Det kom frem i debatten «Strammer vi kravene til arbeidsgiverne for mye?» som NHO Service og Handel arrangerte i Arendal i dag
Se debatten i opptak her
Det vil gi svimlende milliardkostnader og fare for konkurser dersom deltidsansatte får krav på overtidsbetaling fra første time utover avtalt stillingsprosent. Se her
-Denne saken er «gruppearbeidet fra helvete», sa DN-kommentator Anita Hoemsnes da NHO Service og Handel samlet politikere, bedrifter og arbeidslivseksperter til debatt.
Hoemsnes viste til arbeidet som nå pågår mellom partene i arbeidslivet om hvilke konsekvenser europeisk rett skal få for norske regler om deltidsansattes mertid.
– Der er NHO veldig tydelig på hva de mener, og LO på den andre siden, helt uenig. Og så har du Kjersti Stenseng i midten, som egentlig virker litt sånn paralysert i forhold til denne saken, sa Hoemsnes.
Hun mener samtidig at arbeidsministeren til slutt kan få svært begrenset handlingsrom.
– Jeg tror hun ikke har noe valg, egentlig. Hvis Norge blir pålagt å innføre dette, kan det bli en slags ny Nav-sak, ved at det må betales erstatninger til alle dem som har jobbet mer i deltidsstillingene sine de siste tre årene, sa Hoemsnes.
Frykter milliardregning
Bakgrunnen er spørsmålet om deltidsansatte skal ha rett på overtidsbetaling allerede når de arbeider utover sin avtalte stillingsprosent – såkalt mertid – i stedet for først når grensene for ordinær arbeidstid passeres.
NHO Service og Handel har analysert hva en slik endring kan innebære for medlemsbedriftene. For vekter-, renholds-, handels-, bemannings- og kantinebransjen anslår organisasjonen de samlede årlige kostnadene til 6–7 milliarder kroner.
Dersom bedriftene i tillegg skulle bli nødt til å etterbetale overtid tre år tilbake i tid, har NHO Service og Handel beregnet en mulig regning på over 27 milliarder kroner.
Regjeringen avviser «paralysert»
Statssekretær Line Eldring (Ap) i Arbeids- og inkluderingsdepartementet var med i debatten og avviste karakteristikken fra Hoemsnes.
– Mertid-deltid-saken er vanskelig. Jeg synes «gruppearbeid fra helvete» var en kjempegod tittel. Det er en umoden sak som på mange måter er påført oss utenfra, og som partene nå prøver å finne noen konstruktive veier ut av. Vi er ikke paralyserte, sa Eldring.
Hun understreket at saken fortsatt må bearbeides.
– Det er ulike teorier om hva virkningene vil være. Den må vi jobbe videre med.
Hoemsnes mener imidlertid at deltidsdommene vil få reelle konsekvenser for norsk arbeidsliv.
– Jeg trodde først at dette ikke kom til å endre noen ting, men det kommer det til å gjøre. Det kommer til å bli en slags overtidsbetaling for dem som jobber mer enn stillingsprosenten sin. Det tror jeg er helt uunngåelig, sa hun.
– Summen og retningen er problemet
Hoemsnes satte overtidsstriden inn i en større utvikling i arbeidslivspolitikken.
– Jonas Gahr Støre erklærte storrengjøring i norsk arbeidsliv i 2021. Da skrev jeg at behovet var sterkt overdrevet. Der Støre så smuss, så andre fleksibilitet, sa hun.
Hun understreket at enkelte arbeidsgivere har hatt behov for strengere regulering, men mente seriøse bedrifter i økende grad rammes av tiltak som i utgangspunktet er rettet mot useriøse aktører.
– Majoriteten av norske bedrifter har det meste i orden. Problemet er ikke én lovendring. De fleste endringene er velmente. Problemet er summen og retningen, som de siste årene har vært veldig ensidig, sa Hoemsnes.
Konsekvensen kan ifølge kommentatoren bli at det politiske ønsket om å få flere inn i arbeidslivet kolliderer med regelverket arbeidsgiverne må forholde seg til.
