Bærekraft er et viktig område for handelen. Bransjen stilles ofte til ansvar når det kommer til både sosial bærekraft og miljø. Dette er et ansvar bransjen tar på alvor, og NHO Service og Handel skal være en sterk og tydelig støttespiller i våre medlemmers arbeid.
Handel i NHO Service og Handel har definerte områder som vies særlig oppmerksomhet i samarbeid med våre våre medlemmer.
Å få forbrukerne til å intuitivt velge grønne produkter, er en stor utfordring i handelen. Det må en atferdsendring til, noe som fordrer forståelse og kunnskap om produktene. Forbrukerne må samtidig ha innsikt i konsekvenser av egne valg, slik at de utvikler et bevisst forhold til å ta grønne valg.
Flere aktører har satset tungt og tilbyr grønne produkter. Dette kan eksempelvis være i form av ombruk, resirkulerte produkter eller bærekraftig produksjon, Samtidig erfarer mange at kundene velger bort disse produktene. Slik situasjonen er i dag, både med tanke på politikk og tilgang på kvalifisert arbeidskraft og produksjonsmetoder, får grønne produkter en noe høyere prislapp enn øvrige produkter. Når forbrukeren velger ut fra lommeboken, blir det vanskelig å videreutvikle lønnsomme, grønne forretningsmodeller og muligheter.
Kun de største aktørene, som har anledning til å investere i lite lønnsomme initiativer, kan utvikle og investere i grønne løsninger. I fremtiden i vil behovet for lønnsomhet komme også på de grønne løsningene.
Handel i NHO Service og Handel, ønsker å forenkle det grønne valg blant forbrukerne. Dette mener vi at kan gjøres på flere måter.
I tillegg til bevisst utstilling og nudging fra handelsaktørene selv, er det også nødvendig å se på andre virkemidler. Eksempelvis bør bevisstgjøring rundt bærekraftige valg og konsekvenser, inn som en del av undervisningen i skolen. Videre kan det være nyttig å legge avgifter på de mindre bærekraftige alternativene, samt å benytte bærekraftig merking.
Handel i NHO Service og Handel, arbeider for å gi et kraftig og hurtig løft til bærekraftig forbrukeratferd innen kort tid.
Et viktig grep for å skape en mer bærekraftig handel, er å gi produktene lengre levetid. I dag er det likevel merverdiavgift på reparasjoner og vedlikehold av produkter. Dette bidrar til at reparasjoner og vedlikehold koster (nesten) like mye som å kjøpe nytt, og for forbrukerne er det i mange tilfeller både billigere og enklere å kjøpe nytt, heller enn å reparere det de allerede har. Dette gjelder et bredt spekter av produkter, fra telefon og vaskemaskin, telt og sykkel, til sko og klær.
Det er også moms på varer som er samlet inn og selges ut igjen, altså på ombruksprodukter. Dette er produkter det allerede er betalt moms på da de ble solgt første gang. Moms på ombruksvarer er dermed dobbel innbetaling av moms til staten, på en og samme vare.
Moms på salg av ombruksprodukter bidrar til en høyere utsalgspris enn nødvendig. Prisen er også med på å påvirke forbrukernes valg.
I tillegg er det uttaksmoms på varer som doneres fra handelsaktører til eksempelvis Kirkens Bymisjon for klargjøring og ombruk. Om bedriften velger å destruere varen, derimot, settes verdien til null og man trenger ikke å betale uttaksmoms. Det er altså dyrere for en aktør å donere sine overskuddsvarer enn å destruere dem.
Skal vi få fart på reparasjonsøkonomien og samtidig endre forbrukernes handlingsmønster, er det å fjerne moms på reparasjoner, vedlikehold og ombruksvarer, samt å fjerne uttaksmoms, viktige grep.
Det er viktig at Norge sitt regelverk og sine rammer sammenfaller med EU. Å ha et særnorsk regelverk vil være til ulempe for handelen.
Handelen er i stor grad internasjonal. Dette gjelder hele verdikjeden, fra produksjon til distribusjon. Også der produksjonen foregår i Norge finner du internasjonale innsatsfaktorer som muliggjør produksjonen. Derfor er det avgjørende at virkemidlene som benyttes har et internasjonalt nedslagsfelt, også på norsk jord.
For at sirkulærøkonomien skal ha reell effekt, trenger vi harmonisering, standardisering og et felles språk. Ellers blir det raskt bare gode intensjoner. Vi trenger et felles utgangspunkt og en ensartet oppfattelse av kvalitet tilknyttet bærekraft, samt hvordan vi måler dette.
Dersom Norge ikke harmoniserer med EU, vil mange bedrifter ha et behov for å "oversette" og utarbeide det norske regelverket. Dette krever ekstra administrasjon og kostnader, samt tilpasninger i produksjon, drift og rutiner.
