Lik regulering for lik virksomhet – også for internasjonale nettaktører
Foto: Colourbox.com
Lik regulering for lik virksomhet – også for internasjonale nettaktører. Vi må kreve det samme av alle tekstilselgere.
Foto: Colourbox.com
Lik regulering for lik virksomhet – også for internasjonale nettaktører. Vi må kreve det samme av alle tekstilselgere.
Kronikk av Linda Vist, direktør for handel i NHO Service og Handel
Norske handelsvirksomheter er klare til å ta ansvar for mer bærekraftige tekstilstrømmer. Men ansvaret må deles likt. Når produsentansvaret for tekstil nå er på trappene, stiller våre medlemmer seg bak behovet for økt innsikt, rapportering og mer ansvarlig håndtering av tekstil i et livssyklusperspektiv. Dette er et viktig grep for å sikre en sirkulær økonomi med lavere miljøbelastning. Men for at ordningen skal fungere etter hensikten, må den også omfatte de utenlandske aktørene som selger tekstiler direkte til norske forbrukere – via internasjonale digitale plattformer.
Det norske tekstilmarkedet er i rask endring. En stadig større andel av handelen skjer direkte fra utenlandske netthandelsplattformer. Forbrukerne lar seg friste av lave priser, aggressiv markedsføring og tilbud om rask levering rett på døra. Bak denne modellen skjuler det seg ofte produkter med kort levetid og ukjent opprinnelse – uten at det følger noe ansvar etter produktet er solgt.
Våre medlemmer investerer i bærekraftige løsninger, forbedrer egne leverandørkjeder, og forbereder seg på ytterligere nye rapporteringskrav og kostnader som følge av det kommende produsentansvaret. Men konkurrenter slipper så langt unna.
For at produsentansvaret skal ha ønsket effekt, må det gjelde alle som setter tekstiler på det norske markedet – uavhengig av hvor de er etablert. Prinsippet må være klart: Selger du til norske forbrukere, må du følge norske regler. Alt annet er konkurransevridende og uthuler tilliten til regelverket. Internasjonal netthandel nevnes med en setning i utkast til høringsnotat, men er et så viktig punkt at det må presiseres og utdypes slik at det ikke er noen tvil om at de omfattes av produsentansvar ved salg til Norge, selv om de ikke har et norsk firma eller ansatte i Norge.
Det handler ikke bare om miljø. Det handler også om rettferdig konkurranse for våre norske handelsvirksomheter. Når norske virksomheter møter strenge krav til bærekraft, rapportering og ansvarlighet, må vi sikre at utenlandske aktører ikke får en ufortjent fordel gjennom fravær av regulering. Det er ikke bærekraftig handel – det er skjev konkurranse.
Hvis vi skal få til en reell overgang til sirkulær økonomi, må alle bidra. Da må også internasjonale nettplattformer ta sin del av ansvaret.
Gi oss gjerne en kommentar i tillegg - hvordan kan vi forbedre oss?