Bransjedirektør for Drift og Service, Jorulf Brøvig Silde. Epost: jbs@nhosh.no. Mobil: 95720116.

I spennet mellom de samfunnskritiske funksjoner og markedsbortfall knyttet til bruk av hjemmekontor har drift- og servicebransjene hatt et utfordrende år. Lederes evne til å håndtere krise og bedriftenes evne til omstilling har blitt satt på prøve. Kunde- og markedsdialog har blitt viktigere enn noen gang. Tøffe valg for å sikre bedriftens framtid har vært nødvendige for mange.

Mange drift- og servicebedrifter har vært hardt rammet av koronakrisen. Da Norge stengte ned og begrenset tilgang til arbeidsplasser, kontorer og formålsbygg, slo dette sterkt ut for flere medlemsbedrifter i form av omsetningssvikt. Kantiner og bedrifter som har sin virksomhet knyttet til matservering har opplevd dramatiske endringer, og det kan ta lang tid før volum og omfang er tilbake. Samfunnskritiske funksjoner i en pandemi, som renhold, hygieneservice og skadesanering ble løftet fram som sentrale for å få situasjonen under kontroll. Likevel har også denne type leveranser vært under press.

Markedet for tjenester og service knyttet til næringsbygg, formålsbygg og offentlige bygninger er stort og voksende. Seriøse og kompetente drift- og servicebedrifter er avgjørende for at næringsliv, offentlig virksomhet og kulturlivet skal kunne utføre sine primæroppgaver. Bransjen bidrar til trivsel, helse og økt effektivitet hos sine kunder og ivaretar inneklima, miljøhensyn og ressurseffektivitet i samfunnet.

Drift og Service har flere underbransjer som beskrives i mer detalj her. Det vil bli arbeidet videre med å etablere tall- og faktagrunnlag for bransjen og del-bransjene.

Bransjeforeningen Drift og Service og landsforeningen NHO Service og Handel arbeider på en rekke felter for å sørge for gode og forutsigbare rammebetingelser for livskraftige bedrifter og et bærekraftig næringsliv. Dette innbefatter både godkjenningsordninger, MVA- og skatteregler, bruk av bransjestandarder og autorisasjonsordninger.

Foreningen jobber for:

• Økt bærekraft, verdiskapning og konkurransekraft for drift- og servicebransjen, og den enkelte bedrift.
• Styrke et seriøst og inkluderende arbeidsliv og synliggjøre drift- og servicebransjens og bedriftenes innsats og resultater på området. Konkret betyr dette arbeid på en rekke felt, fra å styrke våre bransjers samfunnskritiske funksjoner, fremme kvalitet og innovasjon i tjenesteleveransene og dele erfaringer knyttet til rekruttering og integrering.
• Bedre markedstilgang til offentlig sektor og bidra til at offentlige anskaffelser fremmer kvalitet og sosial- og miljømessig bærekraft.
• Utvikle fag og kompetanse gjennom fagopplæring, livslang læring og aktivt samarbeid med utdanningsinstitusjoner som kan tilby videreutdanning på alle nivåer.

Drift og Service er en bransjeforening bestående av bransjer som i stor grad involverer drift, vedlikehold, renhold, og forvaltning av bygninger, samt tjenester til de som benytter dem. De fleste av bransjene har sin hovedvekt i proffmarkedet og leverer tjenester til andre bedrifter.

Tallene under er hentet fra NHOs medlemsregister

Bransjeforeningen representerer:  

Medlemsomsetningen i bransjeforeningen på 20,8 mrd for 2020, er en nedgang på 8,2 prosent fra året før. Dette skyldes lavere omsetning i koronaåret 2020 og skyldes ikke endringer i medlemsmassen.

Bransjeforeningen kan deles inn i disse underbransjene, der noen av dem har egne bransjenettverk:

Med drift- og servicebransjens mennesketette karakter og over 20 000 årsverk (og dermed enda flere ansatte), er bransjen en tydelig indikator på hvordan samfunnsvingninger slår ut i arbeidsmarkedet. Når arbeidsledigheten grunnet nedstengning og covid-19 slår ut bredt, men skjevt, rammes først og hardest de med løsere arbeidstilknytning. Det er de mennesketette bransjene, som i drift og service, som har båret de største konsekvensene av nedstengningen i mars 2020.

