Foto: Colourbox.com
Veileder tilknyttet forskriften om markedsføringsforbud mot visse næringsmidler rettet mot barn, er nå publisert på Helsedirektoratets hjemmesider. Handel har fulgt saken gjennom våren og kritisert forskriften for å være vanskelig å etterleve i praksis.
Forskriften om markedsføringsforbud mot visse næringsmidler rettet mot barn, ble vedtatt 25. april 2025, og bestemmelsene trer i kraft 25. oktober 2025.
Frem til 1. oktober 2025 åpner Helsedirektoratet for innsending av merknader til veilederen ved behov for tydeliggjøring og ytterligere presiseringer. Innspill kan deles med bransjedirektør Handel i NHO Service og Handel, Linda Vist eller via denne linken hos Helsedirektoratet. Handel i NHO Service og Handel vil nå bruke tid på å sette oss inn i veilederen, og over sommeren ta initiativ til koordinering av innspill fra medlemsbedrifter.
Den nye veilederen, og også forskriften, kan leses i sin helhet her:
Markedsføringsforbud mot visse næringsmidler til barn - Helsedirektoratet
Handel har fulgt saken gjennom våren og delt våre synspunkt gjennom høringsarbeidet. Vi har gjennom høringene kritisert forskriften for å være uklar på flere punkter og vanskelig for bedrifter å etterleve i praksis.
Nedenfor gjengis vårt høringsinnspill:
NHO Service og Handel er bekymret for at samme tilsynsorgan – Helsedirektoratet – både skal avdekke, etterforske og sanksjonere brudd. Dette kan svekke rettssikkerheten, og vi støtter Advokatforeningens forslag om at retningslinjene må understreke at administrative bøter kun bør brukes ved klare og gjentatte brudd.
Forskriften forutsetter at næringslivet selv skal foreta helhetsvurderinger av om markedsføring er “særlig rettet mot barn”. Uten en praktisk og tydelig veileder med eksempler vil dette være krevende, og øker risikoen for ulik praksis og usikkerhet. Vi peker spesielt på behovet for presise definisjoner av begreper som:
Disse formuleringene må konkretiseres i rundskrivet for å gi virksomhetene forutsigbarhet og sikre likebehandling.
Flere sentrale begreper i forskriften er åpne for tolkning. Uklare begreper gjør vanskelig å etterleve reglene, og når brudd på regelverket kan utløse betydelige sanksjoner, er det sentralt at det er entydig tolkningsrammer.
Forskriften definerer barn som personer under 18 år. Dette er problematisk – det er stor forskjell på hvordan en 7-åring og en 17-åring viser kritisk sans og evne til å vurdere kommersielle budskap. Samtidig blir det i praksis krevende å trekke tydelige grenser mellom markedsføring rettet mot unge og voksne. Vi mener det er et behov for et tydelig skille mellom barn og ungdom. Vi har notert at Justis- og beredskapsdepartementet også har vært kritiske og blant annet uttalt at den foreslåtte 18-årsgrensen er et totalforbud også overfor voksne, se her
Et annet paradoks er at sunnere alternativer, som syltetøy med lavt sukkerinnhold, også kan bli rammet av forbudet, siden produktkategorien i seg selv omfattes.
Vi fremhever også at Regelrådet er kritiske blant annet fordi forskriften ikke er tilstrekkelig utredet med tanke på effekt for næringslivet.
En betydelig andel av eksponeringen barn utsettes for kommer fra utenlandske aktører. Forskriften vil derfor ramme norske aktører uforholdsmessig hardt, og kan skape konkurransevridning. I tillegg må det sikres at forskriften harmonerer med matkasteloven, slik at rabatter på datonære varer fortsatt kan kommuniseres lovlig.
Et sentralt spørsmål i forskriften gjelder hvordan unntaksbestemmelsene i § 5 skal forstås og praktiseres. For det første er det uklart hva som omfattes av begrepet «ideelle formål» i bokstav a – og hvordan dette skal avgrenses i praksis. Videre reiser bokstav b spørsmål om skillet mellom tillatt bruk av sponsors generelle navn og varemerker – og den type merkevarebruk som faller inn under forbudet fordi det refererer til produkter omfattet av vedlegg I i forskriften. For eksempel kan det være uklart om det er tillatt å bruke et varemerke med visuelle kjennetegn som farger, figurer eller typografi som minner om et spesifikt produkt, eller om det er lov å benytte et merkenavn som har en tydelig assosiasjon til produkter i vedlegg I.
Slike uklarheter gjør det krevende for virksomheter å vite hvor grensene går, og understreker behovet for tydelige retningslinjer i veilederen. Vi er bekymret for konsekvensene som forslagene vil kunne ha for sponsing av idrettslag, frivilligheten, bedrifter og organisasjoner.
Selvregulering gjennom Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) har fungert godt. Det er uheldig å skrote en ordning som både har vært effektiv og nyansert. Vi er positive til tiltak som styrker barns helse og reduserer usunn påvirkning – men det må skje på en måte som er forutsigbar, rettssikker og gjennomførbar i praksis.
Det er helt avgjørende at det etableres en veiledningsperiode fri for sanksjoner før regelverket håndheves. Virksomhetene må få tid og anledning til å tilpasse systemer, rutiner og markedsføringsmateriell, og perioden må benyttes til opplæring og dialog med tilsynsmyndighet. Perioden må følges av en grundig evaluering, slik at uklarheter kan ryddes av veien før sanksjoner innføres.
Vi har fått flere henvendelser fra medlemsbedrifter som etterspør praktisk opplæring, korte kurs og tydelige kontaktpunkter hos Helsedirektoratet i oppstartsfasen. Vi anbefaler at dette prioriteres.
Fortell oss hva du leter etter og gi oss dine innspill! Hvis du oppgir e-post, kan vi kontakte deg ved behov. Vi kan dessverre ikke besvare alle henvendelser, men din tilbakemelding hjelper oss å gjøre nettstedet bedre.
