Deltids-overtid: Mange bedrifter vil gå konkurs

I flere virksomheter vil overskudd bli snudd til underskudd dersom deltidsansatte får krav på full overtid fra første time utover avtalt stillingsprosent. I flere bransjer vil ett års etterbetaling gjøre bedriftene ulønnsomme.

– Summene gir oss bakoversveis.  Dette er langt mer alvorlig enn det vi har trodd. Våre medlemsbedrifter har regnet på hva dette faktisk betyr i kostnadsøkninger basert på konkrete tall for mertid de siste tre årene, sier Vegard Einan, administrerende direktør i NHO Service og Handel.

– For flere bedrifter er dette ikke et spørsmål om litt lavere marginer, men om forskjellen på overskudd og underskudd, på å være eller ikke være, understreker han.

Saken er omtalt i E24.no.

Varsler konkurs-ras

NHO Service og Handel organiserer 7300 bedrifter innen handel og tjenesteyting, med om lag 150.000 ansatte. Over halvparten jobber deltid. Mange av bedriftene er avhengige av å kunne håndtere sykdom, sesongtopper, helger, kvelder og uforutsigbare kundestrømmer.

Mange av de som jobber deltid i dag jobber i bransjene som er medlem i NHO Service og Handel.

Tallene viser at for vekter, renhold, handel, bemanning og kantinebransjen vil kostnadene samlet bli på 6 til 7 mrd. kroner årlig ved innføring av overtidsbetaling for mertid.

Det pågår nå saker i rettssystemet der deltidsansatte i tillegg krever å få etterbetalt penger for overtidsbetaling bakover i tid.

Hvis de vinner frem, vil andre arbeidstagere i samme situasjon kunne ha krav på det samme – i inntil 3 år tilbake i tid.

NHO Service og Handel har regnet ut at medlemsbedriftene innen bransjene renhold, kantine, vektere, butikkhandel og bemanning kan komme til å få en regning på over 27 milliarder kroner dersom de ender med å måtte etterbetale overtid for alle ansatte tre år tilbake i tid.

Når bedriftene blir spurt om konsekvensene ved å måtte betale overtid for mertid understrekes alvorligheten: Flere sier de vil gå overende.             

·       2 av 10 bedrifter oppgir at dette setter hele bedriftens eksistens i spill.

·       4 av 10 oppgir at de økonomiske konsekvensene er svært store eller truer bedriftens eksistens.

– Dette handler ikke om virksomheter som bare kan ta regningen og gå videre. Dette handler om butikker, renholdsbedrifter, vekterselskaper og tjenestebedrifter som ofte driver med små marginer. Hvis en etablert og lovlig praksis plutselig skal gi store etterbetalingskrav og varig økte lønnskostnader, vil konsekvensene komme raskt: færre ekstravakter, færre deltidsstillinger, mer tilkalling, mer innleie og med disse resultatene, helt sikkert færre arbeidsplasser, sier Einan.

Bedriftene har fulgt norsk lov og tariffavtaler

NHO Service og Handel reagerer sterkt på at bedrifter som har fulgt norsk lov, norske tariffavtaler og langvarig norsk praksis, nå kan bli møtt med store etterbetalingskrav.

– Våre bedrifter har fulgt norsk lov til punkt og prikke. De har forholdt seg til den praksisen norske myndigheter, tariffpartene og arbeidslivet har lagt til grunn i årevis: Mertid for deltidsansatte betales med ordinær lønn, og overtid utløses først når man passerer grensene for alminnelig arbeidstid. Hvis det i ettertid viser seg at norsk lov ikke har vært i tråd med EU-retten, kan ikke regningen bare sendes til bedrifter som har gjort alt riktig. Da er det myndighetene som har sviktet, sier Einan.

Han mener saken nå handler om langt mer enn lønnstillegg.

– Dette er ikke bare juss. Det handler om hvem som skal ta ansvaret dersom staten har hatt feil regelverk. Skal helt vanlige norske bedrifter, som har fulgt loven, tariffavtalene og rådende praksis, plutselig sitte igjen med milliardregningen? Det er urimelig, uforutsigbart og alvorlig for tilliten i norsk arbeidsliv.

NHO har derfor varslet at de kan komme til å saksøke staten. Les mer her. 

– De svakeste i arbeidslivet ender opp med regningen

Einan understreker at NHO Service og Handel har stor forståelse for deltidsansatte som ønsker mer arbeid og bedre økonomi, men denne saken snur problemstillingen på hodet. Dersom deltidsansatte skal få overtidsbetaling, der fulltidsansatte bare får vanlig timelønn, er arbeidslivet på vei i feil retning.

– Vi har stor sympati med deltidsansatte som vil jobbe mer, og med unge og ledige som trenger en vei inn i arbeidslivet. Nettopp derfor blir saken om overtid på ekstravakter et juridisk minefelt. Da sier mange arbeidsgivere at de vil slutte å tilby mertid til deltidsansatte. Da forsvinner et av de viktigste trappetrinnene inn i mer arbeid for unge, de med sviktende helse, alle de som ikke kan eller vil jobbe full tid, sier Einan.

– Myndighetene må ta ansvar

NHO Service og Handel mener myndighetene raskt må avklare hvordan bedrifter som har fulgt norsk lov og norsk praksis skal håndteres dersom regelverket viser seg å være feil.

– Dette må ikke løses gjennom et søksmålsrace mot bedrifter som har gjort alt riktig. Det må løses politisk og i trepartsdialogen. Nå er ikke tiden inne for å følge nøye med på hva som skjer.

Her må regjeringen være tydelige og ta ansvar for tolkningen og implementeringen av EØS-lovgivningen. Hvis norske myndigheter har hatt feil regelverk, må norske myndigheter også ta ansvar for konsekvensene, sier Einan.