Samlet inn 260 tonn havarerte båter

Nyhet, Næringspolitikk, Handel

Publisert

båt

Vrak i Frognerkilen i Oslo. (Foto: Baard Fiksdal)

Med midler fra Handelens Miljøfond samlet Kambo Marina inn store mengder utgåtte båter i høst. De ber nå om at det etableres et båtregister og en innsamlingsordning for store båter.

- Båter som blir etterlatt på sjøen er et enormt problem, også for plast i havet. Flesteparten av dagens båter har store plastskrog, med andre ord er de laget av materialer som aldri forsvinner, sier Terje Eckhoff, prosjektforvalter i Handelens Miljøfond. Fondet støttet i 2020 et prosjekt der Kambo Marina jobber med berging av båter, og samler inn forlatte båter, uten kostnad for båteier.

- Tilbudet har vært veldig populært, telefonen har ringt omtrent uten stopp. Det har vært et massivt trykk om å hente flere båter, sier Ketil Svelland, daglig leder i Kambo Marina.

Overvekt av store båter

Vrakbåtinnsamlerne ble overrasket over størrelsen på båtene de samlet inn.

- Vi trodde vi skulle samle inn joller og kajakker, men det viste seg at flertallet av båtene var store båter. Vi hadde sett for oss å hente 90 tonn båt, og det ble nesten tre ganger så mye. Snittvekten på båtene har vært hele 1,3 tonn, sier Svelland.

- Og disse båtene ble samlet inn kun i indre Oslofjord. Det sier oss at det må finnes veldig mange tonn utrangerte plastbåter under overflaten langs hele den norske kystlinja. Vi har bare sett en liten flik av dette plastproblemet, sier Eckhoff.

Begrensede innleveringsordninger

I dag finnes det få gode løsninger for å kvitte seg med utgåtte båter.
- Det som typisk skjer er at båtene etterlates på bortgjemte strender der de kan bli liggende en god stund før de blir tatt av bølgene og dratt ut på vannet, der de til slutt synker. Det er langt flere båtvrak som ligger på havets bunn enn vi aner, sier Svelland.
I 2017 kom det på plass en ordning der båteiere som vil kvitte seg med båten kan levere den mot å få utbetalt 1000 kr i pant. Men denne ordningen har sine begrensninger.

- Båten kan ikke veie mer enn tre tonn, så de større båtene blir ikke fanget opp av denne løsningen. De er også vanskeligere, og mer kostbare å flytte på. Småbåtene klarer folk derimot å flytte på selv, det får de på hengeren. Sånn sett er det kanskje ikke så overraskende at vi har hentet inn mange store båter i høst, sier Svelland.

- Ingen hvilepute

Svelland mener to tiltak vil ha en åpenbar effekt på mengden forlatte båter.

- I dag er det ingen ordninger som favner de store båtene, det må på plass. I tillegg mangler vi et båtregister, noe som gjør det vanskelig å stille båteierne til ansvar for forlatte båter, og noe som gjør vår jobb vanskeligere. Vi kan ikke hente en forlatt båt uten å få en bekreftelse av eier. Og uten et båtregister får vi ikke sjekket med eier om det er greit at den hentes. Det gjør at båtvrakene gjerne blir liggende unødvendig lenge i naturen, sier Svelland.

- Kambo Marina gjør en kjempeviktig jobb som vi er glade for å kunne støtte, men det er helt klart at systemet svikter når det finnes så mange utgåtte båter forlatt i norsk natur. Det haster å få på plass bedre løsninger for dette, avslutter Eckhoff.

Om prosjektet
  • Kambo Marina jobber med berging av båter og utstyr eller heving av sunkne gjenstander.
  • Båtene ble hentet i et prosjekt støttet av Handelens Miljøfond. Fra midten av juni og frem til 1. november i 2020 har Kambo Marina samlet inn totalt 207 båter på totalt 260 tonn med båtvrak fra Oslofjorden.
  • Båtene de henter er båter som har ligget i fjæra, stått på en bukk og smuldret opp på land. Hverken båter som er hevet opp fra havet eller båter som er levert på anlegget var inkludert i dette prosjektet.
  • Handelens Miljøfond har støttet prosjektet med 1 070 000 kroner.

Fant du det du lette etter?

Fant du det du lette etter?

Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?

Takk for kommentaren!

Kommentar sendt