Å være tydelig og fremstå troverdig ut mot forbrukeren, er et annet viktig poeng. Uten en ensartet oppfattelse av hva kvalitet innen sirkulærøkonomi og sosial bærekraft er, blir det vanskelig for forbrukeren å kjenne igjen hva som faktisk er kvalitet og seriøsitet. Egenutviklede "code of conduct", hvor virksomheter selv verifiserer kvaliteten på sitt bærekraftarbeid, har lavere troverdighet enn godkjenning fra anerkjente tredjepartsverifikatorer. Dette gjelder også der produktet eller virksomheten i seg selv er førsteklasses i et bærekraftperspektiv. Forbrukerne kan i tillegg bli forvirret når mange bedrifter operer med forskjellige, egenutviklede merkeordninger for å bekrefte bærekraftige produkter.
I den internasjonale standardiseringsorganisasjonen ISO pågår det nå et omfattende arbeid knyttet til sirkulærøkonomi. Over 400 eksperter fra 84 land og en rekke internasjonale organisasjoner, deltar i prosessen. Blant standardene finner man ISO 59020, som er en metode for å kunne måle sirkularitet, og ISO 59040 som beskriver en metodikk for vurdering av sirkularitet i produkter.
Det er ingen tvil om at det eksisterer et behov for slike standarder, men det uttrykkes også bekymring for at standardene som nå utvikles eller nyttes av EU blir i overkant detaljerte og tidkrevende. Det kan føre til en byråkratisering. Handelen opererer i et sterkt konkurransepreget og prisutsatt marked som holder et høyt tempo, og vi må sikre at gode løsninger for sertifisering også blir praktiske å benytte for aktørene. Midler og innsats må kunne settes inn uten at kvaliteten forringes.
Brukthandelloven er 23 år gammel og utformet i en tid som ikke representerer dagens og morgendagens forretningsmodeller, behov og utvikling innen handelen.
Med bedre tilretteleggelse kan flere forretningsmodeller utvikles, som igjen gjør det enklere med gjenbruk og ombruk. I dag er det kun tre prosent av produktene som gjenbrukes. Å kjøpe brukt bør bli like vanlig og enkelt som å kjøpe nytt.
Lovverk og praksis må forenkle, digitalisere og modernisere bedriftenes dokumentasjonsbyrde. Endringene må sikre at gründere og andre aktører i handelen opplever det formålstjenlig og lønnsomt å velge brukthandel som en del av sin forretningsløsning. Slik det er per i dag, er tidsbruken uforholdsmessig og kravene omstendelige og byråkratiske.
Formålet med og rammer for lovverket bør bestå for å sikre at brukthandelen også i fremtiden er lovlig og uten tilrettelegging for kriminell virksomhet. For at det skal bli tilstrekkelig lønnsomt og effektivt, må man imidlertid endre reglene om:
Mange av våre medlemmer er i en fase der de bytter ut kjøretøy med fossilt drivstoff, til bio- eller elektriske kjøretøy. Dette gjelder både personbiler, varebiler og trailere. Dette gjør de for å være mer miljøvennlige og bærekraftige.
Imidlertid erfarer våre medlemmer at den største barrieren for en grønn bilpark er mangelfull lade- og fylleinfrastruktur i Norge. Gjennom Grønt Landtransportprogram (GLP) som NHO Service og Handel deltar i, er målet 50 % reduksjon av CO2-utslipp fra næringstransport innen 2030. Et viktig tiltak for å innfri målet er å øke både lade- og fylle-infrastruktur for næringstransport i hele Norge i god tid innen 2030.
NHOSH og Handel deltar aktivt i Grensehandelsalliansen, der en av målsetningene er å redusere den unødvendige biltrafikken som resulterer av shoppingturer til Sverige. NHO har estimert et årlig CO2-utslipp på om lag 50 000 tonn CO2 basert på grensehandelens nivå i 2019. Ved nedstengningen under pandemien gikk denne trafikken omtrent til null. Dette viser at incentiver for videre innføring av elbiler i persontrafikken også er viktig fremover.
I offentlige anbud er vektlegging av bærekraft ofte angitt som kriterium. Våre medlemmer erfarer likevel området ikke alltid vektlegges slik det fremkommer i anbudet, og at pris blir det tellende kriteriet. Handel mener at bærekraft i verdikjeden alltid må etterleves og håndheves ved offentlige anskaffelser. Dette er vel så viktig ved korte oppdrag av mindre karakter, som store, langsiktige oppdrag. Bærekraft må inn som et krav, og med en gitt vektet andel.
NHO har i mange år jobbet for at offentlige innkjøp, som utgjør over 600 milliarder NOK årlig, skal bidra til et seriøst arbeidsliv som også ivaretar bærekraft, der både små og store virksomheter kan vinne anbud, Pris må ikke være eneste og avgjørende kriterium.
Mange forbrukere, småbarnsforeldre som pensjonister, trenger ulike tjenester i hjemmet sitt. Dette kan være bistand til montering og klargjøring av hus- og hjemartikler som spenner bredt fra pc og TV, til reoler, persienner og gressklippere. I dag er det moms på disse tjenestene. Det gjør at mange forbrukere velger å ikke benytte bistand til oppdrag i hjemmet, eller de leier inn bistand svart.
Vi erfarer et stort vekstpotensial innen tjenester i hjemmet, og at dagens manglende incentiver bidrar til å holde denne andelen av tjenester på et lavt nivå. Handel arbeider derfor for momsfritak på tjenester i hjemmet, slik man har i en rekke andre europeiske land, som eksempelvis Sverige.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?