- Å ta lastebillappen kom ikke ut av det blå. Jeg har egentlig tenkt på det bestandig, forteller Toini Thorsdal som fikk hjelp av Adecco over i ny jobb.
Sønnen døde i en tragisk ulykke, og mens livet var som vanskeligst måtte Toini Thorsdal (50) finne seg noe nytt å leve av. Les hvordan samarbeidet mellom NAV, en bemanningsbedrift og en kjøreskole hjalp henne videre.
-Det er røft å miste et barn. Sønnen min var 17 år da han døde, og jeg legger ikke skjul på at jeg var temmelig langt nede. Så langt nede at det ble umulig for meg å fullføre den utdannelsen jeg var i gang med.
- Jeg har gjort mye forskjellig opp igjennom. Har jobbet ufaglært som butikkmedarbeider, som servitør … ja, i en periode hadde jeg også jobb som lefsebaker. Men så begynte jeg i helsevesenet, og det likte jeg så godt at jeg gikk i gang med å ta fagbrevet som helsearbeider.
- Alle eksamenene var unnagjort, og jeg manglet bare den siste praksisperioden, da sønnen min døde. Da stoppet det opp for meg, og det ble ikke noe fagbrev. Jeg orket rett og slett ikke å gå tilbake til helsevesenet. Skal du jobbe der må du ha noe å gi, og det hadde ikke jeg.
- Da sønnen min døde. Da stoppet det opp for meg, og det ble ikke noe fagbrev. Jeg orket rett og slett ikke.
- Selv etter mange, mange år østpå, hører du at jeg opprinnelig er bergenser. Men jeg bor i Telemark, og jeg var så heldig å få komme til Frisk Bris i Langesund. Det er et tilbud som Bamble kommune står bak, og det er ment for folk som av ulike grunner trenger hjelp til å mestre livet sitt
Frisk Bris samarbeider med NAV, Adecco og arbeidsgivere i området, og et viktig mål er selvfølgelig å få folk i jobb. For meg handlet det om å finne en ny retning, og først tenkte jeg å ta dumpersertifikat. Men så viste det seg at NAV, Adecco og trafikkskolen Agere i Skien var i ferd med å sette opp et AMO-kurs for folk som skulle ta lastebilsertifikat. Dermed ble det lastebil.
- Å ta lastebillappen kom ikke ut av det blå. Jeg har egentlig tenkt på det bestandig, men det ble ikke til at jeg tok den før jeg var 49 år.
- Hvorfor jeg liker lastebiler? Tja, det er vel fordi jeg har mange lastebilsjåfører i familien. Sønnene mine, blant annet. Jeg kjenner mange i miljøet, og det var viktig for meg å gå i gang med noe jeg virkelig hadde lyst til.
Det hjelper å være opptatt – å få hodet til å tenke på noe annet enn det som er vanskelig og vondt.
- Det var fint å komme på kurs. Det hjelper å være opptatt – å få hodet til å tenke på noe annet enn det som er vanskelig og vondt. Du glemmer aldri helt, men du får litt avstand, og jeg for min del ble veldig fokusert på å lære.
Et av elementene i slike kurs er at deltakerne skal i praksis hos potensielle arbeidsgivere. Håpet er selvfølgelig at det skal ende med at vi får jobb, og det skjedde med meg. Etter kurset fikk jeg jobb hos Tellefsen AS i Bamble. Det er et anleggsfirma som blant annet driver med graving og sprenging, og akkurat nå er det min jobb å kjøre tippbil. Jeg frakter jord, sten og grus.
Noen tror det betyr at jeg sitter på rumpa og drar i noen spaker i ny og ne. Men det stemmer selvfølgelig ikke. I jobben min må jeg være topp konsentrert hele tiden. Jeg må se hva som foregår rundt meg. Må sjekke at utstyret fungerer og skjønne tegnene til de jeg samarbeider med. Hvor vil de ha meg? Hva vil de at jeg skal gjøre?
Det handler mye om å være våken, og veldig lite om å være mann eller kvinne – selv om det fortsatt er noen som spør hvordan det er å være jente i jobben min. -Helt topp, svarer jeg. Her er vi to jenter i en bedrift på rundt 30 ansatte, og vi ble tatt godt imot begge to.
- Jeg har havnet i et kjempemiljø, hverken mer eller mindre. Og jeg kan takke både NAV, Frisk Bris, Adecco og andre hjelpere både i Bamble og Porsgrunn for at jeg har kommet meg over kneika.
- Når du er kjørt, slik jeg var, trenger du hjelpere som samarbeider.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?