 til 2040, noe som tilsier et økende behov for tilgjengelige plasser i sykehjem både i private og offentlige institusjoner. Mange av de private aktørene innen sykehjemsdrift er organisert i NHO Geneo.

Norske kommuner brukte i 2021 42,9 mrd til drift av norske sykehjem, opp fra 39,6 mrd i 2020. Det var i 2020 922 sykehjem med ca 39 300 plasser. 5,1 prosent av plassene ble drevet av private ideelle og 1,9 prosent av andre private. Gjennomsnittlig driftsmargin for privatdrevne sykehjem og hjemmebasert omsorg var 2 % i 2017 (Finansielle nøkkeltall for den private behandlings- og omsorgsnæringen, Menon 2018)

Andelen plasser drevet av private har falt og andel drevet av privat ideell har økt mellom 2015 og 2021. Andelen offentlige plasser har i perioden økt fra 88,3% til 91,3% i 2021. Private ideelle drev i 2019 for første gang en større andel av plassene enn andre private, og i 2021 var 6,8 prosent av plassene private ideelle og kun 1,9 prosent andre private.

Utvikling sykehjemsplasser etter eierforhold 2010-21

 

I KVALITET 19 analyserer NHO Service og Handel kvalitet og medgått ressursbruk innen sykehjemsdrift i 178 norske kommuner. Av de 32 kommunene som presterte maksimalt både på ressursbruk og målt kvalitet, kjøpte 21 av dem (65 prosent) tjenester av private aktører i større grad enn gjennomsnitt for kommunene i KOSTRA-gruppen de tilhørte.

KVALITET I OSLO: Rapporten "Kvalitet ved sykehjem i Oslo 2016-2018 av Rambøll" baserer seg på data fra pårørendeundersøkelser og objektive kvalitetsindikatorer fra Helseetaten. Her scorer private sykehjem marginalt bedre på kvalitet enn offentlige og privat ideelle målt på objektive kvalitetsindikatorer innen tannhelse, fall, infeksjoner og ernæring. I pårørendeundersøkelse scorer privat ideelle best, foran andre private og med offentlige sykehjem med svakest vurdering fra pårørende.  

6 Bo og omsorg, psykisk helse, avhengighet

NHO Service og Handels medlemsbedrifter innen bo og omsorg, samt psykisk helse og avhengighet gir tilbud i og utenfor institusjon til personer med psykiske lidelser, avhengighetsproblematikk og for de med psykisk utviklingshemming. Tilbudene finnes innenfor større behandlingsinstitusjoner med flere plasser med blant annet medikamentfri behandling, til bofelleskap eller egne boliger for beboer.
Samlede utgifter til psykisk helsevern og rusbehandling var på 33,9 mrd i 2021 (hhv 27,7 og 6,2 mrd). Dette utgjør 20 prosent av de samlede utgiftene i spesialisthelsetjenesten.

Andel av oppholdsdøgn i private institusjoner innen psykisk helsevern har over tid gått noe opp, men med en nedgang i 2021. For rusbehandling har privates andel over tid falt fra 2016, men med en liten oppgang i 2021 til 38,0 prosent (SSB 06922)

Andel private og offentlige oppholdsdøgn

Kilde: SSB (06922)

7 Bedriftshelsetjeneste

Bedriftshelsetjeneste (BHT) er en rådgivende tjeneste som skal bistå arbeidsgivere og arbeidstakere med det forebyggende helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet i virksomhetene. Formålet med tjenesten er å forebygge sykdommer, skader og psykiske belastninger på arbeidsplassen. Målet er økt arbeidsdeltakelse og å hindre utstøting fra arbeidslivet. SSB oppgir at 58 prosent jobber i en bedrift med bedriftshelsetjeneste.
NHO SHs medlemsbedrifter leverer BHT til både offentlige og private oppdragsgivere og har kunder i de fleste bransjer; fra bygg/anlegg, transport, helse, industri, hotell- og restaurantbransjen, til typiske kontorpregede arbeidsoppgaver

En godkjent BHT skal tilby tjenester innen:
• Systematisk HMS-arbeid – arbeid med helsevern, miljøvern, arbeidsmiljø, sikkerhet og trygghet
• Arbeidsmedisin/arbeidshelse – målrettet helsekontroll av arbeidstakere med særskilte eksponerings- og risikoforhold og sykefraværsoppfølging
• Ergonomi – vurdere arbeidsteknikker og bistå med tiltak og løsninger ved ergonomiske utfordringer
• Yrkeshygiene – kartlegge fysiske, kjemiske og biologiske forhold og utarbeide arbeidsinstrukser
• Organisatorisk arbeidsmiljø –utarbeide retningslinjer og gi informasjon om organisatoriske forhold
• Psykososialt arbeidsmiljø – gjennomføre spørreundersøkelser, bistå ved konflikthåndtering, veilede ledere
(Fra Oslo Economics, Samfunnsnytten av bedriftshelsetjenesten, 2018)

