Bemanningsbransjen: En nøkkel til inkludering og fleksibilitet i arbeidslivet

Publisert

en gjeng ungdom sitter ved siden av hverandre

Foto: Colourbox

Bemanningsbransjen er avgjørende for å sikre norsk næringsliv tilgang på riktig kompetanse – når og der behovet er størst. To nye rapporter fra henholdsvis Ny Analyse og Menon Economics viser betydning bransjen har for inkludering og verdiskaping i samfunnet – og hvordan regjeringens innstramminger i regelverket har virket.

To rapporter, ett budskap: Bemanningsbransjen må med

Menon har undersøkt hvordan innleieinnstrammingene påvirker ulike bransjer, mens Ny Analyse ser på bemanningsbransjens rolle som en bro inn i arbeidslivet – særlig for grupper som ofte faller utenfor. Felles for begge rapportene er at de gjennom intervjuer og spørreundersøkelser gir et tydelig bilde: Innstrammingene utfordrer både fleksibiliteten i arbeidslivet, og muligheten til å gi folk en fot innenfor arbeidslivet.

Les rapporten om bemanningsbransjen som inkluderingsmotor
Les rapporten om effektene for næringslivet

Bemanningsbransjen som integreringsmotor

Rapporten fra Ny Analyse viser at bemanningsbransjen i stor grad bidrar til å få unge, studenter, trygdede og ikke-vestlige innvandrere i jobb. Flere bemanningsledere peker på at innleieforbudet treffer disse gruppene særlig hardt – de har svakere språkkunnskaper, mindre nettverk og kortere arbeidserfaring, og faller lettere utenfor når kampen om jobbene tilspisser seg.

Nøkkelfunn:

  • Nærmere 60 prosent av bemanningsbedriftene svarer at innleiebegrensningene har redusert deres mulighet til å tilby faste stillinger. 
  • 77 prosent mener at innleiebegrensningene har redusert deres evne til å møte kundenes behov for tidsavgrenset arbeidskraft.   
  • Antall innvandrere, inkludert flyktninger, som har hovedjobb i bemanningsbransjen har falt med opptil 26 prosent etter innleierestriksjonene trådte i kraft.   
  • Rundt halvparten av bemanningsbedriftene svarer at innleierestriksjonene har gjort det «mye vanskeligere» å tilby ungdom og studenter, trygdede, og ikke-vestlige innvandrere og flyktninger jobb. 
  • I sum svarer respondentene at de har hjulpet 1307 personer fra utenforskapet inn i jobb i 2022 og langt færre; 805 personer i 2023. 
Bedriftenes behov for fleksibilitet består

Menons rapport viser at fleksibilitet i tilgangen på arbeidskraft fortsatt er et ufravikelig behov for mange bedrifter – spesielt i høysesong, prosjektarbeid og anbud. Innstrammingene utfordrer denne fleksibiliteten og har i flere tilfeller ført til økt bruk av andre midlertidige løsninger. 

Nøkkelfunn:

  • Norsk næringsliv vil fortsatt ha behov for fleksibilitet. 
  • Det rapporteres om økt bruk av midlertidig ansatte. Det er usikkert om de som forsvinner fra bemanningsbransjen får direkte ansettelse i en annen bransje.  
  • Det rapporteres om ulike effekter i de forskjellige næringene som følge av innstrammingene. Det er usikkert hvorvidt reguleringene har fungert etter intensjonen. 
  • Adgangen til å inngå lokale avtaler for å leie inn arbeidskraft har dempet effekten innstrammingene ville kunne ha.  
  • Unntak fra begrensningene bidrar til utydelige løsninger og mulige konkurransevridninger.   

Mann

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt

Bestill et møte med oss

Bestill et møte med oss

Er du medlem og ønsker bedre kontakt, eller vil du høre mer om fordelene ved å være medlem?