BPA-utvalg enige om fritt brukervalg: - Et tydelig signal til våre politikere

Torbjørn Furulund, bransjedirektør for helse og velferd i NHO Service og Handel, og et av medlemmene i BPA-utvalget. Foto: Lena Verås Eriksen

Etter over to års arbeid, har BPA-utvalget nå avgitt NOU-en «Selvstyrt er velstyrt». NHO Service og Handel håper dette skal gi mer rettferdige regler for alle.

20. september 2019 ble BPA (brukerstyrt personlig assistanse)-utvalget oppnevnt av Kongen i statsråd. Utvalget har jobbet med å gå gjennom BPA-ordningen og foreslå forbedringer i form av en norsk offentlig utredning (NOU). Nå er arbeidet ferdigstilt og NOU-en «Selvstyrt er velstyrt» ble overlevert til helseminister, Ingvild Kjerkol (Ap), torsdag 16.desember 2021.
 
- Først og fremst, gir NOU-en «Selvstyrt er velstyrt» et solid kunnskapsgrunnlag om hva brukerstyrt personlig assistanse er, hvilke erfaringer man har med ordningen og hvilke utfordringer som må løses. Det foreslås flere viktige grep for å sikre reell brukerstyring, sier Torbjørn Furulund, et av medlemmene i BPA-utvalget og bransjedirektør for helse og velferd i NHO Service og Handel.  
Enighet om brukervalg 
Utvalget som blant annet består av representanter fra brukerorganisasjoner, kommuner og virksomhetsledere mfl., ble blant annet bedt om å se på fritt brukervalg innenfor BPA, og er enstemmig om, er at fritt brukervalg i BPA-ordningen er noe som sikrer best reell brukerstyring.  
 
- Det er en seier for alle BPA-mottakere og det er et tydelig signal til politikerne våre om å ta dette på alvor. Fritt brukervalg gir alle som har BPA rett til å selv å få bestemme hvem som skal være assistentene deres og hvordan hjelpen skal gis. Det gjør det mulig også å velge bort BPA-ordninger man ikke er fornøyd med, enten det er en offentlig leverandør eller en privat leverandør. Dersom brukervalg skulle forsvinne, vil det kun være helprivate tilbud for de mest ressurssterke, noe som betyr at det kun er de som kan betale for tjenesten av egen lomme som får denne muligheten, sier Furulund.  

Samarbeid 

- Hvis vi skal ha et godt offentlig velferdstilbud, må det være et samarbeid mellom de ulike aktørene i velferdsmiksen, offentlige, private og private ideelle tilbydere. Dette er noe vi har lang tradisjon for i Norge, og noe som har vært med på å bygge opp det velferdssamfunnet vi kjenner i dag, sier han.
 
Se sendingen fra overrekkelsen her og les NOU-en «Selvstyrt er velstyrt» her.
Hovedkonklusjonene i NOU-en «Selvstyrt er velstyrt».:  
  • Fritt brukervalg og forslag til løsninger for å sørge for velfungerende ordninger: Utvalget mener at argumentene for fritt brukervalg er mer tungtveiende enn argumentene mot. Det understrekes at dersom BPA skal bli et reelt likestillingsverktøy med stor innflytelse over egen situasjon for dem det gjelder, bør kommunene legge til rette for fritt valg av tjenesteyter. 
  • Ordningen foreslås å endre navn fra brukerstyrt personlig assistanse (BPA) til selvstyrt personlig assistanse (SPA).
  • Seks av utvalgets 13 medlemmer stiller seg bak utvalgets helhetlige forslag om fremtidig organisering og regulering av ordningen. Når det gjelder hvilket forvaltningsnivå som bør ha ansvaret for BPA-ordningen, mener de seks av utvalgets medlemmer som stiller seg bak utvalgets helhetlige forslag at ordningen fortsatt bør være et kommunalt ansvar, i tråd med mandatet. 
  • Når det gjelder hvor den fremtidige ordningen bør reguleres, mener de seks av utvalgets medlemmer som stiller seg bak utvalgets helhetlige forslag at ordningen fortsatt bør reguleres innenfor helse- og omsorgslovgivningen, samt i tillegg i likestillings- og diskrimineringsloven. 
  • Et flertall på syv utvalgsmedlemmer mener en statlig BPA-ordning gir best forutsetninger for reell brukerstyring, men er uenige om hvordan lov plasseringen av BPA skal gjøres. 
  • Forslag til løsninger for at ordningen skal bli et reelt likestillingsverktøy: Helhetlig samlet regulering, forankre retten til ordningen også i likestillings- og diskrimineringsloven, klargjøre formålet med ordningen, klargjøre og styrke det selvstendige ansvaret for organiseringen og den daglige styringen av assistentordningen, klargjøre øvrige aktørers ansvar, sørge for at assistanseordningen omfatter alle arenaer hvor det kan være behov for den, klargjøre hva ordningen er og omfatter, et tilstrekkelig antall timer til de gjøremål, oppgaver og aktiviteter den enkelte har behov for, redusere begrensningene og utfordringene ved bevegelse over kommunegrenser og behov for å avklare nærmere hva som gjelder ved reiser og opphold i utlandet. 
  • Forslag til løsninger for å redusere uheldig forskjellsbehandling mellom funksjonshemmede: 1. Flertallet foreslår at et av vilkårene for rett til BPA er at personen må ha et særlig behov for assistanse. Særlig behov foreslås nærmere presist til et behov på minst 20 timer i uken eller et mindre behov som for den enkelte kan dekkes på en vesentlig bedre måte med BPA enn andre tjenester. 2. Det foreslår at kravet om langvarig behov konkretiseres til et behov som vil vare ut over 2 år eller resterende forventet levetid på under 2 år. 3. Det foreslås ikke at aldersgrensen for rett til BPA fra 67 til 72 år før en tilsvarende heving av aldersgrensen for tilskuddsordningen for særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester er nærmere utredet. 4. Utvalget foreslår at retten skal omfatte personlig assistanse på natt selv om personen ikke har kontinuerlig behov for det. 5. Tydeliggjøre adgangen til å få innvilget ordningen også for dem som ikke omfattes av retten. 
  • Forslag til løsninger for å redusere forskjellene mellom kommunene: 1. En mer samlet, tydelig og utførlig regulering. 2. Sørge for tydeligere krav til saksbehandlingen og vedtakene. 3. Sørge for hensiktsmessige verktøy for saksbehandling m.m. og opplæring. 4. Nasjonalt kompetansesenter for BPA. 
Dette er brukerstyrt personlig assistanse (BPA):  
  • BPA er for personer med nedsatt funksjonsevne og stort behov for bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet. 
  • Brukerstyring er en sentral del av ordningen, der bruker har rollen som arbeidsleder og påtar seg ansvar for organisering og innhold ut fra egne behov. 
  • Idéene bak brukerstyrt personlig assistanse kom fra «independent living»-bevegelsen i USA på 1960-tallet. Grunntanken var at fysisk funksjonshemmede selv visste best om sin egen situasjon, at de ønsket mer uavhengighet, selvbestemmelse og deltakelse i samfunnet.
  • Siden ordningen kom inn i norsk lovgivning på 2000-tallet har den stadig vært gjenstand for større og mindre endringer, utvidelser og justeringer. Senest i 2015 ble ordningen med brukerstyrt personlig assistanse rettighetsfestet i pasient- og brukerrettighetsloven, som en særskilt rettighet for brukere som oppfylte bestemte vilkår.
  • Les mer på helsenorge.no.  

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt