Kutt i sukkeravgift demper grensehandel

Enighet mellom Fremskrittspartiet og regjeringspartiene om å reversere økningen av avgiften på alkoholfrie drikkevarer betyr at stortingsflertallet har tatt et første skritt for å dempe den rekordhøye grensehandelen i Sverige.

Norge hadde før 2017 en av de høyeste avgiftene på alkoholfrie drikkevarer i Europa. I budsjettforliket om 2018 ble de daværende regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre enige om å øke avgiften med 40 prosent med fem ukers varsel. Brus er en av de viktige lokkevarene for grensehandelen mellom Norge og Sverige, og på ti år er brusens andel av grensehandelen nesten fordoblet. I samme periode har grensehandelen økt kraftig, og utgjorde 16 milliarder kroner i 2016.

Trolig vil ni av ti forbrukere gjenoppta grensehandelen så snart det igjen blir mulig. De avgiftsbelagte varene i Norge er de viktigste driverne av grensehandelen. Derfor er avgiftslettelsen viktig.

Bakgrunn:

Sverige har lavere særavgifter på alkohol, snus og tobakk og lavere merverdiavgift på mat- og drikkevarer, og har ikke særavgifter på sjokolade- og sukkervarer og alkoholfrie drikkevarer, slik Norge har. Den norske avgiften på alkoholfrie drikkevarer ble opprinnelig innført i 1924. Selv om avgiften ofte omtales som en helsemotivert sukkeravgift, omfatter avgiften en rekke alkoholfrie drikkevarer med og uten tilsatt sukker. Formålet med avgiften er å gi staten inntekter.

Handel og Kontor i Norge, Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund, NHO Service og Handel, Virke Handel og NHO Mat og Drikke står bak etableringen av Grensehandelsalliansen. Alliansen er dannet på bakgrunn av den alvorlige situasjonen verdikjeden for mat og drikke og handelen står overfor.