NHO Service og Handel

Innhold

Lønnstilskudd kan få flere i jobb, men en storsatsing kan virke mot sin hensikt

jobbjakt

- Lønnstilskudd kan være et supplerende virkemiddel for å få flere i jobb, men er ikke den hovedløsningen det altfor ofte presenteres som, skriver Kenneth Stien i DN i dag.

Kenneth Stien er direktør for Arbeid og Inkludering i NHO Service og Handel. Kronikken fortsetter som følger.

Sysselsettingsutvalget anbefaler å øke bruken av lønnstilskudd vesentlig, og da spesielt midlertidig lønnstilskudd for at flere skal få mulighet i arbeidslivet. Tankegangen er ikke ny og den fremstår logisk: Arbeidsgivere er usikre på om en kandidat fra Nav kan prestere 100 prosent. Lønnstilskudd skal fungere som et smøremiddel som gjør at flere tar sjansen på å ansette.

For dem som bare trenger å få en fot innenfor, kan lønnstilskudd være en løsning. Sliter du med sykdom, psykiske problemer, eller lese- og skrivevansker uten at dette tas tak i, risikerer du likevel fort å miste jobben når lønnstilskuddet forsvinner. Ressursene er gått til å skaffe jobb, ikke til å holde på den.

God arbeidsinkludering oppnås best når det blir til vellykket rekruttering og varig tilknytning til arbeidslivet. Det er ikke quickfix, men planmessig arbeid som både tar utgangspunkt i bedriftenes behov for arbeidskraft og kandidatens behov for kompetanseheving og oppfølging. Dette er fundamentet i Ringer i Vannet-metodikken som er utviklet i NHO. NTNU har dokumentert at dette gir tre ganger så stor sjanse for at bedriften vil rekruttere/inkludere på samme måte igjen.

Her blir lønnstilskudd sjelden benyttet, fordi god jobbmatch trumfer behovet for ekstra sponsing.

En vesentlig satsing på lønnstilskudd kan virke mot sin hensikt.

For det første kan ordningen komme ut av kontroll. Hvilke arbeidssøkere skal komme med et lønnsskudd og hvem skal ikke det? I Danmark skled dette ut, og mange som trolig kunne få jobb på egenhånd, ble i stedet formidlet med lønnstilskudd.

Økt bruk av lønnstilskudd skaper fort en forventning fra arbeidsgivere om at det alltid må følge en sjekk med hvis man skal ansette fra Nav, og kan sementere en holdning om at personer utenfor arbeidslivet ikke kan være produktive.

For det andre er arbeidsmarkedstiltak et knapphetsgode. Når Sysselsettingsutvalget indikerer en oppbygging av lønnstilskudd på 20.000 flere plasser til en prislapp på 4,6 milliarder kroner årlig, skal det godt gjøres at ikke midler og ressurser vris fra tiltak som kvalifiserer folk til jobb på ordinære vilkår.

Den praktiske konsekvensen vi ser ute i praksisfeltet når Nav har fått beskjed om å øke satsingen på lønnstilskudd, er relativt mekanisk. Arbeid og inkluderingsbedrifter får beskjed om å overføre formidlingsklare kandidater til lønnstilskudd fordi man har et måltall fylle i det tiltaket.

I et annet fylke kuttes kompetansebyggende tiltak ned, for å finansiere opp bruken av lønnstilskudd.

Konsekvensen kan bli at kandidatene som arbeidsgivere skal ansette, ikke passer inn, ikke har tilstrekkelig kunnskap om hva som kreves i arbeidslivet og ikke er produktive. Da er sjansen stor for å falle ut den dagen lønnstilskuddet opphører.

Veldig ofte på et så komplisert felt som arbeidsinkludering blir politikere, samfunnsøkonomer og embetsverk opphengt i økonomiske incentiver. Det spiller en rolle, men det er også verdt å lytte til erfaringer fra de som skaper arbeidsinkludering i hverdagen.

Hvis lønnstilskudd skal gjøres til et satsingstiltak for å få de utenfor arbeidslivet i jobb, krever det ekstrem treffsikkerhet fra Nav. For personer som står nær arbeidslivet kan lønnstilskudd fort bli et unødvendig virkemiddel. For personer som står lengre unna arbeid vil lønnstilskudd ofte være et utilstrekkelig virkemiddel.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt