-EUs tekstilstrategi vil skape nye forretningsmodeller

Nyhet, Handel

Publisert

- Det er grenser for hvor lenge selv store aktører kan drive med sirkulære forretningsmodeller før de må bli lønnsomme, sa Anne Cecilie Kaltenborn til klima- og miljøminister Espen Barth Eide, og får støtte av Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender (FIVH). (Foto: Ove Hansrud, Tekstilforum)

Administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, var på plass da klima- og miljøministeren i dag inviterte til innspillsmøte om EU kommisjonens tekstilstrategi. – Prinsippet om at forurenser betaler betyr også at gjenbruk må bli billigere, sier Kaltenborn.

Bedriftscase fra Get Inspired og XXL: Begge samarbeider med Kirkens Bymisjon om innsamling, sortering og distribusjon av overskuddsklær til utlandet for ombruk. Begge våre medlemmer har poengtert at det er dyrere for dem å donere varer enn å destruere dem, da de må betale uttaksmoms for å gi bort varer til gjenbruk ifølge norske regler. Momsen beregnes ut fra varens verdi. Om man heller velger å destruere varen, settes verdien til null og man trenger ikke å betale denne uttaksmomsen.

10. juni inviterte klima- og miljøminister Espen Barth Eide tekstilbransjen til møte om EUs strategi for bærekraftige og sirkulære tekstiler. Her ønsket han å høre hva bransjen mener skal til for å få ned klima- og miljøfotavtrykket. NHO Service og Handel organiserer en rekke handelsbedrifter som omsetter tekstiler, både i form av klesprodukter, sportsutstyr og interiørvarer, og var representert på møtet ved administrerende direktør Anne-Cecilie Kaltenborn.

– Våre medlemmer ønsker EUs tekstilstrategi velkommen, slår Kaltenborn fast.

– Samtidig savner vi at det ikke er satt tydeligere resultatmål og tidsfrister, slik det gjøres innen andre bærekraftsområder, uttalte hun videre.

-Et viktig ønske fra oss og mange andre er et økt produsentansvar for å få til mindre produksjon av lav kvalitet, bedre ressursutnyttelse gjennom ombruk, og dermed mindre tekstilavfall, mente Kaltenborn.

Bedriftscase fra Fretex: Nullmoms på brukte tekstiler vil bidra til at flere velger gjenbruk. Det er allerede betalt merverdiavgift for klær og tekstiler. Fretex mener at en ordning for produsentansvar også må finansiere opplæring av innbyggere, fremme gjenbruk og stimulere til innovasjonsarbeid innen gjenbruk.

Samordning med EUs strategier

Videre fremmet Kaltenborn behovet for samordning mellom EUs strategier og norske krav. I og med at handel, verdikjeder og ikke minst materialflyt i så stor grad har internasjonal karakter, påpekte hun at det er avgjørende at virkemidlene som benyttes har et internasjonalt nedslagsfelt.

– Vi trenger standardisering og et felles begrepsapparat. Dette er spesielt viktig når det kommer krav til økt holdbarhet, samtidig som du skal ha økt innhold av gjenvunnet materiale som ikke er uproblematisk når det gjelder å holde kvaliteten på produktet oppe, utdypet Kaltenborn.

Hun advarer likevel mot å utvikle for detaljerte og tidkrevende standarder. Det kan skape byråkratiserende og ineffektive prosesser.

Bedriftscase fra IKEA og XXL: Det oppleves lite hensiktsmessig å skulle betale mva. to ganger på varer som selges.
Mva. på brukte gjenstander er et stort hinder for å eskalere satsning på gjenbruk som del av nye forretningsmodeller.
Det er begrenset hvor lenge også store aktører kan drive med sirkulære forretningsmodeller og ideer før de må bli lønnsomme, og bortfall av mva. er her et svært viktig virkemiddel. 

Produsentansvar og momsfritak

Slik NHO Service og Handel ser det, er nøkkelen til suksess gode verdikjeder som bidrar til reduksjon av overproduksjon av tekstiler, gode returordninger som sikrer at ressursene ikke kommer på avveier, og – ikke minst – som bidrar til utvikling av design for gjenvinning, såkalt økodesign.

– Hovedgrepet for å få på plass dette, er at det innføres et produsentansvar, uttalte Kaltenborn.

– Men det er åpenbart at moms på gjenbrukte varer er et kjempehinder for å få volum på gjenbruk, og å kunne eskalere satsning og nye forretningsmodeller. Det er begrenset hvor lenge selv store aktører, som IKEA og XXL, som i dag reparerer og selger brukte varer i sine butikker, kan drive med sirkulære forretningsmodeller før de må bli lønnsomme, avsluttet Kaltenborn.

Bedriftscase fra Kremmerhuset: Alle treprodukter er i tråd med FSC-merking. Alle tekstiler er øko-tex-merket. Alle ullprodukter er sertifiserte og mulesing-frie. Stor andel av sortimentet er økologisk, og ingen varer inneholder gift. Kremmerhuset følger BSCI code of conduct, og ønsker, som våre andre medlemmer i handelen at Norge harmoniserer regelverket med EU. Dette er en aktør som gjør veldig mye riktig, og likevel bevisst har valgt en lav profil på sitt bærekraftsarbeid. Med klare anbefalinger fra myndighetene på prefererte / kvalitetssikrede sertifiseringer og merkinger, hadde trolig flere valgt å være synlige i sitt gode arbeid. 

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt