NHO Service og Handel

Innhold

#205

Tall og Trender 2021: Handel

De viktigste tall og trender innen handel.

Tall og trender for bransjene i NHO Service og Handel inneholder de viktigste bransjetallene for hver bransje og utgis årlig. For varehandel utgir vi i tillegg en bransjerapport.  Den er løpende oppdatert og har alltid ferske markedstall, prisutvikling varehandel, grensehandel, tall for kortbruk i Norge fra DNB, mål for forbrukertillit samt resultater for NHOs medlemsundersøkelse. Tall og trender 2021 gir en oppsummering av de viktigste tallene for varehandel, men henviser til bransjerapportens oppdaterte tall.

1 Innledning

Bransjeforening Handel er den bransjen i NHO-Fellesskapet som vokser hurtigst. Handel har i dag nærmere 1 300 medlemmer som representerer cirka 10 000 årsverk fordelt på hele varehandelen, med grossistvirksomhet, detaljhandel, faghandel og håndverk. Mange av våre medlemmer er omnikanal-aktører eller rene pure player nettaktører.

Å være medlem i bransjeforeningen Handel innebærer tilgang til hjelp når man trenger det innen HR eller næringspolitikk. Det være seg nasjonal næringspolitikk for handelen eller særskilte problemstillinger tilknyttet konkurransesituasjonen eller arbeidslivsutfordringer for en bransje innen handel. Vårt regionsapparat er også et uvurderlig støtteapparat når det gjelder regionale saker og regionalt kontaktnett for våre medlemmer. Med godt samarbeid i NHO-felleskapet har våre medlemmer også tilgang til kompetanse og innsikt for hele verdikjeden tilknyttet

Året 2020 har vært krevende også for handelen, med lange perioder nedstengning flere steder i landet og oppfordring til publikum om å holde seg hjemme. Spesielt gjennom 2020 og covid-19 har vi sett et sterkt økende behov for vår bistand, hvor vi har arbeidet mye sammen med medlemmer og myndigheter tilknyttet nedstenging, smittevernshåndtering, kompensasjon, permitteringer med mer. Konsekvensene av koronasituasjonen er store. Krisen har rammet medlemsbedrifter svært ulikt. Mange har fått store tap og sitter med ukurante varelager, noen har fått pålegg om nedstengning av myndighetene, mens andre igjen har opplevd vekst i perioden spesielt som følge av netthandel. Bransjen har vært preget av ytterpunkter. På tross av at samfunnet åpnes opp og næringslivet får hjulene i gang er det ingen tvil om at det vil ta tid før man er tilbake til den (nye) normalen. NHO Service og Handel og bransjeforeningen har gjennom krisen arbeidet konstant for å ivareta medlemmenes interesser. Det har vært tett kontakt med myndighetene for å formidle medlemmenes kritiske situasjon og legge til rette for best mulig tiltakspakker som forhindrer at virksomheter går til grunne og arbeidsplasser forsvinner.

2. Næringspolitikk

Vi arbeider kontinuerlig med en rekke næringspolitiske saker. Fellesnevner er at de har tilknytning til våre strategiske pilarer: seriøst arbeidsliv, kompetanse og bærekraft. Vi er opptatt av:

  • Rettferdige konkurransebetingelser og rammevilkår både nasjonalt og regionalt for våre medlemmer. Dette punktet favner bredt og omfatter både markedstilgang og prisdiskriminering, norsk netthandel, regionale og kommunale bestemmelser som påvirker handelen ulikt, tilrettelegging for ulike driftsmodeller innen handel, med mer. For året 2020 har dette også vært sterkt preget av koronalrelaterte løsninger for handelsnæringen.
  • Forhandlinger for konkurransedyktig kostnadsnivå som sikrer lønnsomhet og vekst blant våre medlemmer.
  • Å synliggjøre og styrke handelen som karrierevei.
  • Tilrettelegge for tilgjengelig kvalifisert arbeidskraft tilpasset morgendagens handelsnæring.
  • Innføring av økonomisk incentiv i form av skattefradrag for tjenester i hjemmet som bidrag til tilrettelegging for sirkulærøkonomi i handelen.