Oslo Economics rapport om samfunnsnytten i bedriftshelsetjenesten anslår, under visse forutsetninger, en samfunnskostnad ved tjenesten på 2,1 mrd og en samfunnsnytte på 3,4 mrd, altså en netto nytteeffekt på + 1,3 mrd.

Virksomheter i bransjer som preges av mer risikofylt arbeidsmiljø (større risiko for sykdom, skader og psykiske belastninger) enn andre er pålagt å være tilknyttet en godkjent bedriftshelsetjeneste etter arbeidsmiljøloven. Eksempler er ulike produksjonsbransjer, bygg og anlegg og rengjøringsvirksomhet.

Bruk av bedriftshelsetjeneste etter yrke

Kilde: SSB (10474)

8 Sykehus og klinikker

Private sykehus og klinikker driver i hovedsak innenfor somatisk spesialisthelsetjeneste og i stor grad med elektiv kirurgi (planlagt kirurgi). Mye av virksomheten er planlagt kirurgi innenfor muskel og skjellet på oppdrag fra de regionale helseforetakene (RHF). I tillegg driver flere med helprivate tjenester, som for eksempel plastisk kirurgi.
Somatikk er den delen av medisinen som omhandler fysiske sykdommer. Noen av medlemsbedriftene i denne gruppen er fertilitetsklinikker.
De private sykehusene som leverer til spesialisthelsetjenesten kan deles inn i anbuds- og avtaleinstitusjoner, der avtaleinstitusjonene (institusjoner med driftsavtale) driver på lange avtaler og ikke er gjenstand for anbudskonkurranse, samt at de mottar oppdragsdokumenter fra de regionale helseforetakene. Noen har lokalsykehusansvar. Eksempler på avtaleinstitusjoner er Lovisenberg Diakonale sykehus, Diakonhjemmet, Betanien Hospital og Haraldsplass Diakonale sykehus.

Under anbudsinstitusjoner (institusjoner uten driftsavtale) ligger blant annet private sykehus som er gjenstand for anbud og reforhandlinger med RHFene. Det er i denne gruppen NHO Geneos medlemmer ligger.
I følge SSB (tabell 06464) kjøpte RHFene somatiske tjenester fra private for 10,3 mrd i 2021. Innenfor dette ligger både avtaleinstitusjonene og anbudsinstitusjonene. Dette utgjør 9,7 prosent av de totale driftskostnadene innenfor somatikk i spesialisthelsetjenesten. Andelen er den laveste siden 2010. Private anbudsinstitusjoner (uten driftsavtale) rapporterte driftskostnader på 4,4 mrd i 2021 og av dette var kostnadene i private, somatiske sykehus uten driftsavtale på 1,7 mrd. Det er i denne gruppen de fleste medlemmene innen private sykehus og klinikker i NHO Geneo befinner seg

Kilde: SSB (06464)

Kilde: SSB (06464

Kilde: SSB (06464)

9 Hjemmebasert omsorg og brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

(SSB 12367, 09939, 06971, 11645)
Personer som ikke kan gjennomføre daglige gjøremål grunnet sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker, kan etter søknad få bistand i hjemmet. Bistandsbehovet avgjør om det er aktuelt med hjemmesykepleie, hjemmehjelp eller brukerstyrt personlig assistanse (BPA). NHO Geneos medlemsbedrifter leverer tjenester innenfor alle tjenestetypene.

