Anne-Cecilie Kaltenborn er direktør i NHO SH. Foto: Anders Paulsen
En aldrende befolkning og tidlig tilbaketrekking fra arbeidslivet gjør at færre hender og hoder må bære vår felles velferd. Integrering og inkludering av innvandrere vil spille en avgjørende rolle for økt sysselsettingen og verdiskaping i Norge, ifølge overraskende rapport fra OECD.
Anne Cecilie Kaltenborn, adm dir NHO Service og Handel skriver dette i en kronikk i Dagens Perspektiv. Den fortsetter som følger:
Med mangel på arbeidskraft blir det stadig viktigere for alle sektorer å holde arbeidsstyrken sin frisk, og å inkludere flest mulig i arbeid. Selv om arbeidet med å inkludere en større andel av arbeidsstyrken lykkes, kan det bli knapphet på arbeidskraft i fremtiden. Derfor må vi mobilisere alle som kan bidra i verdiskapende arbeid. Hovedutfordringen på arbeids- og velferdsområdet er å få flere i yrkesaktiv alder i arbeid og færre på trygd. I NHOs VEIKART FOR NÆRINGSLIVET frem mot 2030 er en av de 10 ambisjonene "Høyere yrkesdeltakelse: Sysselsettingsandelen for de mellom 20 og 70 år øker fra 73,1 til 77,5 prosent". Det er bra målsetning.
Den gode og - for noen kanskje - overraskende nyheten er at Norge er bedre enn mange andre land på integrering og sysselsetting av innvandrere, i følge en fersk undersøkelse fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD). En viktig forklaring på suksessen er rask norskopplæring, god yrkesrettet opplæring og individuelt tilpasset arbeidsforberedelse. Rapporten viser også at mange innvandrerbarn foretar en klassereise i Norge og at kvinner lettere slipper til i arbeidslivet her enn i andre land.
OECD-rapporten "Skills and Labour Market Integration of Immigrants and their Children in Norway" slår fast at investeringen i integrering betaler seg, både for den enkelte innvandrer og for samfunnet. Det betyr at det lønner seg å satse slik at innvandrere inkluderes bedre i det norske samfunnet. Arbeidsmarkedet er en helst sentral arena for integrering også fordi aktiv arbeidsdeltakelse og kollegaskap motvirker at det utvikler seg parallellsamfunn som vi ser tendenser til i våre naboland.
Fordi innvandrerbefolkningen er sammensatt og består både av de med høy utdannelse og analfabeter, er integrering en kompleks oppgave. Men det har aldri vært viktigere å lykkes. Norge fikk i 2022 rekordsterk innvandring med over 30.000 flyktninger, de fleste fra Ukraina. Anslaget for 2023 er at nye 35.000 flyktninger vil komme. Mange av disse har høy utdanning, motivasjon og vilje til integrering. Trolig blir også mange av dem værende i Norge i lang tid, kanskje for alltid. Noe av det første som møter disse er bransjer med lav terskel for å få jobb. Eksempler er arbeidsintensive bransjer i NHO Service og Handel som varehandel, renhold, kantiner og andre deler av servicenæringen.
Illustrerende er det store ISS-konsernet, som har medarbeidere fra 156 nasjoner i Norge. Et annet eksempel er frisørbransjen som er i gang med et pilotprosjekt i Agder der bedrifter samarbeider ned NAV og fylkeskommunen om å utvikle gode integreringsprosesser for flyktninger og andre, der målet er å få flere til å ta fagbrev. Også bemanningsbransjen er en viktig integreringsmotor for innvandrere og forskning viser at arbeid gjennom bemanningsbransjen øker sannsynligheten for at ikke-vestlige innvandrere får fast jobb. En rapport fra Sverige viser også at bemanningsbransjen var den største førstegangsarbeidsgiveren for innvandrere der.
Norge har med andre ord gode erfaringer med sin "on-boarding" av arbeidskraft fra innvandrere, og både innen det etablerte næringsliv og innen sosialt entreprenørskap finnes arbeid som gir håp. Et eksempel på det siste er Moving Mamas, som gjennom sitt Women Empowerment program, MM Academy, har gitt over 100 førstegenerasjons innvandrerkvinner en vei inn i arbeidsliv og samfunnsliv. I tillegg til opplæring ansetter de på sine systuer, og har etablert søsterbedriften Mamas Mat. Et annet eksempel er Sisters in Business som driver systuer for kvinner med innvandringsbakgrunn i samarbeid med IKEA.
Hva som skaper varig jobbtilhørighet er "titusenkroners spørsmålet", og de lærde strides. Mens tiltaksarrangøren som drev med arbeidsinkludering før gjerne lette etter jobber som passet til en kandidat som stod utenfor arbeidslivet, starter man nå i økende grad med arbeidsgivers ledige stilling, og søker etter personer som passer til jobben. Det er over 10 år siden NHO i samarbeid med sine medlemsbedrifter, arbeids- og inkluderingsbransjen og NAV piloterte denne metoden, som ble kalt "Ringer i vannet". Det er i dag over 2000 Ringer i Vannet-avtaler mellom næringslivet og arbeidsinkluderingsbedrifter. Evaluering av ordningen viser at metoden har svært god effekt, og oppleves som en god erfaring for bedrifter som ønsker å bruke inkludering som rekruttering av medarbeidere. Også dette er viktig lærdom for å sikre integrering i norsk arbeidsliv.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?