Even Hagelien er direktør for bemanningsbransjen i NHO Service og Handel. Foto: Moment Studio
-Innleiebegrensningene gjør det vanskeligere å dekke midlertidige behov med fast ansatte i bemanningsbyråer, og presser i stedet flere over i mer usikre, midlertidige stillinger, skriver Even Hagelien i Dagens Næringsliv i dag.
Innlegget er som følger:
Marte Strøm ved Institutt for samfunnsforskning peker i sin kronikk 27. oktober på paradokset i Stortingets innstramninger av innleie fra bemanningsbransjen:
Reglene forbyr de midlertidige jobbene der arbeidstakeren er mest beskyttet, men tillater de midlertidige jobbene der arbeidstakeren i praksis står mer alene. Strøm viser til at ansatte i bemanningsbransjen normalt er fast ansatt i en forutsigbar stillingsprosent.
I et tilsvar 7. november hevder NITO-advokatene Tone Rogstad Bjellaanes og Kenneth Gundersen at dette ikke stemmer – at ansatte i bemanningsbransjen «svært ofte ikke er fast ansatt».
Det er en påstand uten dekning. Det kan finnes enkelttilfeller der noen feilaktig har vært midlertidig ansatt, men dette kan ikke generaliseres til hele bransjen, det skjer i hele arbeidslivet.
Tvert imot viser Statistisk sentralbyrå at nær åtte av ti ansatte i bemanningsbransjen har faste stillinger etter ordinære regler.
Statistikken fra Statistisk Sentralbyrå viser videre at andelen som har faste stillinger i Bemanningsbransjen er like høy som det man finner i undervisning, helse og pleie- og omsorgssektoren.
FAFO bekrefter det samme i sin rapport om effektene av innstrammingene i innleieregelverket. Andelen som har faste stillinger i Bemanningsbransjen innenfor bygg bransjen ligger også på 8 av 10.
NITO-advokatenes fremstilling gir derfor et feilaktig bilde av hvordan bemanningsbransjen faktisk fungerer.
NHO Service og Handel representerer om lag 80 prosent av den tradisjonelle bemanningsbransjen, målt etter omsetning.
Blant våre medlemsbedrifter er det hovedregel at ansatte har faste kontrakter med garantert lønn basert på stillingsprosent – uavhengig av om de står i oppdrag eller ikke.
Bransjen benytter standardiserte kontrakter, og virksomhetene revideres jevnlig for å sikre at regelverket følges, etter bransjestandard som er strengere enn norsk lov.
Når et oppdrag avsluttes, opphører ikke ansettelsesforholdet.
Derfor er paradokset som Marte Strøm peker på, høyst reelt:
Innleiebegrensningene gjør det vanskeligere å dekke midlertidige behov med fast ansatte i bemanningsbyråer, og presser i stedet flere over i mer usikre, midlertidige stillinger.
Det gagner verken arbeidstakere, virksomheter – eller arbeidslivet som helhet.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?
