Europaparlamentet og Rådet vedtok den 19. oktober 2022 forordning om digitale tjenester (Digital Services Act (DSA)). Rettsakten er en del av Europakommisjonens såkalte flaggskipsinitiativer, og har til formål å bidra til å styrke det indre marked ved å modernisere og presisere internettbaserte plattformers plikter når det gjelder å fjerne ulovlig innhold, og adressere nye problemsstillinger som har fremkommet i forbindelse med plattformøkonomien. Forordningen inneholder regulering av dagens internettbaserte tjenester og plattformer, i tillegg til at det oppdaterer deler av gjeldende ehandelsdirektiv.
DSA skal fylle det juridiske «tomrommet» og erstatte dagens praksis der plattformeierne selv regulerer hvilke innhold som tolereres. Reguleringen tar sikte på å gi større demokratisk kontroll og tilsyn med plattformene, og redusere risiko for manipulasjon og ulovlig innhold. Målet er å sikre et tryggere internett for forbrukerne, med mer åpne, gjennomsiktige og pålitelige plattformer. Nasjonale tilsynsmyndigheter skal få mer innsyn i hvordan selskapene opererer og i hvordan de bruker og behandler data og risiko. Reguleringen inkluderer blant annet et nytt forbud mot såkalt «dark patterns», eller manipulativt design. Det skal hindre at selskaper gjennom utforming av nettsider skal kunne lure folk til å samtykke til noe de egentlig ikke vil. Reguleringen innebærer også en innstramming i adferdsbasert markedsføring da det vil være et forbud mot målretting av reklame mot barn og unge. I tillegg blir det forbudt å drive målrettet reklame basert på sensitive opplysninger, for eksempel opplysninger om legning, etnisitet og religion.
Forordningen tar også sikte på å sikre like markedsvilkår for plattformtilbyderne. Etablering av felleseuropeiske regler skal hindre den fragmenterte lovgivningen som er under utvikling i ulike europeiske land, og gi like konkurransevilkår.
Forordningen inneholder krav som skal bidra til å motvirke ulovlig innhold på nett. Pliktene er differensiert etter type tjeneste og plattformenes størrelse, og gjelder også for digitale tjenester som kommer fra tredjeland dersom de retter seg mot europeiske brukere. Reguleringen innebærer at internettbaserte plattformer og særlig svært store internettbaserte plattformer pålegges en rekke krav. Herunder plikter om å innføre mekanismer som kan effektivisere anmeldelse og fjerning av ulovlig innhold, og gi en begrunnelse til brukeren om hvorfor noe fjernes, gi klageadgang, rapporteringskrav om hvor mye innhold som er blitt fjernet og redigert og sikre at selgere på nett kan spores på handelsplattformer. De største internettbaserte plattformene skal dessuten utarbeide risikovurderinger ifm. systemiske trusler mot samfunnet, og dele data med myndigheter og forskere.
I tillegg foreslås et styrket samarbeid mellom medlemsstatenes tilsynsmyndigheter, bl.a. ved forslag om å opprette nasjonale uavhengige koordinatorer for digitale tjenester som skal koordinere nasjonalt, og med tilsvarende myndigheter i andre medlemsstater og med Kommisjonen. Koordinatoren for digitale tjenester skal blant annet ha sanksjonsmuligheter overfor plattformselskapene, herunder kompetanse til å pålegge overtredelsesgebyr opp til seks prosent av årlig omsetning for tjenestetilbyderne. Det foreslås dessuten at Kommisjonen også skal ha kompetanse til å foreta en rekke inngrep rettet mot de største plattformselskapene, herunder at de kan be om opplysninger, innhente uttalelser, gjennomføre stedlig kontroll og pålegge overtredelsesgebyr. Det samme skal de nasjonale koordinatorene for digitale tjenester kunne gjøre.