3. Det norske varehandelsmarkedet

Norsk varehandel sysselsatte ca 390 000 i 2019 (SSB, næringenes utvikling), omsatte samlet for 1 895 mrd og bidro med 262 milliarder kroner i verdiskapning i 2020 (SSB Nasjonalregnskapet). Det gjør næringen til landets nest største målt i antall sysselsatte, med ca 13 prosent av total sysselsetting, og tredje største næring ut fra bidrag til total verdiskapning i næringslivet, etter olje og gass og helse og omsorg.

Varehandel kan deles inn i:

  • Detaljhandel
  • Engros- og agenturhandel
  • Handel og reparasjon av motorkjøretøy

I det videre vil primært detaljhandel (salg til forbrukere og husholdninger) og i noen grad engroshandel (videresalg av ferdige varer til profesjonelle brukere, herunder butikker) omtales. NHO Service og Handel, bransjeforening Handel sine medlemmer, befinner seg i disse gruppene. 

3.1 Detaljhandel

Norsk detaljhandel, som er butikk- og netthandel til forbrukere, hadde en omsetning på 567 millioner i 2020 og en verdivekst på hele + 11,2 prosent fra 2019 (SSB). Mye av veksten det siste året skyldes effekter av koronaepidemien, med økt grad av varehandel fremfor tjenester, fravær av grensehandel og handel i utlandet og flere måltider hjemme enn på jobb, cafe og restaurant.

Oppdaterte tall for detaljhandel finner du her

3.1.1 Dagligvarehandel

Norsk dagligvarehandel omsatte ifølge Nielsen for 208,8 mrd i 2020 (SSBs oppgir en omsetning på 218 mrd. Dette inkluderer blant annet kiosker og er noe bredere definert enn det Nielsen samler inn fra de norske dagligvarekjedene)      

Dagligvarehandelen vokste med hele + 17 prosent fra 2019 til 2020. Dagligvarehandelen har vært rekordsterk i 2020 som følge av koronarestriksjoner og dermed fravær av grensehandel og utenlandsk handel, samt mange måltider inntatt hjemme fremfor ute.

Dagligvarebransjen i Norge er konsentrert, med kun tre store aktører; NorgesGruppen, Coop og Rema 1000, samt noe mindre Bunnpris. Bunnpris kjøper mesteparten av varene sine fra NorgesGruppens grossist ASKO. NorgesGruppen er den største av aktørene, med en markedsandel på 44,1 prosent. 

Etter mange år med vekst i antall dagligvarebutikker i Norge har antallet stabilisert seg de siste årene og i 2020 var det en netto tilvekst på 17 butikker fra 2019. Antall butikker var 3852 i 2020. Norge er allikevel et av landene i Europa med flest butikker per innbygger, med 7,5 butikker per 10000 innbygger mot 5,7 butikker per 10 000 innbygger i Sverige. Norske butikker er relativt sett små, og i snitt rundt halvparten av størrelsen på de svenske (Menon 2016).

I Norge er en stor og stadig voksende andel av butikkene lavprisbutikker, og disse utgjorde i 2020 hele 68,3 % av markedet, noe som er en høy andel sammenlignet med resten av Europa.

3.1.2 Netthandel av varer i norske nettbutikker

Det er fremdeles slik at netthandel skilles ut som egen bransje i tall og statistikker selv om vi er på vei inn i en tid det er fysisk handel og netthandel går om hverandre. Netthandelsbutikkene har opplevd en formidabel vekst de siste årene og ikke minst fra 2019 til 2020. Koronarestriksjoner førte til en eksplosjon i netthandel og bransjen vokste samlet med over 10 mrd og over 37 prosent vekst.

Oppdaterte tall for netthandel her

3.1.3 Faghandel og bensinstasjoner

Faghandelen opplever et marked i endring som følge av digitalisering, miljøfokus og endret forbrukeradferd. Noen av dem har hatt salgsrekorder i koronaåret 2020, mens det for andre har vært et markant fall i omsetning.
Se oppdaterte tall for bransjene i varehandel her

3.2 Engroshandel

Engroshandel drives av grossister. De er et mellomledd mellom produsentene, som produserer varer, og sisteleddet, som selger til forbrukere. Grossister kan for eksempel ivareta logistikk-, innkjøp-, og lagerfunksjon.  