Drift- og servicebransjene har to hovedtilnærminger til egen rolle når det gjelder miljø og helse.

1. Gjennom forretningsmodeller, metodevalg og særskilte tiltak legger bedriftene et grunnlag for at kunder og samfunnet som helhet bedre blir i stand til å ivareta miljø og helse. Eksempler vil her være forretningsmodeller som legger til rette for en økt tjenestefisering fremmer bedre ressursutnyttelse av innsatsfaktorer som materialer, energi og mat. Samarbeid på tvers av bransjelinjer med myndigheter og forskningsmiljøer legger til rette for bedre inneklima, bedre ernæring og lavere klimafotavtrykk.
2. Bransjene og bedriftene arbeider målrettet med å redusere egen miljø- og klimapåvirkning. Eksempler kan her være overgang fra fossile energikilder til fornybare når det gjelder transportmidler og utstyr, metoder som reduserer kjemikaliebruk og utfasing av plastartikler.

Bransjens samfunnsbidrag på området sosial bærekraft er markant. Medlemsbedriftene leverer et betydelig bidrag i samfunnsregnskapet for velferdsutvikling og sysselsettingsgrad. Veldig mange, unge mennesker, nyankomne i Norge eller mennesker som skal tilbake i arbeidslivet, finner sin yrkesvei hos bedrifter i denne bransjen. Bransjens bedrifter utgjør en skole i norsk arbeidsliv og yrkesrettet norsk for mange uten tung formalkompetanse. Bedriftene trenger arbeidskraft jevnt og har ekspertise på mangfoldig rekruttering. På bransje – og bedriftsnivå er det svært mange samarbeidspartnere og ulike prosjekter for inkludering, integrering, språkopplæring og kompetanseheving. Muligheten til å kombinere fagopplæring og lederutdanning etter tanken om å lære hele livet, er en god modell i bransjen drift -og service.

Det er sentralt for bransjen å delta i kontinuerlig kvalitetsheving i slike samfunnsspørsmål og delta aktivt i forskningsprosjekter, planer for fagutdanning, råd – og utvalg som gjør at medlemmene kan fortsette å være motorer for intergring og inkludering, møte offentlige anskaffelser og motta kvalitet i tjenestene fra inkluderingsfeltet.

I 2021 ferdigstilles en todelt formalisering i basis – og yrkesbevisnivå, det siste nivå som mulig plattform på veien mot fagbrev. Kompetansestandarden er initiert og finansiert av renholdsbransjen i drift og service. Bransjen drift og service trenger arbeidstakere som formaliserer og tilegner seg kompetanse for å møte fremtidens etterspørsel etter oppdatert tjenesteleveranse og satsning på kompetanse står sentralt i en samlet drift – og servicebransje.

Bransjene i bransjeforening Drift og Service spenner bredt over ulike tjenesteområder og omtales i hver sine avsnitt. Felles for dem er at de stort sett involverer drift, vedlikehold og forvaltning av bygninger og tjenester til dem som oppholder seg i dem.

Renhold er summen av alle oppgaver som er nødvendig for å holde et område rent. Renhold defineres av Arbeidstilsynet som forebyggende helsearbeid fordi det motvirker at sykdommer sprer seg. Uten renhold kan ikke samfunnet fungere, skriver Sintef Byggforsk i 2017, noe vi i stor grad har blitt minnet om under pandemiperioden siste år

Renholdsbransjen i NHOSH: Renhold er den største underbransjen i bransjeforening Drift og Service målt i medlemmenes omsetning og representerte årsverk. Renholdsbransjen i NHO SH representerte ca 430 medlemmer med 7,5 mrd i omsetning og 9 378 årsverk i 2020.

