Tall og Trender 2021: Frisør og Velvære

Norske frisør- og velværebedrifter (NFVB) er forbundet for frisør- og velværebedrifter og ble etablert i 1907. NFVB er landets eneste dedikerte forening for disse bransjene og jobber med politikk-, kompetanse- og bransjeutvikling for å gi medlemmene en bedre hverdag med større muligheter til å oppnå suksess i sin forretning.

NFVB organiserer ca. 80 prosent av alle arbeidsgivere i frisør- og velværebransjen som er organisert i Norge. Disse står igjen for ca. 55 prosent av omsetningen i bransjene. Det er svært mange ENK uten ansatte i bransjene, og de fleste av dem er ikke organiserte. Dette gjør bedriftssiden særlig sårbar for kriser som covid-19-krisen.

Bransjene i NFVB er arbeidsintensive og har lave marginer, der inntektene er direkte relatert til personlig produksjon fra den enkelte fagutøver. Vi regner bedriftene som levedyktige hvis man går rundt fra år til år og klarer å bevare arbeidsplassene over tid.

NFVB er en autonom organisasjon, som er tilknyttet NHOSH som bransjeorganisasjon. Det største uttak av tjenester fra NHOSH ligger hos advokatene/arbeidslivsavdelingen. Også innenfor marked/salg, politikkutforming og kommunikasjon samarbeider NFVB og NHOSH.

1. Utdanning og kompetanse: Se til at bedriftene får den kompetansen og det volumet som behøves fra skolene, og legge til rette for livslang læring og karriere i bransjen. Politisk oppfølging av relevante punkter fra offentlige utvalg og NOUer. Ses også i sammenheng med resultatet av NFVBs strategiske utviklingsprosjekt "Svennebrev med fordypning", "Fagbrev for Hudpleie" og "Autorisasjon/Sertifisering av bedrifter/frisører".
2. Samkjøring av faglige krav, innhold og gjennomføring av svenneprøver: Legge til rette for at NFVBs sertifisering av frisører blir en del av fagbrevet, etter svensk modell.  
3. Etablere og iverksette fagbrev for hudpleie.
4. Jobbe for at bedriftenes belastning ved sykefravær i håndverksbransjer må tilpasses, grunnet tapt inntekt fra den syke.
5. Jobbe for å redusere belastning for arbeidsgivere i bransjer med stor andel enslige foreldre med rett til dobbelt fravær på grunn av syke barn. Dette kan gi store tap for bedriften.
6. AFP inn i OTP – allmenngjort (eller fjernet).
7. Jobbe for at bedriftshelsetjenesten bedre reflekterer bedriftenes faktiske behov og fungerer som hyllevaretilbud som bedriftene kan plukke fra. (Tydeliggjøring av retningslinjer).
8. "Regulering" av frisørbransjen gjennom krav til kompetanse hos eier/driver av en frisørbedrift. (NFVB autorisasjon/Mesterbrev/annet).
9. Lærlingtilskudd for voksne studenter.
10. Lærlingtilskudd som reflekterer kostnaden ved å ha en elev i opplæring.
11. Ekstra lærlingtilskudd for lærlinger med spesielle behov; for eksempel psykisk helse, språk, rus mm. Arbeidstilskudd for arbeidstagere med spesielle behov satt inn i struktur som gjør bedriftene i stand til å ivareta disse uten å gå med tap.

Frisør- og velværemarkedet besto av ca. 9.300 bedrifter i 2019 (SSB), men kun 2.700 av dem sto med driftsinntekter i 2019, ifølge regnskapstall fra proff forvalt. Omsetningen i bransjen var på samlet på 11,3 mrd (SSB tabell 12910), en vekst på 4,3 prosent fra året før. Bransjens gjennomsnittlige driftsresultat var på 4,4 prosent av salgsinntektene i 2019 (proff), noe som må anses som relativt lavt sammenlignet med mange andre bransjer. Ca 65 prosent av bedriftene er enkeltmannsforetak (ENK).

Medlemmene i NFVB, norsk frisør- og velværebedrifter, har gjennom 2020 sett en nedgang på over 4 prosent i omsetning, sammenlignet med 2019, og det er grunn til å tro når regnskapstall for 2020 foreligger at hele bransjen har blitt rammet tilsvarende, i stor grad som følge av koronaepidemien.

