Like regler – ulike ressurser

Midt i hjertet av Trondheim ligger en liten frisørsalong. Her holder Siv til og som personalleder har hun ansvar for flere frisører, alle med en stor lidenskap for faget. Men i likhet med mange andre små og mellomstore bedrifter, bruker hun mye tid på det hun kaller "tidstyver" – altså rapporteringskrav og byråkratiske oppgaver som tar tid og ressurser bort fra det som virkelig skaper verdi.

NHOs nye rapport «Norsk konkurransekraft – Veien til vekst» slår fast at hele én av fire bedrifter opplever reguleringer og lovkrav som en betydelig hindring for ekspansjon. Nesten like mange peker på byråkrati og saksbehandlingstider som barrierer.  Til tross for flere digitale forbedringer og tidligere forsøk på forenkling, viser NHOs medlemsundersøkelser at rapporteringsbyrdene i praksis har økt.  SMB’ene bruker 23.000 årsverk, tilsvarende 20 milliarder kroner i årlige kostnader, på rapportering til det offentlige, ifølge en undersøkelse fra NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen.

Vi har tatt en prat med et av våre medlem for å høre hvordan ulike rapporteringskrav påvirker driften til en liten frisørbedrift:

Hvilke tidstyver merker du mest i hverdagen?

– Å drive en liten bedrift betyr at man må ha på seg mange hatter. For å sikre en sunn økonomi jobber jeg selv som frisør, samtidig som jeg bruker mye tid på rapportering, HMS-arbeid, oppfølging av sykefravær, kontakt med verneombud og generelt personalarbeid. Revisjonsarbeidet tar spesielt mye tid, fordi det innebærer en grundig prosess med kvalitetssikring og dokumentasjon – blant annet for å bekrefte varelagerets verdi. Dette er både tidkrevende og kostbart. 

Hvordan påvirker dette verdiskapingen?

– Jeg har drevet salong i over 20 år, og det blir stadig vanskeligere å gå i pluss. Kravene og oppgavene som legges på oss daglige ledere – som egentlig "bare" har frisørutdanning – har økt betydelig. Skjemavelde og byråkrati koster mange arbeidstimer hvert år. Dette er tid og penger som heller kunne vært brukt på å ansette flere, forbedre tjenestene og utvikle salongen. I stedet fører det til stress, bekymringer og søvnløse netter.

– Jeg har nå valgt å sette bort regnskapet til en autorisert regnskapsfører. Det er dyrt, men jeg tør rett og slett ikke å ta sjansen på å gjøre feil. Dessverre koster det ofte like mye for små bedrifter som for store – selv om vi har langt færre ressurser.

Har du noen forslag til løsninger?

– Ja, jeg tror det er mye som kan forenkles – uten at det fører til økte kostnader og merarbeid for oss småbedriftseiere. For eksempel burde kravene rundt verneombud kunne tilpasses bedre. I små bedrifter bør ikke dette være så omfattende og dyrt som det er i dag. Det finnes definitivt enklere og rimeligere måter å gjøre det på.

Jeg mener også at dagens grensen på 6 millioner kroner for revisjonsplikt bør heves. Den bør altså justeres etter størrelsen på bedriften.

Se kronikken "Forenkling er nøkkelen til fremtidens konkurransekraft"