Renhold i totalmarkedet: Totalmarkedet for renhold var på 16,1 mrd i 2019. Dette er samlede driftsinntekter på virksomheter som registreres under næringskode 81.21 - rengjøring av bygninger og dette dekker både privatmarkedet og bedriftsmarkedet (SSB, Næringenes økonomiske utvikling). Det omfatter store deler av markedet, men av ulike årsaker faller noe allikevel utenfor:

• Renhold i private og offentlige virksomheter som har ansatt egne renholdere omfattes ikke av statistikken.
• Omsetning fra privatpersoner som ansettes direkte av en husholdning fanges heller ikke opp av statistikken.
• Noen virksomheter som leverer renholdstjenester registrerer seg under andre næringskoder, noe som kan skyldes at de tilbyr flere tjenester enn bare renhold.
• Markedet for renholdstjenester i hjemmet preges av en høy andel svart arbeid og ulovlig aktivitet, som naturlig nok ikke registreres noe sted. Samfunnsøkonomisk analyse anslår etter en gjennomgang av flere kartlegginger og undersøkelser at 40 prosent av renhold i hjemmet er svart, som et konservativt anslag.

(fra Utredning om innføring av en skattereduksjonsordning for kjøp av renholdstjenester i hjemmet Samfunnsøkonomisk analyse):

De ti største aktørene stod for over 60 prosent av den registrerte omsetningen i totalmarkedet i 2019, så markedet er på den ene siden konsentrert. Samtidig var 68 prosent av virksomhetene registrert som enkeltmannsforetak, så den andre delen av bransjen er svært fragmentert.

Om struktur i renholdsbransjen fra RVO (Regionale verneombud):

• I RVO-ordningens register (Regionale verneombud) var det registrert ca. 5700 aktive renholdsvirksomheter 2019. Kun godkjente renholdsvirksomheter registreres i RVO-ordningens register.
• Hvert år etableres det ca 1000 nye renholdsvirksomheter, samtidig som mange selskaper avvikles. Blant nyetablerte selskaper forsvinner ca halvparten i løpet av et år.

Om ansatte i renholdsbransjen (SSB):

• Ca 57 000 personer hadde registret renholder som yrke per 4. kvartal 2020.
• Andel kvinner var 79 prosent, mot 47 prosent totalt i alle yrker.
• 59 prosent var ikke-vestlige innvandrere, mot 13 prosent totalt alle yrker.
• 41 prosent var under 40 år, mot snitt 46 prosent for alle yrker.

Med en høy andel ikke-vestlige innvandrere, er renholdsbransjen en viktig inkluderingsarena og en bransje som rekrutterer mange antatt svakere stilte arbeidstakere.

Offentlig innkjøp av renholdstjenester:

Det er av stor interesse for renholdsbransjen hvor stort det offentlige konkurranseutsatte markedet for renhold er. Dette har det historisk vært kartlagt ulike tall på, og dette bør vurderes å kartlegges på nytt. Noen utvalgte kilder og data relatert til offentlig renholdsmarked:

• DFØ oppgir at Staten kjøper tjenester til renhold, vakthold og vaktmester for 1415 millioner i 2020 (Statsregnskapet.no).
• I statistikk og trender 2018 oppgis det at 85 prosent av renholdet innen offentlig sektor drives av kommunen selv.
• Sintef Byggforsk: Alt om renhold, 2017, oppgir at 11 prosent av det private renholdsmarkedet er leveranser til offentlig sektor.
• KS oppgir på sine sider disse snittutgiftene til renhold per kvadratmeter for de største kommunene (se sidene til asss-nettverket på ks.no):

  

Kantinebransjen driver kantiner og catering på vegne av offentlige og private oppdragsgivere. Medlemsbedriftene leverer og utvikler innovative konsepter som inkluderer varme og kalde retter til lunsj, middag, overtidsmat, møtemat og selskapsmat. Leveransene omfatter i de fleste tilfeller også organiseringen av leveransen inklusive innkjøp, personale og utstyr. Kantinene i NHO Service og Handel driftes både som egne virksomheter og som divisjoner i virksomheter som driver i flere bransjer og leverer integrerte fasilitetstjenester (se avsnitt 4.7).

