Foto: Colourbox
I mai i 2022 ba Justis- og beredskapsdepartementet Politidirektoratet (POD) om å utrede en politiforsterkningsressurs som skulle kunne settes inn på kort varsel for å løse politioppgaver over hele landet. Denne skulle blitt offentliggjort i november i fjor, men er nå utsatt.
Ifølge Politiforum ble politiforsterkningsressursen bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet kun få noen måneder etter Russlands invasjon av Ukraina. Hensikten var å ha en nasjonal evne til å hurtig øke politiets kapasitet til å løse politioppgaver. Forsterkningsressursen skal «kunne settes inn på kort varsel og ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne løse relevante politioppgaver». I tillegg må den «kunne løse politioppdrag i hele landet».
I utredningsarbeidet kom POD fram til fem mulige alternativer:
– Bransjeorganisasjonen Sikkerhet og Beredskap i NHO Service og Handel er glad for at vi fikk bli med som et av fem alternativer som var med i utredningen til ny politiforsterkningsressurs. Selv om den endelige fristen for prosjektbesvarelsen nå er utvidet, viser den foreløpige konklusjonen at prosjektgruppa anser politistudentene som den best egnede gruppen for å bekle denne rollen, sier Arne Stadheim, bransjedirektør Sikkerhet og Beredskap i NHO Service og Handel.
Bruk av politistudenter ble i utredningen vurdert til den beste løsningen ut ifra et kostnadsperspektiv.
– Vi tar beslutningen til etterretning, men mener at prosjektgruppa i for liten grad tar hensyn til at sikkerhetsbransjen i flere sammenhenger har vist at de evner å komplettere offentlig sikkerhet på en god måte. Og at vi på den måten har vist i praksis at vi egner oss til rollen som en politiforsterkningsressurs. Og at politistudentene, som gruppe, aldri har vært prøvd i tilsvarene rolle, forteller Stadheim.
Stadheim stiller spørsmål ved POD sin vurdering av hva som er den beste løsningen ut ifra hensynet til samfunnssikkerheten.
– Det er lagt for mye vekt på kostnader, og for lite hensyn til det som oppdragseier har hatt som overordnet mål, nemlig å ruste samfunnet til å være mer forberedt og bedre egnet til å håndtere neste samfunnsmessige krise.
I rapporten pekes det imidlertid på at bruk av studenter kan få konsekvenser både for studieløpet, ved at eksamen kan måtte flyttes, og rekrutteringen til PHS. Stadheim mener det reises noen helt prinsipielle spørsmål om bruken av politistudenter.
– Studentene tas ut av et utdanningsløp. Dersom dette varer over tid kan det potensielt gi store økonomiske og administrative konsekvenser for dem som får utsatt eller avbrutt sin utdanning.
Politipensjonister er utredningens sekundære alternativ, noe Stadheim mener er problematisk med tanke på endringene i pensjonsvilkår for operative politimannskaper.
– Når det gjelder politipensjonister, som er utredningens sekundære alternativ, mener jeg denne i for liten grad har hensyntatt endringene i pensjonsvilkår for operative politimannskaper. Denne, i tillegg til politireformens strukturendring, har gjort at det er langt færre politimannskap som går av på særaldersgrense. Dette gjør at det er vesentlig færre å ta av, enn det som var tilfellet før. Selve pensjonsgrunnlaget er også redusert, noe som gjør at de få som går av på særaldersgrense, i stor grad tar seg full jobb etter uttak av pensjon. Dette gjør at de ikke lengre er gripbare for en politiforsterkningsressurs, noe jeg mener ikke i tilstrekkelig grad er belyst.
Ifølge Politiforum har Justis- og beredskapsdepartementet nå besluttet å utsette hele prosessen med bakgrunn i behovet for å utvide oppdragsbeskrivelsen. Det betyr at utredningen vil fortsette inn i 2024.
I Politiforum kan du lese mer om denne saken.