Tall og Trender 2021: Bemanning og Rekruttering

Det norske arbeidsmarkedet er ikke A4. Noen bedrifter opplever store svingninger, og behovet for arbeidskraft vil derfor variere. Det kan skyldes sesongsvingninger, store kontrakter eller rett og slett endringer i markedet. Noen virksomheter har hatt betydelige utfordringer med å rekruttere den arbeidskraften de trenger.

Bemanningsbedriftene ansetter folk med variert utdanning, kompetanse og hull i CV'en. 40 prosent kommer fra arbeidsledighet og 20 prosent kommer fra skolebenken. Bemanningsbransjen matcher folk som trenger jobb, med jobber som trenger folk.

Det store flertallet av bedriftene i bransjen representeres av NHO Service og Handel. Bransjeforeningens medlemmer står for ca. 80 prosent av markedsvolumet i Norge.

Bemannings- og rekrutteringsbransjen er ikke minst viktig nå i en situasjon hvor arbeidsledigheten, som følge av koronapandemien, vokser til høyder vi ikke har sett siden krigen. Bransjen kommer i tiden fremover til å ha en viktig rolle når det gjelder å hjelpe folk som har mistet jobben tilbake i arbeidslivet. Mange vil måtte skifte retning i karrieren. Bransjen kan bidra til mobilitet i arbeidslivet.

Bemannings- og rekrutteringsbedriftene bidrar til at arbeidsmarkedet fungerer. Folk får jobb og bedrifter kompetanse. Bransjen gjør en forskjell i menneskers liv. Det er bra for folk. Det er bra for bedriftene. Og det er bra for Norge.

• Arbeide for å sikre seriøse bemannings- og rekrutteringsbedrifter forutsigbare og gode rammevilkår som sikrer dens rolle som inngangsport til arbeidslivet.
  - Arbeide for at forslag om å forby eller begrense bemanningsbransjen ikke får gjennomslag.
• Arbeide for sunne konkurranseforhold og seriøsitet i bemanningsbransjen gjennom seriøsitetsordningen Revidert Arbeidsgiver.
• Styrke bemanningsbransjens samfunnsnyttige funksjon:
  - Legge til rette for å sysselsette studenter/nyutdannede uten arbeidserfaring, arbeidsledige, flyktninger, trygdede og eldre arbeidstagere som har vansker med å skaffe seg ny jobb eller som ønsker en løsere tilknytning til arbeidslivet.
  - Legge til rette for at bransjen kan være med å ta et større ansvar for utvikling av yrkesfagutdanningen i Norge gjennom at medlemmer i bransjen blir opplæringsbedrifter.
  - Legge til rette for utvidet samarbeid mellom bransjen og Nav, og at bransjen i større grad kan påta seg ansvar for arbeidsformidling som i dag ligger til Nav etter mønster fra omorganisering av Arbetsförmedlingen i Sverige.
• Arbeide for å utvikle en bedre dialog med fagbevegelsen.

Bemanningsbransjen ga i 2020 ca 70.000 personer muligheter til jobb og er en viktig inngangsport til arbeidslivet for mange mennesker. Samtidig muliggjør bransjen fleksibilitet i arbeidslivet og at virksomheter som opplever store svingninger i etterspørsel eller av andre grunner har akutt behov for arbeidskraft, får dekket behovet. På denne måten bidrar bransjen til at arbeidsmarkedet fungerer.

Aktiviteten falt betraktelig i 2020 som følge av koronakrisen og økt arbeidsledighet. På tross av at mange mistet jobben under pandemien, har bemanningsbransjen også gitt mange nye muligheter i perioden.

Bemannings- og rekrutteringsbransjen:

• Omsatte for 18,4 mrd i 2020 (- 14,0 prosent nedgang fra 2019)
• Fakturerte 40,2 mill timer i 2020 (- 19,8 prosent nedgang fra 2019)

Både omsetning og fakturerte timer har så en svakere utvikling per kvartal fra midten av 2018 og ut 2019. Deretter stuper veksten i 1. kvartal 2020 med et kraftig fall i både fakturerte timer og omsetning mot året før, noe som reflekterer starten på koronakrisen. Utviklingen holder seg negativ gjennom 2020, men er i 1.kvartal 2021 positiv, med en knapp økning i omsetningen 1. kvartal 2021 mot 1. kvartal 2020. Fakturerte timer er tilnærmet uendret mot fjoråret i første kvartal.

Veksten oppgis på justerte tall/ organisk vekst, dvs vekst for bedrifter som rapporterer i begge perioder veksten måler.