Servering, kantine og matomsorg i NHOSH representerer 22 konsern med 1 627 virksomheter, 4,6 mrd i omsetning og 4 724 årsverk.

Omsetning i totalmarked for kantiner registrert på næringskode 56.29, kantiner drevet som selvstendig virksomhet var 7,6 mrd i 2019 (SSB). Totalmarkedet er større enn dette, men det er utfordringer med å fange opp deler av omsetningen som ikke rapporteres på denne næringskoden:

• Kantiner som driftes som en intern del virksomheten i privat eller offentlig sektor, fanges ikke opp av statistikken.
• Noen (også større) virksomheter som har drift innenfor flere bransjer, har registrert hele sin omsetning, inkludert kantinedriften, under andre næringskoder enn kantinedrift.
• Kantiner i Studentsamskipnaden inngår ikke i statistikken

Matsvinn er et viktig område for kantinebransjen og det store prosjektet KuttMatsvinn2020, ledet av matvett.no, er nå avsluttet. Prosjektet hadde som mål at matsvinnet i serveringsbransjen skulle kuttes med 20 prosent innen 2020. 44 prosent av kantinebedriftene oppnådde dette målet. I tillegg kuttet 19 prosent av kantinene i prosjektet et matsvinnkutt på mellom 10 og 20 prosent. Estimert matsvinn i serveringsbransjen totalt var på 27 700 tonn i 2019, og ca 15 prosent (4100 tonn) av dette var i kantinesektoren. Prosjektet konkluderer med at mesteparten av svinnet (61 %) stammer fra buffet og over 70 prosent av det fra typiske blandingsretter. Les mer på matvett.no

Om ansatte i serveringsbransjen (kjøkkenassistenter) (SSB)

• 16 982 personer hadde registret kjøkkenassistent som yrke i 2020 (en reduksjon på 18 prosent fra 2019).
• Andel kvinner var 72 prosent, mot 47 prosent totalt i alle yrker.
• 40 prosent var ikke-vestlige innvandrere, mot 13 prosent totalt alle yrker.
• 59 prosent var under 40 år, mot snitt 46 prosent for alle yrker.

Kantiner, med en høy andel kjøkkenassistenter som er ikke-vestlige innvandrere og en høy andel yngre, er en viktig inkluderingsarena og en bransje som rekrutterer mange antatt svakere stilte arbeidstakere. At antall kjøkkenassistenter har blitt langt færre fra 2019 til 2020 har sammenheng med koronaepidemien, som har rammet kantinebransjen hardt, og som gjennom det har rammet antatt svakere stilte arbeidstakere hardt.

Skadesanering er innsatsen som kreves for å ta vare på eller redde bygninger og eiendommer i hendelsesforløp som vann-, brann eller naturskade. Saneringsbedriftene vasker, tørker, reparerer, oppbevarer og gjenoppbygger bygg og innbo som har blitt skadet.

Medlemsbedriftene samarbeider tett med forsikringsselskapene for å sikre bygg og innbo mot ytterligere verdiforringelse, og på denne måten redusere omfanget av skadene og skadeutbetalingene.

Skadesanering i NHO Service og Handel organiserte 22 medlemsforetak med til sammen 127 virksomheter og ca 2300 årsverk i 2020. Medlemmene hadde en samlet omsetning på 3,7 milliarder kr.

Fra Finans Norge om brann- og vannskader:

I 2020 var det en reduksjon i meldte vannskader og brannskader i privatmarkedet. Finans Norge melder om at reduksjonen skyldes at flere har vært hjemme under korona og dermed oppdager skader tidligere. I næringsmarkedet var utbetaling til brannskade høyere enn i 2019, mens antall skader gikk ned. For vannskader gikk utbetaling marginalt ned, mens antall meldte skader gikk opp.

Bygningsdrift og eiendomsservice handler om å drifte, vedlikeholde og forvalte eiendom og bygninger innenfor både store og små oppgaver.

