Jobber nå døgnet rundt

Etter at ekstremværet Amy traff Sør- og Østlandet med styrtregn, vindkast og oversvømmelser, er skadebegrensningsselskapene i ferd med å ta seg av over 5.500 registrerte skader. Vanninntrenging, takskader og strømrelaterte følgeskader dominerer skadebildet.

– Vi har hatt fullt trykk fra første time. Amy traff bredt og hardt – både næringsbygg, kjøpesentre og eneboliger, sier Trond Svenskerud, adm. dir. i Belfor.

– Våre team har jobbet på skift gjennom helgen for å stabilisere situasjoner og hindre sekundærskader. For mange er det akuttfase-arbeidet som avgjør om verdiene kan reddes, sier han.

Vannfylte kjellere og stormskadde hjem

Teknikere måler fukt bak vegger i butikkfasader, mens andre lag arbeider i vannfylte kjellere og stormskadde hjem, mange steder på Østlandet.

På Sørlandet har vinden felt trær over hus og ført til lekkasjer i eldre takkonstruksjoner. I mange tilfeller er det kombinasjonen av vind og vann som har skapt størst utfordringer.

– Vi ser at klimaendringene gjør hendelsene mer komplekse. Det er ikke lenger bare flom eller bare storm. Det er begge deler samtidig, sier Tom-Vegard Skjerpan, kvalitet og markedsleder i Recover.

– Teknisk sett krever dette en helt annen beredskap på både maskiner og personell. Våre folk må beherske både byggteknikk, fuktteknikk, brann og elektro for å gjøre riktig vurdering raskt, sier han.

Teknologi og fagkompetanse avgjør

Skadebegrensning handler ikke lenger bare om pumper og vifter. Digitale måleinstrumenter, sensorer for luftfukt og materialfukt, og sanntidsrapportering til forsikringsselskapene gjør arbeidet mer presist – og dokumentasjonen mer etterprøvbar.

Målinger dokumenteres digitalt, og prosjektledere kan følge tørkeprosessen time for time på avstand. Flere selskaper benytter nå egne droner og termografiske kameraer for å identifisere lekkasjepunkter uten å rive konstruksjoner.

– Et tidsskille for bransjen

I NHO Service og Handel følger bransjeforeningen Drift og Service utviklingen tett.

– 5.500 skader etter ett uvær viser at vi må tenke samfunnsberedskap, og ikke bare forsikring, sier Jorulf Brøvig Silde, bransjedirektør i NHO Service og Handel

– Skadebegrensningsbransjen er blitt en del av totalberedskapen i Norge. De er blant de første inn etter nødetatene, og jobber for å sikre verdier, helse og infrastruktur. Samtidig viser dette behovet for kompetanse og kapasitet i møte med flere ekstremvær i årene fremover, Jorulf Brøvig Silde.

Økende press på kapasitet

Både Recover og Belfor opplyser at de har hentet inn ekstra mannskap fra andre regioner for å håndtere oppdragstoppen.
– Vi ser at periodene mellom hendelsene blir kortere, sier Trond Svenskerud.

– Der vi tidligere snakket om én stor hendelse i året, får vi nå flere, med større geografisk spredning. Det stiller helt andre krav til planlegging, utstyr og bemanning.

Ifølge forsikringsbransjen kan totalsummen etter Amy passere flere hundre millioner, men tallet på skader forteller bare en del av historien. Flere hundre bygg må følges opp i måneder framover for uttørking, sanering og rehabilitering.

En ny normal

Bransjen peker på at ekstremværet Amy føyer seg inn i rekken av stadig hyppigere hendelser.
– Vi må bygge et system som tåler dette. Det gjelder både beredskapsorganisering og samarbeid mellom offentlig og privat sektor,» sier Silde.

 – Når samfunnet snakker om klimatilpasning, må skadebegrensning være en del av løsningen – ikke bare oppryddingen, slutter han.