– Arbeidsgiverne setter terskelen høyere for hvem de tar inn. De med hull i CV-en og de som befinner seg i randsonen av arbeidslivet, blir mindre attraktive. Da kan man ende med færre deltidsstillinger, færre ekstravakter og færre muligheter for dem som ikke klarer å jobbe fullt.
Avarn: – Vi tar ikke sjansen
Administrerende direktør Kjell Frode Vik i Avarn Security AS fortalte at selskapet har rundt 5800 ansatte og virksomhet på om lag 60 steder i Norge. Han mener stadig mer omfattende regler kan få direkte konsekvenser for hvem arbeidsgivere tør å ansette.
– Når vi skal ansette ti mennesker, tar vi dem vi er mer sikre på at det kommer til å gå bra med, og som krever mindre oppfølging. De som trenger jobben mest, kan bli stående på utsiden. Vi tar ikke sjansen, sa Vik.
Han viste også til utfordringene med å kombinere strenge krav til forutsigbar arbeidstid med en virksomhet der mye av etterspørselen oppstår på kort varsel.
– Vi har store avdelinger hvor nær halvparten av oppdragsmengden kommer ad hoc, på dags- eller timesbasis. Da er det krevende samtidig å skulle ha for eksempel to ukers varslingsfrist på arbeidsplanene.
Hans oppfordring til politikerne var større fleksibilitet for virksomheter som opererer hele døgnet.
– Vi er en bransje som jobber døgnet rundt. Veldig mange lover og regler er tilrettelagt for bedrifter som jobber åtte til fire. En større fleksibilitet rundt regelverket for dem som driver døgnbemannet, hadde vært fint.
Rentokil: – Involver arbeidsgiverne
Stig Kristiansen, Managing Director Nordics i Rentokil Initial, beskrev en virksomhet som både er sesongavhengig og avhengig av å kunne reagere raskt på kundenes behov.
– Jeg opplever betydelig mindre fleksibilitet når det gjelder bemanningsmuligheter og innleie. Samtidig lever vi i en verden hvor vi trenger å agere raskere enn noen gang, og kundekravene er større enn noen gang, sa Kristiansen.
Han mener også at arbeidstakernes ønsker har endret seg.
– Fremtidens arbeidstakere og de nye generasjonene ønsker større fleksibilitet. Vi må finne trygge, profesjonelle rammer som kan møte den fleksibiliteten.
Kristiansens viktigste beskjed til politikerne var å trekke næringslivet tidligere inn når nye regler utformes.
– Involver arbeidsgiverne i løsningene når det kommer nye reguleringer. Vi kan bidra med mange smarte løsninger som gjør at reglene treffer virkeligheten bedre og kan etterleves på best mulig måte.
Fougner: – Nå er det for mye
Arbeidsrettsekspert Jan Fougner mente utviklingen har beveget seg for langt i retning av detaljregulering.
– Jeg tror vi nå er på et punkt hvor det er for liten forståelse for lønnsomhet og styringsrett som betingelse for vern, sa Fougner.
Han viste til at norsk arbeidsliv historisk har vært preget av reguleringer utviklet mellom partene og tilpasset forholdene i markedet.
– Vi trenger virksomheter som skaper verdier. Skal vi verne og ha gode arbeidsplasser, må det være mulig å drive fornuftig for arbeidsgiverne.
Fougner mente også at det kan være grunn til å vurdere særregler for små virksomheter.
– En del land opererer med terskler, der visse regler bare gjelder bedrifter med mer enn ti ansatte. I Norge er mange bedrifter små. Det er noe man bør kunne diskutere.
Hans konklusjon på spørsmålet i arrangementets tittel var klar:
– Ja, det er for mye. Men utfordringen ligger i å finne de gode balansepunktene.
Frp: – Mengden er blitt for stor
Julia Brännström Nordtug (Frp), stortingsrepresentant og første nestleder i Arbeids- og sosialkomiteen, sa at grunnlaget må være at Norge fortsatt skal ha et trygt og seriøst arbeidsliv.