Markedsandeler 2020

Det var rundt 1000 bedrifter som leverte tjenester i det norske bemanningsmarkedet i 2020. Dette er et noe lavere antall enn SSB bruker grunnet ulik definisjon av bransjen og hva som inkluderes av mindre selskaper og selskap driver konsulenttjenester.

Om totalmarkedet defineres som det medlemsbedriftene rapporterer inn til bemanningsbarometeret, så står de ti største selskapene for nesten 65 prosent av markedet.

Ca 70 000 fikk jobb gjennom bemanningsbransjen i 2020 og prosentandelen av totale årsverk i Norge som har holdt seg ganske jevnt på rundt 1 prosent over mange år. Dette viser at det er en samvariasjon mellom antall årsverk som ytes totalt i Norge og størrelsen på bemanningsbransjen. Bransjen har ikke vokst på bekostning av andre ansettelsesformer.

Ved siden av utleie av personell, gjennomførte våre medlemsbedrifter i 2020 rene rekrutteringsoppdrag som førte til at ca 6300 personer ble ansatt i fast stilling hos oppdragsgiver.

Det siste tiåret har kjønnssammensetningen i bransjen endret seg, fra at over halvparten av personellet var kvinner til at det per 2020 var i underkant av 40 prosent kvinner og noe over 60 prosent menn.

I 2010 var ca en tredjedel av de som jobbet i bemanningsbransjen under 25 år. Andelen har sunket til ca fjerdedel i 2020, og personell i bransjen er i snitt eldre i 2020 enn de var for ti år siden.

Ca to tredjedeler av personellet i bemanningsbransjen er norske statsborgere, en tiendedel kommer fra andre skandinaviske land og ca en femtedel fra andre EU/ EØS- land.

Antall fakturerte timer falt i alle bransjer, med unntak av Helse og omsorg, fra 2019 til 2020. Det ble fakturert flest timer i bransjen bygg og anlegg i 2020, men timeantallet falt med nesten en tredjedel, - 29,6 prosent fra 2019 til 2020. Handel og HORECA (hotell, restaurant, kantine) hadde den største prosentvise reduksjonen i timeantall fra 2019 til 2020, med hhv ca 48 og ca 38 prosent reduksjon i timeantallet. De andre bransjene opplevde en reduksjon i timeantall på mellom 10 og nærmere 30 prosent. Den reduserte etterspørselen skyldes i stor grad smittevernsrelatert nedstengning og reduksjon i aktivitet.

Høsten 2020 gjennomførte Ipsos på oppdrag fra bransjen, en medarbeiderundersøkelse i bemanningsbedriftene. I tillegg til å kartlegge hvem som jobber i bransjen, ser den blant annet på motivasjon for å søke jobb i en bemanningsbedrift, hvordan medarbeiderne opplever arbeidet som utleid medarbeider og som ansatt i en bemanningsbedrift.

Noen hovedfunn oppsummeres under. Hele rapporten finner du her

• En høyere andel av dem som jobber i bemanningsbransjen har universitets- eller høyskoleutdanning enn snittet i befolkningen. Henholdsvis 45 prosent, mot 35 prosent totalt i befolkningen.
• Over halvparten av de utleide medarbeiderne har hatt jobben i mer enn ett år.
• 40 prosent av de ansatte i bemanningsbransjen kommer fra arbeidsledighet.
• 36 prosent oppgir at de jobber i bransjen fordi det er en god inngangsport til arbeidslivet (spesielt høy andel innen IT, kontor og administrasjon, handel og økonomi og regnskap).
• 61 prosent svarer at erfaring med arbeid som utleid medarbeider har vært mer positiv enn forventet.
• Nesten 3 av 4 (72 prosent) er fornøyd med bemanningsbyrået de jobber i.
• 78 prosent er fornøyd med innholdet i arbeidet som utleid medarbeider.
• 82 prosent opplever at jobben svarer til forventningene
• 63 prosent vil anbefale venner og bekjente å jobbe som utleid medarbeider

EPSI Rating måler årlig hvor tilfredse kundene til bemanningsbransjene er med tjenesten de får levert, samt at de kartlegger årsaken til at bedriftene benytter bemanningstjenester (EPSI: Bemanningsbransjen fra kundenes ståsted, 2019)

Viktigste årsaker til å benytte bemanningstjenester oppgis å være (andel av bedrifter i prosent):

• I tilfeller der ansatte er syke eller i permisjon (67 prosent).
• Mangel på kvalifisert personell (55 prosent).
• For å håndtere konjunkturtopper eller sesongvariasjoner (55 prosent)

Bemanningsbransjens kunder oppgir i undersøkelsen at hovedutfordringen er å finne rett person til rett jobb, men at de har et godt inntrykk av bransjen og opplever den som pålitelig og kundeorientert.

