EU-forslag om å skjerpe ansvaret for netthandelsplattformer

EU beveger seg nå i retning av et tydeligere og strengere regelverk for netthandelsplattformer. Forslaget, som løftes frem i arbeidet med en kommende produktlovgivning (“EU Product Act”), kan få betydelige konsekvenser om det blir gjennomført– også for norsk handelsnæring. NHO Brussel deltar aktivt i dette arbeidet som nå pågår, og det ventes at saken legges frem i september i år.  

Bakgrunnen er den kraftige veksten i import av småpakker fra markedsplasser i tredjeland. Samtidig avdekkes fremdeles omfattende regelbrudd knyttet til produktsikkerhet og etterlevelse. 

Økende politisk press i EU 

Embedsverket i EU tar nå til orde for et prinsipielt skifte: Netthandelsplattformer bør få et langt større ansvar for produktene som selges via deres plattformer. 

Det pekes særlig på at dagens system ikke gir sterke nok insentiver til å sikre trygge og lovlige produkter. Et av de mest kontroversielle forslagene er å gjøre toppledere personlig ansvarlige ved brudd på regelverket. 

Dette markerer en tydelig skjerping sammenlignet med dagens regulering under Digital Services Act, hvor plattformer i hovedsak regnes som formidlere – og dermed ikke direkte ansvarlige for innhold eller produkter. 

Et massivt volum – og høy risiko 

Tall fra EU-kommisjonen illustrerer omfanget av utfordringen: 

• 5,8 milliarder småpakker inn i EU årlig  
• Rundt 150 millioner pakker hver dag  
• Betydelig andel bryter regelverket  

Særlig bekymringsfullt er funnene innen enkelte produktkategorier hvor opptil 65 % av kosmetikkprodukter ikke er i samsvar med regelverket  og 63 % av kosttilskudd bryter gjeldende krav. 

Ifølge embetsverket i EU-systemet viser dette at dagens kontrollregime ikke er tilstrekkelig tilpasset volumet og kompleksiteten i global netthandel. 

Forslag om å klassifisere netthandelsplattformer som såkalte «økonomiske aktører» 

Det innebærer i praksis: 

• Direkte ansvar for produktsikkerhet  
• Plikt til å sikre at varer oppfyller EU-krav før salg  
• Mulig juridisk ansvar ved regelbrudd  

Dette utfordrer dagens rammeverk i DSA, hvor plattformer ikke har et slikt ansvar. Det argumenteres derfor å endre også DSA for å få regelverkene til å henge sammen. 

Betydning for norsk handelsnæring 

Selv om regelverket utvikles i EU, vil det være EØS-relevant og dermed få direkte betydning for Norge. For norsk handelsnæring er dette en utvikling med flere potensielle gevinster: 

Mer rettferdig konkurranse: Norske aktører er underlagt strenge krav til produktsikkerhet, dokumentasjon og avgifter. Når utenlandske plattformer i praksis kan omgå deler av dette, skapes en skjev konkurransesituasjon. Økt ansvar for plattformene vil kunne bidra til å jevne ut konkurransevilkårene. 

Bedre forbrukerbeskyttelse: Høy andel regelbrudd, særlig innen kosmetikk og kosttilskudd, representerer en reell risiko for forbrukerne. Et tydeligere ansvar hos plattformene kan styrke tilliten til netthandel generelt. 

Redusert grenseproblematikk: Dagens volum av småpakker utfordrer toll- og kontrollsystemene. Dersom plattformene i større grad må sikre etterlevelse før varene sendes, kan dette redusere presset på nasjonale kontrollmyndigheter. 

Veien videre 

Forslaget er fortsatt under utvikling, og flere sentrale spørsmål gjenstår i tillegg: 

• Hvordan skal ansvaret avgrenses juridisk?  
• Skal det gjelde også bruktmarkedsplasser?  
• Hvordan harmonisere med eksisterende regelverk som DSA?  

Det er likevel tydelig at EU beveger seg mot en strengere regulering av global netthandel. 

For norsk handelsnæring representerer dette et viktig veiskille. En styrking av plattformansvaret vil kunne bidra til mer like konkurransevilkår, bedre forbrukersikkerhet og et mer bærekraftig handelsregime. 

Samtidig vil det være avgjørende at regelverket utformes på en måte som: 

• Er praktisk gjennomførbart  
• Ikke skaper unødig byråkrati  
• Treffer de aktørene som faktisk utgjør risikoen