Bygningsdrift og eiendomsservice består blant annet av:

• Vaktmestertjenester (snømåking, tilsyn av bygg innvendig og utvendig, avfallshåndtering, drift av tekniske anlegg, m.m.).
• Gartnertjenester
• Reparasjoner
• Årskontroller av for eksempel brann- og ventilasjonsanlegg
• Mindre bygningsendringer
• Følge opp slik at HMS-regelverk ivaretas

Bygningsdrift og eiendomsservice i NHO Service og Handel organiserte i 2020 20 foretak med 182 virksomheter 2,5 mrd i omsetning og 1 556 årsverk innen bygningsdrift og eiendomsservice. Omsetningen er i visse tilfeller en estimert andel innenfor selskap som driver andre fasilitetstjenester, som renhold og kantine mm.

Under næringen totalmarked for vaktmestertjenester ble det registrert en omsetning i totalmarkedet på 7,1 mrd og 2361 aktive foretak i 2019.

Om yrket vaktmester (SSB):

• 20 630 personer hadde registret vaktmester som yrke per 1. kvartal 2021.
• Andel kvinner var 11 prosent, mot 47 prosent totalt i alle yrker.
• 14 prosent var ikke-vestlige innvandrere, (hvor 8 prosent fra Øst-Europa) mot 13 prosent totalt alle yrker
• 24 prosent var under 40 år, mot snitt 46 prosent for alle yrker.

  

Vaktmesteryrket har lavere kvinneandel, andel ikke-vestlige innvandrere ca tilsvarende for resten av arbeidslivet, men arbeidstakere med høyere alder enn i mange andre yrker i service- og tjenestesektoren. Flere av de andre yrkene preges av høy kvinneandel, høy andel innvandrere og lav alder.

Skadedyrbekjempelse er en voksende bransje, da det har vært et økende problem med spesielt noen skadedyr, som skjeggkre og veggdyr, de siste årene.

Skadedyrbekjempelse i NHO Service og Handel organiserer tre medlemsforetak med 24 virksomheter, ca 1 mrd i omsetning og 658 årsverk innen skadedyrbekjempelse. En stor andel av den totale bransjen er medlem i bransjeforeningen, ved at ca 80 prosent av omsetning i totalmarkedet er i medlemsbedrifter.

Skadedyrbekjempelse innebærer å beskytte mennesker og bygninger mot skadedyr for å unngå at de blir opphav til helseproblemer eller ødelegger gjenstander. Folkehelseinstituttet skriver at skadedyrkontroll, som omfatter både forebygging og bekjempelse av skadedyr, er en viktig samfunnsoppgave. Skadedyr kan ødelegge gjenstander og næringsmidler, spre smitte samt gi fysiske og psykiske plager. Skadedyr kan være biller, insekter og edderkoppdyr, men også fugler, gnagere og pattedyr som grevling, mink og flaggermus kan være til skade.

Rammene for skadedyrkontroll gis av skadedyrforskriften og annet regelverk, og man skal velge effektive metoder som gir minst mulig risiko for helse- og miljøskade. Ervervsmessig skadedyrbekjempelse kan kun utføres av godkjente skadedyrbekjempere, dvs. personer som har bestått et to ukers kurs på Folkehelseinstituttet og fått godkjent praksis. Privatpersoner kan selv bekjempe skadedyr på egen eiendom. Kommunen er tilsynsmyndighet og skal føre tilsyn med at skadedyrbekjempelser gjennomføres på lovlig vis. (Folkehelseinstituttet)

Folkehelseinstituttet utgir i samarbeid med skadedyrfirmaene en statistikk om bekjempelser av utvalgte skadedyr Her fremkommer det at bekjempelse av skjeggkre har hatt en eksplosiv utvikling fra 2016 til 2020, og veggdyr en kraftig vekst fra 2010 til 2016, for deretter og flate mer ut.

Totalmarked for skadedyrbekjempelse: Under næringen skadedyrbekjempelse ble det registrert en omsetning i totalmarkedet på 1,2 mrd og 46 aktive foretak i 2019 (SSB).