Hjemmebasert omsorg deles inn i:
Helsetjenester i hjemmet: Er tjenester til hjemmeboende som har forebyggende, diagnostisk, behandlende eller pleie- og omsorgsformål. Hjemmesykepleie er den vanligste av disse tjenestene.
Hjemmehjelp: Hjemmehjelp er et tilbud til personer som er avhengig av hjelp og praktisk bistand i hverdagen på grunn av sykdom, funksjonshemning, alder eller andre årsaker. Hjelp til personlig hygiene og stell, matlaging, handling av varer, rengjøring og klesvask er eksempler.
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA): Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en måte å organisere praktisk bistand og opplæring på for personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse. Formålet med BPA er å gi personer med stort hjelpebehov større frihet til å styre tjenestene og hverdagen selv. For å ha rett til å få bistanden organisert som BPA må du være under 67 år, ha behov for bistand ut over 2 år og mer enn 32 timer per uke. I mai 2020 la regjeringen frem forslag om å fjerne den øvre aldersgrensen på 67 år. Når praktisk bistand og opplæring organiseres som BPA, er det brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet assistentene utfører. Det er et krav at arbeidslederrollen blir forsvarlig ivaretatt.
I 2021 var det 3 879 brukere av BPA, en økning på 5,0 prosent fra 2020. I perioden 2016 til 2021 økte antall brukere med 16,5 prosent.
Kommunens totale driftsutgifter (korrigerte brutto) til hjemmebasert omsorg var på 66,7 mrd i 2021, en økning på 12,0 prosent. 12,8 prosent av kostnadene var kjøp av private tjenester, en nedgang fra 12,9 prosent i 2020.
I noen kommuner er det valgfritt om det er kommunen eller en privat tilbyder som utfører tjenesten. Dette kalles fritt brukervalg. Brukerne betaler det samme uavhengig av om det er offentlig eller privat leverandør.
28,6 prosent av alle innbyggere over 80 år benyttet hjemmetjenester i 2021, en nedgang fra 30,0 prosent i 2019.

Kilde: SSB (12367)

Kilde: SSB (06971)

10 Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Spesialisert rehabilitering er for pasienter som har særlige behov og potensiale for bedring etter sykdom, ulykker, planlagte operasjoner eller behandling av kroniske sykdommer. Sykdom i muskel- og skjelettsystemet og hjerneslag er noen av de viktigste diagnosegruppene. All rehabilitering har som mål at den rehabiliterte skal kunne mestre dagliglivet bedre og kunne ha en aktiv funksjon i arbeids- og samfunnslivet. Rehabilitering har også blitt sentralt for flere etter gjennomgått alvorlig koronasykdom.
NHO Service og Handel har private og private ideelle rehabiliteringsinstitusjoner som medlemmer. Disse har avtaler med de regionale helseforetakene og leverer rehabiliteringstjenester til spesialisthelsetjenesten. Avtalene har ulik form og varighet, og er anbudsutsatte.

Helsedirektoratet tilbyr statistikk over befolkningens bruk av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten blant annet i rapporten "Rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 2017-2021"
Ca 48 000 pasienter som ble rehabilitert i spesialisthelsetjenesten i 2021, og ca 68 prosent av dem på døgnopphold av både kompleks og enkel art. De resterende pasientene er på dag- og poliklinisk rehabilitering. Private institusjoner har en høyere andel døgnopphold enn offentlige institusjoner, med 69,8 prosentandel. Tallene har blitt påvirket av koronapandemien og falt betydelig i det første pandemiåret. I 2021 har antall pasienter økt, men samlet er nivået under 2019. Antall pasienter er i størst grad tilbake hos de private tilbyderne.
Over halvparten av alle pasientene rehabiliteres i private eller privat ideelle institusjoner. Reduksjonen i totalt antall behandlede pasienter har kommet i offentlige sykehus. Dette kan ha sammenheng med at noen av de lettere rehabiliteringstjenestene gradvis overføres til kommunene.

Kilde: Helsedirektoratet

11 Asylmottak

Asylmottak er et frivillig botilbud for utenlandske personer som ber om beskyttelse som flyktninger. Mottakene gjør en viktig jobb med å huse og integrere flyktninger, samtidig som de skaper arbeidsplasser i små kommuner. De største private aktørene innen asylmottak er organisert i NHO Service og Handel.

Fra 2016 til 2021 har antall medlemsbedrifter blitt redusert fra 23 til 2 virksomheter. Omsetningen har falt fra 2 mrd til 199 mill. Årsaken er det store fallet i antallet årlige asylsøknader fra 2015 til 2021. I 2022 øker antallet asylsøknader sterkt etter at Russland gikk til krig mot Ukraina i februar.