Rapporten "Verdien av bemanningsbransjen", skrevet av Menon på oppdrag fra bemanningsbransjen vinteren 2021, ser nærmere på konsekvensen for enkeltbransjer ved en eventuell innstramming eller forbud mot bemanningstjenester:

• Rapporten viser at bransjen er viktig for å sikre norske virksomheter tilgang på relevant kompetanse og spesielt i distriktene og for virksomheter som er som er avhengig av svært spesialisert kompetanse.
• Næringer som er preget av store sesongvariasjoner, som reiseliv, jordbruk og næringsmiddelindustri vil ved innskrenkning eller forbud miste muligheten til å opp- og nedskalere arbeidsstyrken for å være konkurransedyktige.
• Rapporten viser at ytterligere reguleringer kan medføre at norske bedrifter vil tape i den internasjonale konkurransen og at det trolig blir en mer utstrakt bruk av entreprise eller outsourcing. Resultatet kan bli økt arbeidsledighet og lavere sysselsetting.
• Gjennomgangen viser at et forbud eller en ytterligere regulering av bransjen verken er praktisk mulig eller en god løsning for mange bedrifter og næringer. Alternativet til fast ansettelse i bemanningsbransjen vil i mange tilfeller være midlertidige ansettelser hos oppdragsgiverne, med den usikkerheten det innebærer.

Bransjeforeningen bemanning og rekruttering i NHO SH består av 739 virksomheter i 239 konsern som samlet representerer over 27 000 årsverk. Bransjen har opprettholdt antall medlemmer gjennom koronakrisen, selv om omsetning og antall årsverk er lavere våren 2021 enn våren 2020.

Som resten av norsk næringsliv har Covid-19-pandemien hatt en negativ virkning på de fleste bemanningsbedrifter. Statistikken for 2020 viser et dramatisk fall i fakturerte timer og omsetning. Våren 2021 kan man i deler av bransjen se bedring, mens stengte grenser og hjemmekontor skaper store utfordringer for andre deler av bransjen. Særlig vanskelig har situasjonen vært innen bygg, HORECA og handel. I mai 2021 var det nær 15 prosent av bedriftene som opplevde likviditetsproblemer. 8 prosent fryktet på det tidspunktet konkurs, noe som er betydelig lavere enn tidligere i pandemien. På tross av store utfordringer er det altså tegn på optimisme i store deler av bransjen.

Bemanningsbransjen er til stede i hele arbeidslivet og effekten av krisen for bransjen gjenspeiler det. Selv om noen områder har stoppet opp er det også andre områder der etterspørselen etter personell har vokst. Flere bemanningsvirksomheter har bistått permitterte over i ny jobb. Det finnes blant annet en rekke eksempler på at permittert personell i reiselivsbransjen har fått jobb i matvarehandel og logistikk.

Under pandemien har bransjen blant annet bidratt med ekstra intensivsykepleiere til landets sykehus og med erfarne sykepleiere til sykehjem som ikke har klart å dekke opp behov med sine faste ansatte. Ansatte fra bransjen har også utført koronatester, smittesporing og vaksinering. I barnehager og skoler har bransjen gjort det mulig å etablere mindre kohorter i tråd med smittevernsreglene.

Bemanningsbransjen er omstillingsdyktig og de fleste vil klare seg gjennom Covid-19 krisen. I en situasjon hvor arbeidsledighetstallene er høyere enn noen gang er håpet at bransjens samfunnsverdi blir tydeligere for mange. En bransje hvor selve forretningsmodellen er å hjelpe folk i jobb vil ha en viktig rolle når man skal få arbeidslivet på fote igjen etter krisen.

En krise kan ofte være et startskudd for nytenkning og økt bruk av teknologi. Man kan tenke seg at i en ny situasjon med høyere arbeidsledighet vil viktigheten av å skape incentiver for jobbskaping øke. Kanskje vil man måtte tenke nytt når det gjelder tilknytninger til arbeidslivet? Da er det viktig å finne frem til modeller som sikrer arbeidstakernes rettigheter i et mer omstillingsdyktig arbeidsliv. Her vil bemanningsbransjen kunne ta en viktig rolle.