I Drift og Service er det flere bransjer som er samlet under "øvrige bransjer". Dette gjelder:

Parkering: Bransjen drifter parkeringsanlegg og parkeringsplasser, samt tjenester som kan medfølge dette. Bransjen er sterkt preget av innovasjon og teknologisk utvikling. Utvikling innen blant annet skiltgjenkjenning og mobilapplikasjoner er en sterk drivkraft i bransjen.

• Totalmarked omsatte for 4,6 mrd i 2019, en vekst på 6,4 prosent fra 2018.
• Sysselsatte 1217 årsverk i 2019, en nedgang på ca – 5 prosent fra 2018.

Redningstjenester: NHO Service og Handel organiserer noen selskap innen bilberging og redning.
Bompenger: NHO Service og Handel organiserer noen selskap innen bompengeinnkreving.

Samlet omsetter de øvrige bransjene for ca 1,5 mrd, har 646 årsverk fordelt på 20 foretak med 31 virksomheter.

Blir også kalt Facility Management eller FM, og er et samlebegrep for organisering og koordinering av mange tjenester som knytter seg til drift, service og vedlikehold, som for eksempel renhold, kantine, sikkerhet, vaktmestertjenester, møteromsservice, resepsjonstjenester m.m. Mange bedrifter leverer flere tjenester innen integrerte fasilitetstjenester og noen er totalleverandør for nær alle tjenester som knytter seg til drift og service av bedrifters lokaler og for ansatte som jobber i dem.

Integrerte fasilitetstjenester skal effektivisere og forbedre driften av eiendomstjenestene ved at en leverandør organiserer, planlegger og styrer driften av dem.

Integrerte fasilitetstjenester kan deles inn i:

1. Eiendoms- FM: Koordinerer og gjennomfører arbeidsplass- og eiendomstjenester, tradisjonell FM som beskrevet over.
2. Industri – FM: Relatert til tjenester spesielt for industri, renhold av maskinpark, drift og vedlikehold av industrielle systemer og installasjoner.
3. Urban- FM: Umodent, og voksende marked. Utvikling og drift av byrom og bymessig infrastruktur, typisk relatert til smart-by-utvikling

Markedet for integrerte fasilitetstjenester spenner over nær alle bransjene i bransjeforeningen Drift og service i NHO Service og Handel, i tillegg til bransjer organisert i andre bransjeforeninger, som for eksempel innen sikkerhet.

Serverings-, kantine- og cateringbransjen har opplevd en dramatisk nedgang i omsetning og har måttet permittere en stor andel ansatte som følge av covid-19-krisen. Renholdsbransjen og Bygningsdrift- og eiendomsservicebransjen har opplevd et stort press fra kundene når det gjelder kontraktsforhold og å unngå betalingsforpliktelser. Skadesaneringsbransjen og Skadedyrbransjen har gjennom godt samarbeid om smittevern og opplevd trygghet hos kunden, klart å opprettholde markedsvolum. Bedriftene er jevnlig spurt om hvordan den økonomiske situasjonen utvikler seg og det er et stort sprik i forventninger og håp når det gjelder bedriftens situasjon i framtiden.

Mange av bedriftene i alle delbransjer har utvist stor kreativitet i å justere, utvikle og tilby nye tjenester. I mange tilfeller handler dette om å legge til rette for å klare seg gjennom de verste kneikene som følge av covid-19-krisen. I noen tilfeller vil dette kunne gi opphav til nye forretningsområder.

Erfaringene som bedrifter og virksomheter har gjort med hjemmekontor og digitale arbeidsformer er den endringen som har potensial til å endre drift- og servicebransjene mest. Noe når det gjelder egen arbeidsform, men mest når det gjelder hvilke tjenester kunden vil tilby. Bedrifter som er kreative når det gjelder konsepter og forretningsmodeller og som evner å være tett på kundene sine vil være best rigget til å utnytte dette til egen fordel. For Serverings-, kantine- og cateringbransjen mulighet til å komme tilbake i full drift og fullt volum, er det svært spennende med hvordan og når samfunnet vil vende tilbake til en normal hverdag.