Nye krav til grønn markedsføring: Kan du ikke dokumentere det, skriv det ikke

Av Saba Dheyaa Abadhar, advokat i advokatfirmaet CLP og
Linda Vist, direktør bransjeforeningen Handel i NHO Service og Handel

Reglene trer i kraft allerede den 27. september 2026. Det grønne skiftet skjerper ikke bare kravene til hvordan vi produserer og leverer varer og tjenester. Nå skjerpes også kravene til hva vi faktisk kan si om dem.

Bakgrunnen er EUs direktiv om styrket forbrukervern, som nå er til behandling i Norge gjennom Prop. 38 LS (2025–2026). Regelverket vil gjelde for alle som selger varer og tjenester til forbrukere – fra nettbutikker til fysiske butikker, merkevarer og importører.

Strengere krav til miljøpåstander

En av de mest inngripende endringene handler om hvordan virksomheter omtaler produkters miljøegenskaper.

De nye reglene forbyr vage, udokumenterte miljøpåstander eksplisitt. Begreper som «miljøvennlig», «bærekraftig» eller «grønn» vil ikke lenger kunne brukes uten konkret og dokumenterbar begrunnelse som viser til anerkjente fremragende miljøprestasjoner. Også bruk av bærekraftsmerker som ikke er basert på en sertifiseringsordning, eller som ikke er etablert av offentlige myndigheter, vil være forbudt. Dette omfatter blant annet egenutviklede bærekraftsmerker. Kort oppsummert kan man si at: Kan du ikke dokumentere det – skriv det ikke.

Samtidig utvides listen over hva som anses som ulovlig handelspraksis, blant annet knyttet til grønnvasking og misvisende fremstilling av produkters egenskaper.

Nye krav til informasjon og kjøpsvilkår

Endringene stopper ikke ved markedsføringen. Virksomheter må også gi mer omfattende informasjon til forbrukere. Dette inkluderer blant annet informasjon om produkters holdbarhet og reparasjonsmuligheter, tilgjengelighet av reservedeler, miljøvennlige leveringsalternativer samt garantier og programvareoppdateringer. Det vil bli stilt strengere krav til hva som må fremgå av kjøpsvilkår og produktinformasjon.

Risiko for betydelige sanksjoner

Forbrukertilsynet vil føre tilsyn med regelverket, og brudd kan få store konsekvenser for handelsbedrifter. Mulige reaksjoner inkluderer forbudsvedtak, tvangsmulkt, overtredelsesgebyr på opptil 4 prosent av virksomhetens totale omsetning, i tillegg til omdømmereaksjoner fra forbrukere.

Dette understreker behovet for at virksomheter har kontroll på egen markedsføring og dokumentasjon.

Ønske til myndighetene: behov for veiledning og innføringsperiode

På samme tid som regelverket kommer vil gjennomføringen blir avgjørende for om det fungerer i praksis. Vi støtter arbeidet med å motvirke grønnvasking og sikre at forbrukere får et bedre grunnlag for å ta informerte valg. Samtidig er det flere utfordringer for handelsbedriftene. Forslaget introduserer nye krav som i stor grad vil bero på skjønn og praktisk krevende vurderinger. Dette tilsier behov for en innføringsfase hvor virksomheter gis tid til å tilpasse seg. Uten en slik fase øker risikoen for feilpraktisering og uforutsigbar håndheving. Forbrukertilsynet vil få en nøkkelrolle – ikke bare som kontrollorgan, men som veileder til virksomheter som blir omfattet av innstrammingene i regelverket. Forbrukertilsynet må ha kapasitet til å gi praktisk rettet veiledning og avklaringer i tvilstilfeller.

Handelsnæringen består i stor grad av små og mellomstore virksomheter, som ofte ikke har egne juridiske eller compliance-funksjoner. Disse vil kunne møte særskilte utfordringer. Med omstilling i mange ledd blir behovet for tydelig informasjon og praktisk veiledning enda viktigere.

Vel så viktig er samkjøring med konsistent begrepsbruk og avklarte grenser mellom ulike regelverk som endringene kan komme til å grense mot. Uten dette kan resultatet bli økt kompleksitet og dobbeltregulering.

Hva bør virksomhetene gjøre nå?

Vi anbefaler at virksomheter allerede nå starter arbeidet med å tilpasse seg de nye kravene. Dette innebærer blant annet å:

• gjennomgå egne miljøpåstander og illustrasjoner
• kartlegge bruk av bærekraftsmerker
• oppdatere kjøpsvilkår
• sikre dokumentasjon for påstander