Agentur- og engroshandel omsatte for 1040 mrd kr i 2020 (SSB), og dette var salg både til varehandel som selger til forbrukere, samt til bedrifter, næringsliv og det offentlige.

3.3 Grensehandel og utenlandsk netthandel

Netthandel fra utlandet og grensehandel hadde høy vekst frem til korona stoppet handelen brått mars 2020. Per juni 2021 er fremdeles grensehandelen på et minimum.
Se oppdaterte grensehandelstall her

3.4 Ansatte i norsk varehandel

  • Kvinner er overrepresentert blant ansatte i varehandelen, og utgjør 62 prosent av de sysselsatte, mot 47 prosent som er snitt for alle yrker.
  • Ikke-vestlige innvandrere er representert tilnærmet som for snittet for alle yrker.
  • I varehandel har 79 prosent av de sysselsatte lavere grads eller ingen utdanning, noe som er lavere enn snittet på 57 prosent for alle yrker.
  • Unge under 40 år utgjør 72 prosent av de ansatte i varehandelen, mot 46 prosent som gjennomsnitt for alle yrker. Mange får sitt første møte med arbeidslivet i denne bransjen.

4. Bransjeforeningen Handel i NHO Service og Handel

Bransjeforeningen Handel er et område i vekst i NHO Service og Handel (NHOSH) og et satsningsområde for landsforeningen. De siste årene har bransjeforeningen Handel fått flere nye medlemmer og foreningen er den største målt i omsetning for medlemsbedriftene.  

Bransjeforeningen Handel hadde per 2020: 

5. Korona og veien ut av krisen

Koronakrisen har fått og vil få store konsekvenser for varehandelen i Norge, sannsynligvis i lang tid fremover. Forbruksmønstre kan endres varig og dette vil også kunne gi fart til nye bransjer og bidra til utvikling og innovasjon innen varehandel med tilhørende tjenester. Den digitale utviklingen i 2020 er gjort i kvantesprang, har fremskyndet forventet utvikling med flere år.

Følgende trender forventer vi mer av:

  • Økt netthandel og hjemlevering: Det er sannsynlig at en stor andel forbrukere etter denne krisen vil opprettholde sine nettkjøp og fortsatt ønske hjemlevering av varer. Dette kan føre til en oppblomstring, men mulig også konsolidering og koordinering av de som leverer varene hjem til forbruker ("last-mile- aktører").
  • "Cocooning"-trenden vil fortsette i en verden som oppleves mer utrygg enn tidligere. Det søkes trygge, forutsigbare rammer og hygge i hjemmet i krisetider. Næringer og bransjer som bygg, hus og hjem, dyr, helse og dagligvare vil kunne oppleve vekst som følge av dette.
  • Kundelojalitet bygges på nye måter: Store retailere har benyttet nye måter å bygge kundelojalitet på i en tid der færre ønsker å investere i dyre produkter: Monclér donerte 10 millioner euro til bygging av provisoriske sykehus i Milano, Louis Vuitton konverterte parfymefabrikkene sine til produksjon av hånddesinfeksjonsmidler og Apple, Patagonia og Warby Parker sendte hjem sine ansatte med full lønn under lockdown og kommuniserte at de investerte i selskapets viktigste ressurs; menneskene. Dette har handlet om å beholde kundelojalitet i en tid der folk har fokusert mindre på materielle ting, også i Norge.
  • Opplevelser: Koronakrisen, preget av karantene og sosial isolasjon, lærer folk å ordne det enkle og praktiske på nett. Samtidig er savnet etter mellommenneskelig kontakt tilstede for mange. Gode retailere vil legge denne krisen bak seg og ta med seg videre de konkurransefortrinn som ligger i enkle digitale tjenester og gode kundeopplevelser. De beste vil også ta med seg en dypere forståelse for verdien av god service og inspirerende møter mellom mennesker i butikk. De beste deler av seg selv og vektlegger i enda større grad opplevelser og personlig tilknytning til kundene gjennom handlesituasjonen fremover.
  • Bransjeglidning: Hurtig bransjeglidning og fremvekst av nye kategorier i typiske “marginkategorier” hos aktører under nedstengningen har gitt ekstra fart på bransjeglidning i handelen. Dette forventes å øke ytterligere i tiden fremover.