Utvikling antall asylsøkere 2015 – november 2022

Kilde: UDI
Aktivitetsnivået hos bedriftene som drifter asylmottak følger antall asylsøknader og lønnsomheten varierer tilsvarende. I perioder med et høyt antall søknader må bedriftene øke kapasiteten og etablere mottak, mens bedriftene i perioder med få søknader må legge ned/nedskalere virksomheten. Fra 2016 har omsetningen falt med 90 prosent til 2021 i takt med nedgangen i antall asylsøkere.
Utvikling omsetning og lønnsomhet asylmottak

Kilde: Forvalt.no alle bedrifter i NACE 88.996 Asylmottak

12 Aktiv helse

Treningssentre med et helseperspektiv dannet i slutten av 2020 bransjenettverket Aktiv Helse under paraplyen til Helse- og Velferdsbransjen i NHO Service og Handel. I 2022 ble Helse- og velferdsbransjen inkludert Aktiv Helse overført til den nye landsforeningen NHO Geneo. Flere av sentrene har egne helseavdelinger med terapeuter innen ulike områder for fysisk og psykisk helse, som fysioterapeuter og kiropraktorer. For å være en foretrukken partner for helse-Norge er sentrene seriøse og trygge helseaktører som tilfredsstiller de etiske kravene til kompetanse, produktkvalitet og forretningsdrift som kreves.
Sentrene er en stor ressurs for lokalsamfunnene og en samarbeidspartner for kommunene, legene, bedriftshelsetjenesten og andre helseaktører. Treningssentrene vil være en brobygger for å få folk med ulike helseproblemer tilbake i normal funksjon og virke.
Bransjen har som mål:

• At trening er for alle, og sentrene skal bidra til folkehelsen og samfunnsoppdraget. Treningssentrene skal være en aktiv part i hverdagshelse. Du trener for å kunne oppleve livet!
• At bransjen skal være en seriøs og trygg aktør i helsemarkedet som kan tilrettelegge for riktig trening uansett nivå og mål.
• At kompetansen skal verdsettes ut i resten av helse-Norge, og at sentrene brukes som brobygger for å få folk tilbake i normal funksjon/virke.
• At sentrene skal fremme betydningen av fysisk aktivitet, for å ha optimal livskvalitet både fysisk og psykisk
Treningssentrene er en av bransjene som ble hardest rammet av koronapandemien. Lengre perioder med nedstenging reduserte omsetningen med 17 prosent i 2020 samtidig som den samlede lønnsomheten i bransjen falt ned mot null. Også i 2021 vises pandemien i regnskapstallene til bransjen. Omsetningen økte med 4,7% i 2021, men ligger fortsatt langt bak 2019. Lønnsomheten samlet til bransjen var i 2021 negativ med en driftsmargin på -1,0%.

Omsetning og lønnsomhetsutvikling treningssenterbransjen i Norge

Kilde: Forvalt.no alle bedrifter i NACE 93.130 Treningssentre
Nesten 50% av bedriftene i treningssenterbransjen gikk med underskudd i 2020 og 2021 etter at andelen i årene før lå på 40%.

Utfordringen til bransjen har vært at kostnadene ikke har falt tilsvarende omsetningsnedgangen under pandemien. Lønnskostnadene har falt nesten tilsvarende omsetningen, mens de andre driftskostnadene har økt med 1,2% årlig i gjennomsnitt i 2019-21 selv om omsetningen i bransjen har falt med 6,6% i gjennomsnitt hvert år i pandemien.

Kilde: Forvalt.no alle bedrifter i NACE 93.130 Treningssentre

Kilde: Forvalt.no alle bedrifter i NACE 93.130 Treningssentre. 1 gjennomsnittlig årlig vekstrate.

13 Kiropraktikk

Kiropraktorer er offentlig godkjent, autorisert helsepersonell med selvstendig diagnose- og behandleransvar. Kiropraktorer fungerer som primærkontakter i førstelinjetjenesten med spesialkompetanse på muskel- og skjelettlidelser. Pasienter kan komme direkte til kiropraktor uten legehenvisning, og bli fulgt opp med utredning, behandling og forebygging av muskel- og skjelettplager.
Kiropraktor er en beskyttet tittel som krever autorisasjon fra Helsedirektoratet. Kiropraktorutdanning tilbys ikke i Norge. For å bli kiropraktor tar de fleste en femårig masterutdanning i Danmark, USA, Storbritannia eller Australia. Personer som har avsluttet en fem-årig ECCE-akkreditert kiropraktorutdanning i utlandet, må gjennomføre ett års fastlagt praktisk tjeneste (turnustjeneste) for å få norsk autorisasjon som kiropraktor.

