Rapport om ukrainske flykninger og kvalifisering til arbeidslivet

Publisert

Fra venstre: Mari Trommald, fungerende områdedirektør for samfunn, velferd og demokrati i Kommunesektorens organisasjon (KS), Tetiana Emelianova, flyktning fra Ukraina, Hans Christian Holte, direktør i NAV, og Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO Service og Handel, deltok i paneldebatten under rapportlanseringen. Foto: NHO Service og Handel

I dag ble rapporten «Ukrainske flyktningers erfaringer med integrering og offentlige tjenester i Norge» lansert. Rapporten viser at andelen ukrainske flyktninger i arbeid foreløpig er ganske lav, og at mange av flykningene opplever barrierer for sysselsetting.

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) står bak rapporten som ble lansert på Deichmanske bibliotek.

Arbeidsgiveres rolle og bidrag

Rapporten ser på erfaringer med integreringsprosessen blant ukrainske flykninger, med særlig fokus på kvalifisering til arbeidslivet. Arbeidsgiveres rolle og bidrag er et viktig supplement til funnene. Det var bakteppet for panelsamtalen som administrerende direktør i NHO Service og Handel, Anne-Cecilie Kaltenborn, deltok i sammen med Hans Christian Holte fra NAV, Mari Trommald fra Kommunesektorens organisasjon (KS) og Tetiana Emelianova som representerte de ukrainske flyktningene.

 På spørsmål om arbeidsgivers rolle overfor flyktningene, er Kaltenborn tydelig:

– Arbeidsgivere i Norge ser positivt på den arbeidskraften som kommer med ukrainske flyktninger. De fleste norske bedrifter og offentlige arbeidsgivere trenger mennesker med ulik kompetanse, og to tredjedeler av bedriftene i NHO sier at de kunne produsert mer, men at de ikke finner folkene.

Stort behov for arbeidskraft

Kaltenborn viser at språk kan være en utfordring, noe også rapporten trekker frem som en barriere for deltakelse i arbeidslivet.

– Det er mulig å få en jobb innenfor store deler av service- og handelssektoren uten å kunne norsk. Det er derfor våre bedrifter har lang erfaring med å være veien inn i arbeidslivet. Bedriftene, uavhengig av størrelse, har både en vilje, stolthet og erfaring når det gjelder dette. Butikk- eller frisørbransjen har et stort behov for arbeidskraft. De kan bruke den kompetansen flyktningene har dersom språket er på plass. Samtidig er dette arbeidsplasser som egner seg godt for å lære norsk fordi her møter flyktningene kunder.

Kaltenborn presiserte videre viktigheten av bemanningsbransjen som et nettverk og vei inn til arbeidslivet.

– Det er veldig synd at bemanningsbransjen, som jo gir jobb til 70.000 mennesker i løpet av et år, har blitt vingeklippet det siste året. Bemanningsbransjen representerer et nettverk som kan være viktig for flyktningene slik at de slipper å gå å lete etter jobb selv, men at de får hjelp på veien.

Hun poengterte videre viktigheten av trygghet for flyktningene og at arbeids- og inkluderingsbransjen både har kapasitet og mulighet til å få flyktningene ut i arbeid.

– For at arbeidsgivere skal kunne ansette ukrainske flyktninger er det viktig å trygge dem. Dette sier også rapporten mye om. I NHO Service og Handel har vi en bransje, Arbeid og Inkludering, som består av 115 bedrifter, som ofte er eid av kommunen. Sju av 10 av disse inkluderingsbedriftene sier at de har større kapasitet og mulighet når det gjelder tilrettelegging for norskopplæring og det å skaffe arbeidspraksis. Dette skal vi ta med oss fordi det kan bli avgjørende for om en kommune opplever flyktningestrømmen som belastende eller om de ser på det som en mulighet.

Arbeidsmuligheter på sikt

På spørsmål om hvilke muligheter flyktningene har på sikt, i det norske arbeidsmarkedet, svarer hun;

– Jo lenger perspektiv vi trekker opp, jo viktigere blir språk. Selv om jeg representerer næringslivet, er det viktig å presisere at mennesker er mer enn kun arbeidskraft, og at språket er viktig å utvikle. Samtidig er det viktig for meg å vise til at veldig mye allerede ligger til rette innenfor våre bransjer når det gjelder å ta inn arbeidskraft. Den lovpålagte HMS-utdanningen som trengs innenfor både renhold og kantinedrift, den finnes på 100 språk.

I rapporten kommer det frem at det blant flyktningene reverserer et rykte om at de bør tenke gjennom hvilke jobber de tar når de skal ut i arbeidslivet, altså at de ikke bør ta "hvilken som helst jobb".

– Jeg frykter litt at disse jobbene de sikter til blant annet innebærer jobb innenfor tjeneste- og handelssektoren. Da vil jeg si at dette er seriøse, store og langsiktige bedrifter som gir mange muligheter for utvikling, avslutter Kaltenborn.

Om rapporten

Rapporten er utført av By- og regionforskningsinstituttet NIBR ved OsloMet på oppdrag av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).  Studien er en oppfølger av fjorårets rapport «Ukrainian refugees – experiences from the first phase in Norway». Årets rapport skal gi ny og oppdatert innsikt i ukrainske flyktningers erfaringer. Noen av spørsmålene rapporten reiser er:

  • Hvorfor velger ukrainske flyktninger å komme til Norge?
  • Ønsker de å jobbe?
  • Hvilke barrierer opplever de for deltakelse i arbeid og samfunnsliv?

I tillegg ser rapporten på ulike aktørers erfaringer med de høye ankomstene fra Ukraina, og hvilke utfordringer og muligheter som melder seg for kommuner, arbeidsgivere og frivillige organisasjoner.