NFVB (Norske Frisør og Velværebedrifter) er en autonom organisasjon, som er tilknyttet NHOSH som bransjeorganisasjon. NFVB hadde i 2020:

Det er ca 16.000 frisører og 6.000 velværefagpersoner i Norge (kilde NFVB)

Per 1. kvartal 2021 var:

• 90 prosent av frisørene og 92 prosent av kosmetologene kvinner, mot et snitt på 47 prosent for alle yrker.
• 68 prosent av frisørene og 61 prosent av kosmetologene oppga å være under 40 år, mot et snitt på 46 prosent for alle yrker.
• 21 prosent av yrkesgruppeinndelingen frisør og kosmetolog oppga å være ikke-vestlige innvandrere, mot 13 prosent totalt for alle yrkesgrupper.

Frisører og kosmetologer er altså i langt større grad kvinner og yngre enn snittet for alle yrker, og er i noe større grad innvandrere fra ikke-vestlige land.

DNB innsikt har fra koronaepidemiens start gitt ut ukentlige rapporter på nordmenns kortbruk og hvordan handlemønsteret har endret seg som følge av koronaepidemien. En av bransjene de har fulgt er "frisør og skjønnhet", som består av frisør/ skjønnhetssalonger, solstudio og spa/ massasje. Med unntak av månedene med nedstengning våren 2020, så er frisør og skjønnhet bransjer som har klart seg relativt godt, om man legger DNB innsikts tall for kortbruk til grunn. Tallene representerer ca 26 prosent av totalmarkedet ifølge DNB, som er andelen som bruker DNBs kort ved kortbetaling.

Tallene viser at transaksjoner for frisør var 5 prosent lavere i 2020 enn i 2019 (indeks 95 prosent) og for skjønnhetspleie var kortbruken 20 prosent lavere (indeks 80 prosent). Omsetningsfall for skjønnhet ser ut til å ha rammet hardere enn for frisørbransjen.

I april 2021 er kortbruk på frisør og skjønnhet i Oslo på et høyere nivå enn i 2019, med en økning på 6 prosent (indeks 106 prosent), for Bergen fire prosent høyere og for Stavanger og Trondheim ca tilsvarende som i 2019. I 2020 var store deler av bransjen stengt ned og omsetningen naturlig nok langt lavere.

Noen resultater fra frisørenes omdømmeundersøkelse fra 2017:

• 63 % benytter hovedsakelig samme frisør.
• 19 % benytter hovedsakelig samme frisørsalong, men varierer frisør.
• 18 % benytter ulike frisørsalonger og frisører.
• 50 % mener muligheter for personlig og faglig utvikling i jobben er bra.
• 41 % mener mulighetene for etter- og videreutdanning er svært/ganske bra.
• 62 % er positive til frisørenes psyko-sosiale arbeidsmiljø.
• 70 % er positive til frisørenes fysiske arbeidsmiljø mht. lokaler, lys og plass.
• 56 % er positive til frisørenes fysiske arbeidsmiljø mht. ergometrisk tilpasning av arbeidsplassen.
• 51 % er positive til frisørenes fysiske arbeidsmiljø mht. helse, miljø og sikkerhet ved bruk av produkter.
• 57 % mener frisørenes faglige kompetanse er bra
• 27 % mener frisørenes lønn er dårlig, 27 % mener det er bra
• 61 % mener frisørenes motivasjon for å gjøre en god jobb er høy.

Frisør- og velværebransjen ble stengt ned, og var lukket i mer enn seks uker etter at korona førte til strenge smitterverntiltak fra mars 2020. Det økonomiske tapet ble betydelig, og myndighetenes tiltakspakker har kun kompensert faste kostnader og ikke inntektstapet bedriftene har hatt.

Etter gjenåpning har frisør- og velværebransjen stort sett holdt åpent, under svært strenge smitteverntiltak. NFVB har opprettet og ajourholdt en salongguide til bruk i bedriftene, som har bidratt sterkt til at smitten både har blitt holdt ute av salongene, og, - i de tilfeller der smitte har opptrådd, - har vært holdt under kontroll gjennom å bryte smittekjedene inne i salongene.

Det har etter gjenåpning gått bra for mange bedrifter, selv med langt lavere produksjon, men det er store forskjeller mellom by og land, og mellom store og små bedrifter. Det forventes en del konkurser og opphør som følge av krisen.

Mange bedrifter har blitt svært bevisst sin produksjonsplanlegging som følge av krisen. Det er en fin balanse, da fagutøveren har en grense for hva som er sunn produksjon. Overtrer man dette vil det potensielt føre med seg helseutfordringer. Bransjen har lært mye om hvordan man kan klare å kjøre en mer effektiv produksjon og samtidig verne om helsen til de ansatte.

På mellomlang sikt tror NFVB på en konsolidering i bransjen, der mange av de aller minste bedriftene vil gå sammen eller inn i større enheter. NFVB støtter dette og vil jobbe for å bidra i denne utviklingen.