Kiropraktorer kan:
• Utføre undersøkelse og behandling med trygderefusjon uten henvisning fra lege
• Henvise pasienter videre til legespesialist eller billeddiagnostikk så som undersøkelse ved røntgen, ltralyd, MR og CT
• Sykemelde pasienter i opptil 12 uker
(Kiropraktikk.no)

Det var registrert 985 kiropraktorer i Norge i 2020 (SSB)
Kiropraktorer har ingen driftsavtaler med det offentlige, men Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) yter stønad til behandlingsutgifter hos kiropraktorer som har avtale om direkte oppgjør. Statens utgifter til kiropraktorer i 2020 beløper seg til 170 mill kr ifølge revidert nasjonalbudsjett.

14. Korona og veien ut av krisen

Mange av NHO SHs Helse og Velferdsmedlemmer driver samfunnskritiske tjenester innenfor barnevern, rus, psykiatri, eldreomsorg og BPA. Disse har opplevd økt aktivitet som følge av covid-19 og har derfor hatt økte utgifter til smittevernsutstyr, personell, logistikk osv. Utgifter som i liten grad har blitt kompensert av myndighetene. Kommunesektoren har fått tilført betydelige ressurser fra Staten, men de aller fleste kommuner likebehandler ikke sine avtalepartnere som leverer lovpålagte offentlige finansierte helse og velferdstjenester som del av samfunnskritisk tjeneste. I motsetning til andre bransjer i NHO SH har Helse- og Velferdsbransjene hovedsakelig hatt kraftige kostnadsøkninger som følge av at de i henhold til kontrakt er pålagt å drive tjenestene, altså ikke stenge, men tvert imot holde åpent, men uten kompensasjon. Et hederlig unntak er Oslo kommune som kompenserte merkostnader i 2020.

Andre deler av bransjen har som følge av myndighetskrav vært helt eller delvis stengt i perioder av pandemien. Disse har hatt etterspørselssvikt og omsetningsnedgang. Dette gjelder innenfor bedriftshelsetjeneste, treningssentre og til dels innenfor rehabilitering. Mange rehabiliteringssentre har manglet oppdrag fra sykehusene, hatt omfattende smittevernkrav eller pasientsvikt som følge av koronafrykt hos pasienter, og dermed ikke har hatt døgnopphold.

I løpet av 2020 og 2021 har deler av bransjen hatt økende mengder oppdrag knyttet til pandemien. Dette gjelder bistand til kommuner knyttet til testkapasitet og etter hvert vaksinasjon. Eksempelvis er en 1/3 del av Oslo kommunes testkapasitet levert av private. Helseforetakene har etablert Covid19 rehabiliteringsveiledere hvor private og private ideelle rehabiliteringsinstitusjoner bidrar blant annet med lungerehabilitering og opptrening etter Covid19 sykdom. Det ser også ut til at private aktører bistår i økende grad også med vaksinasjon.

Det er grunn til å anta økt etterspørsel etter hjelp og bistand knyttet til psykisk helse for barn og unge, og andre sårbare etter pandemien. Innenfor arbeidslivet vil både virkningene av langvarig hjemmekontor for store deler av den yrkesaktive befolkningen, samt de varige endringer som kommer til å finne sted i arbeidslivet gi mange muligheter for bedriftshelsetjenestebransjen knyttet til forebygging og HMS. Innenfor kiropraktikk og fysisk aktivitet vil behovene øke som følge av pandemien knyttet til muskel og skjelettplager som følge av langvarig inaktivitet hos mange.

Det vil være et stort og økende behov for helse- og velferdstjenester fremover knyttet til de demografiske utfordringene, uavhengig av koronapandemien. Det vil være nok å gjøre for alle, men ettersom nær 9 av 10 bedrifter har avtaler med det offentlige om levering av lovpålagte offentlige finansierte tjenester, vil svært mye bero på om private aktører slipper til, eller om offentlig sektor tar over tjenestene selv.

Favorisering av ideelle aktører i anbudskonkurranser vil gi dårligere utsikter for mange bedrifter, og dårligere kvalitet i tjenestene til pasienter og brukere, ettersom kompetanse går tapt som må bygges opp i offentlig og ideell regi. Stortinget har vedtatt en strategi for ideell vekst både innen barnevern og rehabilitering, uten at vedtaket beror på en nærmere vurdering av forutsetninger som kompetanse og tjenesteinnhold, utover eierskapsregistrering i Brønnøysund.

Bransjens rammebetingelser og fremtidsutsikter beror ikke overordnet primært på behovet, men på hvorvidt politiske føringer legger opp til å bruke den ressursen private helse og velferdsaktører representerer for det offentlige helse- og velferdstilbudet eller ikke. Vi vil også kunne se fremover store variasjoner innenfor bransjeområdene der vekst og nedgang kan skje side om side.