Brukthandelloven: Hva er nødvendig?

Næringslivet, fagbevegelsen og miljøbevegelsen har gått sammen om et felles krav til regjeringen, der de forlanger fortgang i arbeidet med å endre den utdaterte brukthandelloven. Målet er å legge til rette for sirkulærøkonomi i samfunnet, altså gjøre det enklere å drive med ombruk, reparasjon og utlån.

Nylig inviterte Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) til et innspillsmøte, der Linda Vist, bransjedirektør for handel, var NHO Service og Handels delegasjon.

–  Møtet med NFD var svært positivt, og jeg opplevde bred enighet om behovet for endring. Vi ser lys i enden av tunnelen, uttaler hun.

Hun påpeker at det er for tidlig å si om brukthandelloven vil falle bort eller om den blir kraftig revidert, men unødvendig regulering må uansett avvikles. Det er Vist soleklar på.

Hun fremmet NHO Service og Handels minstekrav til endring i selve møtet, samt sendte disse over skriftlig i etterkant. Her løftet hun også frem viktige aspekter som bør vurderes før endringer gjennomføres.

Kort oppsummert har NHO Service og Handel gitt følgende innspill:

• Ordinære bruksgjenstander uten høy verdi dominerer dagens bruktsalg. Slike varer bør det ikke være et behov for å regulere. Det meste av dette omsettes privat, og reguleres derfor av straffeloven, ikke brukthandelloven.
  
  
• Klær og utstyr som doneres gir ingen personlig økonomisk vinning og har dermed ikke behov for å reguleres. Det samme gjelder eget sortiment med produkter som kjøpes eller doneres tilbake.
  
  
• Bortfall av MVA er et viktig virkemiddel for å få fart på brukthandelen.
  
  
• Det kan være behov for å regulere visse typer verdigjenstander, uten at vi har en klar oppfatning av hva som i dag er nødvendig å regulere. Det kom opp ulike alternativer som ble diskutert gjennom møtet, og det vi ser er at ulike former for regulering har ulike utfordringer:
  
  • Nace-koder: det er frivillig å velge hvilken nace-kode du ønsker for ditt firma, og det er ingen systematikk i oppdatering om type virksomhet skulle endre seg gjennom årenes løp.
  • Bransjer: Dersom det vurderes å regulere en bestemt bransje, må dette ikke bidra til mistenkeliggjøring av velrenommerte og anerkjente bedrifter.
  • Produkter: Her må man vurdere hvor eventuelt grensene for produkter skal gå og hvor bredt eller smalt dette skal omtales. Type produkter som er relevant vil også endre seg over tid. Det fremkommer også i den svenske lovgivningen.
  • Beløp: Dette alternativet er det eneste som er bransjenøytralt. Imidlertid kan det være vanskelig å beregne dagens verdi på et produkt. Det er også vanskelig å finne riktig nivå på grensene her for når et slikt krav skal tre inn, men det bør være så høyt at de ordinære bruksgjenstandene som i dag er vanlige i bruktbutikker faller utenfor.
  • Det er nødvendig at det finnes et regelverk tilknyttet heleri, også for fremtidige, ukjente omsetningsmåter. Lovverket bør også ha større nytteverdi enn byrde å etterleve. Straffeloven levner ingen tvil om at heleri er straffbart, men for å ha forebyggende effekt for heleri er det påpekt fra våre medlemmer at denne type saker må prioriteres sterkere.