Men hun mener reguleringene ikke må gjøre det ulønnsomt å drive virksomhet.
– Arbeidsgivers oppgave er å sikre bedriftens eksistens. Du må tjene penger. Du må sørge for at det er en arbeidsplass å gå til. Hvis vi glemmer at det å skape verdier er selve jobben til arbeidsgiveren, mister vi perspektivet, sa Nordtug.
Hun mener særlig summen er problemet.
– Veldig mange av reguleringene har hatt gode intensjoner. Problemet er bare at mengden blir så stor at det ikke lønner seg å skape i dette landet.
Nordtug trakk også frem risikoen arbeidsgiver opplever ved å gi mennesker uten arbeidserfaring en sjanse.
– Skal arbeidsgiveren ta sjansen på en person med tom CV, uten erfaring og referanser, må risikoen være ganske lav. Det vi har hørt her, er at risikoen er høy.
Høyre: – Dette kommer uten en politisk debatt
Amalie Gunnufsen (H), stortingsrepresentant og medlem av Arbeids- og sosialkomiteen, trakk spesielt frem spørsmålet om overtidsbetaling for deltidsansatte.
– Følelsen når vi snakker med særlig små og mellomstore bedrifter som er bekymret for dette, er at dette bare kommer uten at man har sett et behov for det og uten at det har vært en politisk debatt om det. Det er krevende, sa Gunnufsen.
Hun mener dessuten et strengere arbeidslivsregelverk kan gjøre veien inn i jobb vanskeligere.
– Ofte står det ikke mellom innleie eller midlertidighet og en fast, trygg heltidsstilling. Det står mellom innleie eller midlertidighet og ingen jobb i det hele tatt.
Gunnufsen etterlyste derfor mer rom for arbeidsgivere til å prøve ut personer som står utenfor arbeidslivet.
– Det er noe med å løsne litt på skruen for å gi unge, og særlig folk med hull i CV-en, muligheten til i hvert fall å prøve seg i arbeidslivet.
Eldring: – Konklusjonen er ikke riktig
Statssekretær Line Eldring avviste samtidig at utviklingen samlet sett kan beskrives som at reguleringen har gått for langt.
– Her heller man alt mulig oppi gryta og rører rundt, og så kommer man, surprise, surprise, frem til at det reguleres altfor mye og er for lite fleksibilitet. Det betyr ikke at alt er feil, men det betyr i hvert fall at konklusjonen ikke er riktig, sa hun.
Eldring var likevel enig i at risikoen arbeidsgivere opplever når de ansetter personer som står utenfor arbeidsmarkedet, er en reell problemstilling.
– Jeg er enig i at det handler om risiko for arbeidsgiver, og det er forståelig at en del nøler. Derfor er noe av det viktige vi gjør i arbeidsmarkedspolitikken, å senke denne risikoen, blant annet gjennom lønnstilskudd.
– De seriøse kan bli utkonkurrert
Debatten ble åpnet av Vegard Einan, administrerende direktør i NHO Service og Handel, som understreket at hensikten ikke var å sette regulering opp mot et seriøst arbeidsliv.
– Spørsmålet er om vi regulerer så mye at arbeidsgiverne får en større belastning enn de kan håndtere når de skal ansette og skape verdier, og om vi samtidig reduserer fleksibiliteten som arbeidsgiver og arbeidstaker tidligere har kunnet ivareta ute i virksomhetene, sa Einan.
Kårstein Eidem Løvaas, styreleder i NHO Service og Handel og ordstyrer for debatten, oppsummerte et av dilemmaene etter å ha hørt fra bedriftene:
– Litt spissformulert sier dere at de som driver seriøst, blir utkonkurrert av dem som jukser. Det er alvorlig.
Debatten endte uten det kompromisset Løvaas hadde utfordret panelet til å finne.
Men på ett punkt var avstanden mindre enn utgangspunktet kunne tyde på: Både regjeringen, opposisjonen, bedriftene og arbeidslivsekspertene anerkjente behovet for å redusere risikoen ved å ansette mennesker som står utenfor arbeidslivet.
